Konjunkturbarometeret for 4. kvartal 2023 viser at samlet industriproduksjon i 4. kvartal falt moderat, men det er store bransjemessige forskjeller. Mens produsenter av Dekker næringer som trelast- og trevareindustri, papir- og papirvareindustri, kjemisk råvareindustri samt metallindustri. Omtales ofte som tradisjonell, eksportrettet industri. og Dekker næringer som næringsmiddel- og drikkevareindustri, trykking og grafisk industri, farmasøytisk industri og møbelindustri. opplever nedgang i produksjonen, melder produsenter av Dekker næringer som maskinindustri, bygging av skip og oljeplattformer samt maskinreparasjon og -installasjon. Omtales ofte som leverandørindustri. Inkluderer ikke tjenester tilknyttet utvinning av olje og gass (SN09.1). om oppgang.
Industrilederne melder om vekst i den samlede sysselsettingen i 4. kvartal 2023, og det er produsentene av investeringsvarer som står for veksten. Majoriteten av produsenter av konsumvarer og innsatsvarer melder om nedgang i sysselsettingen.
Fallende ordretilgang i industrien
Industrilederne melder samlet sett om nedgang i ordretilgang fra både hjemmemarkedet og eksportmarkedet i 4. kvartal. Det er fortsatt klar nedgang for produsentene av innsatsvarer og konsumvarer fra begge typer markeder. Produsenter av investeringsvarer melder nå om uendret ordretilgang fra hjemmemarkedet og moderat oppgang fra eksportmarkedet.
Fallende ordretilgang bidrar til klar nedgang i den samlede ordrebeholdningen i industrien i 4. kvartal. Produsenter av innsatsvarer og konsumvarer melder fortsatt om en markant nedgang i samlet ordrebeholdning. Produsenter av investeringsvarer melder nå om et moderat fall i samlet ordrebeholdning. Denne varetypen domineres av virksomheter i oljeleverandørindustrien, som særlig befinner seg i næringen bygging av skip og oljeplattformer. Innen denne næringen meldes det om tydelig produksjonsvekst kombinert med nedgang i ordretilgangen fra hjemmemarkedet og markant nedgang i ordrebeholdningen. Svært mange kontrakter ble inngått med den norske utvinningsnæringen i kjølvannet av at en rekke nye felt ble besluttet utbygd på norsk sokkel for rundt et år siden. Med få nye feltutbygginger i de siste kvartalene har veksten i ordretilgangen fra hjemmemarkedet først stoppet opp og deretter falt de siste kvartalene i denne næringen.
– Med stadig økende produksjon har virksomhetene innenfor investeringsvarer samlet sett nå høyere produksjon enn ordretilvekst, og dermed fallende ordrebeholdning, sier rådgiver i SSB Edvard Andreassen.
Mange ledere melder også om fortsatt vekst i prisnivået for både hjemme- og eksportmarkedet for industrien samlet sett i 4. kvartal. Dette gjelder for produsentene av investeringsvarer og konsumvarer i begge markeder. Prisnivået for produsenten av innsatsvarer er uendret i begge markeder sammenliknet med kvartalet før. Prisveksten er spesielt tydelig for produsenter av konsumvarer. Nivåene på diffusjonsindeksene for priser på eksport- og hjemmemarkedet er likevel noe lavere enn i forrige kvartal, noe som tyder på at prisveksten er avtakende sammenlignet med foregående kvartaler.
Svært mange industriledere melder om fortsatt vekst i innsatspriser i 4. kvartal. Det er produsenter av konsumvarer og investeringsvarer som har den tydeligste veksten i innsatspriser. Med mer markant vekst i innsatsprisene enn i produktprisene er det ikke overraskende at det rapporteres om fallende Utviklingen i lønnsomheten til virksomhetens vare- eller tjenestesalg. Med lønnsomhet menes endringen i differansen mellom løpende driftskostnader og løpende driftsinntekter. i industrien samlet i 4. kvartal.
Negative forventninger til 1. kvartal 2024
Den generelle bedømmelsen av utsiktene for 1. kvartal 2024 er negativ for industrien som helhet. Produsentene av innsatsvarer og konsumvarer har et pessimistisk syn, mens produsenter av investeringsvarer har moderat positive utsikter til det kommende kvartalet.
Industrilederne forventer uendret produksjonsvolum og moderat vekst i gjennomsnittlig sysselsetting i 1. kvartal, sammenliknet med 4. kvartal. Det forventes fallende ordretilgang fra hjemmemarkedet, mens det for eksportmarkedet forventes en moderat oppgang. Det ventes videre fall i samlet ordrebeholdning.
Det er produsentene av innsatsvarer som melder om de svakeste fremtidsutsiktene. De forventer nedgang i produksjonsvolum og lavere ordretilgang fra hjemmemarkedet, samt lavere samlet ordrebeholdning i 1. kvartal 2024. Produsenter av konsumvarer forventer uendret produksjon, lavere sysselsetting, fallende ordretilgang fra hjemmemarkedet og redusert samlet ordrebeholdning.
