Konjunkturbarometeret er en undersøkelse som gjennomføres fire ganger i året. SSB spør et utvalg på over 800 bedrifter om hvordan den faktiske utviklingen har vært det siste kvartalet sammenliknet med kvartalet før på en rekke økonomiske variabler.

I tillegg skal bedriftene rapportere forventet utvikling i disse variablene det neste kvartalet sammenliknet med siste kvartal. Man spør om utviklingen i en variabel er lavere, uendret eller høyere enn i det forrige kvartalet. Siden virksomhetene har ulik størrelse, blir de i undersøkelsen vektet etter sysselsetting. Basert på denne vektingen og det samlede resultatet fra bedriftenes rapporteringer kan man danne seg et bilde av utviklingen i de ulike økonomiske variablene for industrien samlet og fordelt på de ulike industrinæringene.

Utviklingen i de fleste variablene utledes i statistikken ved såkalte Andelen som har svart "større" pluss halvparten av andelen som har svart "uendret" . For spørsmål av typen "Hvordan utviklet det totale produksjonsvolumet seg" er diffusjonsindeksen, D, definert som: (3) D = S + 0,5* U. Diffusjonsindeksen har en enkel intuitiv tilnærming ved at den ser i sammenheng alle som har svart "større" og halvparten av dem som har svart "uendret".<br> . Disse kan ha verdier mellom 0 og 100, der verdier under 50 indikerer nedgang, verdier rundt 50 antyder ingen endring og verdier over 50 indikerer vekst i den gjeldende økonomiske variabelen.

Den engelske betegnelsen er Business tendency survey.

Noen av de viktigste aspektene som konjunkturbarometeret måler er:

  • Totalt produksjonsvolum
  • Kapasitetsutnyttingsgrad
  • Sysselsetting
  • Ordretilgang fra hjemmemarkedet og eksportmarkedet
  • Priser og lønnsomheten

Figur 1. Produksjon og sysselsetting for industrien. Faktisk utvikling fra foregående kvartal. Glattet sesongjustert

Kilde: Konjunkturbarometer for industri og bergverk, Statistisk sentralbyrå

Sammensatt konjunkturindikator

En sammensatt konjunkturindikator brukes til å si noe om forventninger til den økonomiske utviklingen for norsk industri framover.

Som ordet «sammensatt» sier, så lager SSB indikatoren ved å bruke opplysninger fra industrien om tre økonomiske størrelser:

  • forventet produksjonsutvikling i neste kvartal sammenlignet med inneværende kvartal 
  • faktisk utvikling i samlet ordrebeholdning sammenlignet med foregående kvartal
  • vurdering av lagerbeholdningen av egne produkter bestemt for salg

Vi legger sammen tallene for forventet produksjonsutvikling og faktisk ordrebeholdning, trekker fra tallene for vurdering av lagerbeholdningen og deler på tre slik at vi får et gjennomsnitt eller et nettotall, og har da den sammensatte konjunkturindikatoren.  Se Definisjoner i «Om statistikken» for mer om tolkning av indikatoren.

Figur 2. Sammensatt konjunkturindikator for industrien¹

¹ Sammensatt konjunkturindikator for industrien er det aritmetiske gjennomsnitt av svarene (nettotall) for forventet produksjon, ordrebeholdning og lagerbeholdning av egne produkter (det siste med motsatt fortegn).
Kilde: Konjunkturbarometer for industri og bergverk, Statistisk sentralbyrå

Hva er kapasitetsutnyttingsgrad?

Kapasitetsutnyttingsgrad betyr hvor mye av den tilgjengelige produksjonskapasiteten som utnyttes. En høy kapasitetsutnyttelse betyr at for bedriftene er det vanskelig å produsere mer uten det investeres, mens en lav kapasitetsutnyttingsgrad betyr at bedriftene/produsentene har kapasitet som ikke blir benyttet. For internasjonale sammenligninger av gjennomsnittlig kapasitetsutnyttingsgrad i industrien henviser Statistisk sentralbyrå til EUs statistikkontor, Eurostat.

Figur 3. Kapasitetsutnyttingsgraden i prosent for industrien.

Kilde: Konjunkturbarometer for industri og bergverk, Statistisk sentralbyrå

Indikator for ressursknapphet

Summen av prosentandelene for bedriftsledere som har svart at tilgang på arbeidskraft eller tilgang på råstoff/kraft begrenser produksjonen, pluss de som har svart at kapasitetsutnyttingsgraden er på over 95 prosent.