Produsentene av investeringsvarer venter fortsatt vekst i produksjon, sysselsetting og ordretilgang fra begge markeder, og moderat oppgang i samlet ordrebeholdning. Men diffusjonsindeksene for alle disse forventningsindikatorene er lavere enn de var i forrige undersøkelse, spesielt har nivået på diffusjonsindeksen for forventet produksjon falt.
– Aktivitetsnivået knyttet til utbyggingen av de mange nye feltene på norsk sokkel ventes å nå toppen i løpet av 2024, derfor er det naturlig at forventet produksjonsvekst i leverandørindustrien dempes. sier Edvard Andreassen.
Det ventes også at prisene på innsatsvarer vil fortsette å øke i industrien samlet i 1. kvartal 2024, men i noe mindre grad enn tidligere.
Industrilederne rapporterer at investeringsplaner faller moderat for industrien som helhet. I publiseringen i 3. kvartal 2021 ble det introdusert en ny statistikkbanktabell (se boks nederst i artikkelen), som viser utviklingen i hvilke faktorer virksomhetene oppgir som begrensende på deres investeringer. I dette kvartalet er det fortsatt en høyere andel industriledere enn normalt som oppgir at finansieringskostnader begrenser investeringene. Andelen industriledere som mener at Prisene på investeringsvarene (produksjonsutstyr og anlegg som benyttes i produksjonsprosessen) som virksomheten kjøper inn er så høye at det begrenser gjennomføringen av planlagte investeringer. er en begrensende faktor på investeringene er fortsatt høy.
Sammensatt konjunkturindikator antyder lavere aktivitet i 1. kvartal 2024
Gjennomsnitt av svarene (nettotall) for forventet produksjon, ordrebeholdning og ferdigvarelager (det siste med motsatt fortegn). Se Definisjoner i «Om statistikken» for mer om tolkning av indikatoren. for industrien var i 4. kvartal 2023 på -4,9, (Tallverdier som er korrigert for kalendereffekter og sesongmessig variasjon. En slik justering gir et mer korrekt bilde av den underliggende utviklingen i tidsserien og gjør det enklere å sammenligne resultatene for påfølgende kvartaler. nettotall) som er ned fra -2,5 i det foregående kvartalet. Indikatoren ligger fremdeles under det historiske gjennomsnittet på 2,9.
Den sammensatte konjunkturindikatoren tyder på en klar nedgang i produksjonen det kommende kvartalet for produsenter av alle varetyper. Mens den sammensatte konjunkturindikatoren for produsenter av investeringsvarer faller fra +3,8 til -2,9, øker indikatoren for produsenter av innsatsvarer fra -8,2 til -6,0.
Tallverdier over null antyder at produksjonsvolumet vil øke i kommende kvartal, mens tallverdier under null antyder at produksjonsvolumet vil falle. For internasjonale sammenligninger av sammensatt konjunkturindikator henviser Statistisk sentralbyrå til Eurostat (EU), Konjunkturinstituttet (Sverige) og Danmarks Statistik.
Etterspørsel og konkurranse begrenser produksjonen
Det er en høyere andel i dette kvartalet som melder at «etterspørsel og konkurranse» begrenser produksjonen. Det er også fortsatt historisk sett en høy andel industriledere som peker på at mangel på kvalifisert arbeidskraft er en faktor som bidro til å begrense produksjonen i 4. kvartal. Summen av prosentandelene for dem som har svart at tilgang på arbeidskraft eller tilgang på råstoff/kraft begrenser produksjonen, pluss de som har svart at kapasitetsutnyttingsgraden er på over 95 prosent. som var svært høy i forbindelse med pandemien har falt gradvis de siste kvartalene.
Figuren viser at andelen industriledere, som peker på at mangel på tilgang på råstoff og/eller elektrisk kraft er en faktor som bidrar til å begrense produksjonen, toppet ut i 1. kvartal 2022, og har siden det gått noe ned. Samtidig viser figuren at andelen industriledere som peker på at svak etterspørsel og sterk konkurranse har begrenset produksjonen, nådde en bunn i 1. kvartal 2022, og har siden det gått noe opp. Industriledere som melder at tilgang på kvalifisert arbeidskraft begrenser produksjonen økte betydelig fra midten av 2020 til utgangen av pandemien, og ligger fortsatt på et høyt nivå historisk sett
Gjennomsnittlig Hvor mye av den tilgjengelige produksjonskapasiteten som utnyttes. En høy kapasitetsutnyttelse betyr at de vanskelig kan produsere mer uten å investere, mens en lav kapasitetsutnyttingsgrad betyr at de har kapasitet som ikke blir benyttet. i industrien beregnes nå til 77,9 prosent ved utgangen av 4. kvartal. Dette er noe lavere enn ved utgangen av 3. kvartal 2023 og indikatoren har falt en god del siden toppen i 1. kvartal 2022. Kapasitetsutnyttingen er nå på et lavere nivå enn det historiske gjennomsnittet på 80,0 prosent. For internasjonale sammenligninger av gjennomsnittlig kapasitetsutnyttingsgrad i industrien henviser Statistisk sentralbyrå til EUs statistikkontor, Eurostat.
Aktualitet
Datagrunnlaget er samlet inn i perioden fra 9. desember 2023 til 16. januar 2024.
