Konjunkturbarometeret for 1. kvartal 2024 viser at samlet industriproduksjon i 1. kvartal falt moderat, men det er store bransjemessige forskjeller. Mens produsentene av Dekker næringer som trelast- og trevareindustri, papir- og papirvareindustri, kjemisk råvareindustri samt metallindustri. Omtales ofte som tradisjonell, eksportrettet industri. og Dekker næringer som næringsmiddel- og drikkevareindustri, trykking og grafisk industri, farmasøytisk industri og møbelindustri.rapporterer om nedgang i produksjonen, melder produsentene av Dekker næringer som maskinindustri, bygging av skip og oljeplattformer samt maskinreparasjon og -installasjon. Omtales ofte som leverandørindustri. Inkluderer ikke tjenester tilknyttet utvinning av olje og gass (SN09.1). om oppgang.
Industrilederne melder om vekst i den samlede sysselsettingen i 1. kvartal, og det er produsentene av investeringsvarer som står for veksten. Majoriteten av produsenter av konsumvarer og innsatsvarer melder om uendret sysselsetting.
Nedgang i samlet ordrebeholdning
Industrilederne melder om klar nedgang i ordretilgangen fra hjemmemarkedet i 1. kvartal. Dette gjelder for innsatsvarer og konsumvarer, produsenter av investeringsvarer melder om uendret ordretilgang. Det meldes videre om en liten oppgang i ordretilgangen fra eksportmarkedene, samlet sett. Produsenter av investeringsvarer melder om en økning i ordretilgang fra eksportmarkedet mens majoriteten av produsentene av innsatsvarer og konsumvarer melder om nedgang.
Fallende ordretilgang fra hjemmemarkedet og for deler av industrien fra eksportmarkedet bidrar til klar nedgang i den samlede ordrebeholdningen i 1. kvartal. Produsenter av alle varetyper melder om nedgang i samlet ordrebeholdning. Produsenter av investeringsvarer domineres av virksomheter i oljeleverandørindustrien, som særlig befinner seg i næringen bygging av skip og oljeplattformer. Innen denne næringen meldes det om tydelig produksjonsvekst kombinert med lavere ordretilgangen fra hjemmemarkedet og nedgang i ordrebeholdningen.
Dette har trolig sammenheng med at det ble inngått svært mange kontrakter med den norske utvinningsnæringen i kjølvannet av at en rekke nye felt ble besluttet utbygd på norsk sokkel for over et år siden. Siden det har kommet til svært få nye feltutbygginger i de siste kvartalene har ordretilgangen fra hjemmemarkedet gått fra klar vekst fram til 2. kvartal i fjor til markant fall de siste tre kvartalene i denne næringen. Med stadig økende produksjon har virksomhetene innenfor investeringsvarer samlet sett nå høyere produksjon enn ordretilvekst, og dermed fallende ordrebeholdning.
– Et vedvarende fall i ordrebeholdningen vil trolig etter hvert resultere i en utflating eller sågar et fall i produksjonsvolumet innenfor varetypen investeringsvarer, sier seniorrådgiver i SSB Ståle Mæland.
Mange ledere melder også om fortsatt vekst i prisnivået for både hjemme- og eksportmarkedet for industrien samlet sett i 1. kvartal. Dette gjelder for produsentene av investeringsvarer og konsumvarer i begge markeder. Prisnivået for produsenter av innsatsvarer er uendret i begge markeder sammenliknet med kvartalet før. Prisveksten er spesielt tydelig for produsenter av konsumvarer.
Nivåene på diffusjonsindeksene for priser på eksport- og hjemmemarkedet for industrien samlet sett er likevel noe lavere enn i forrige kvartal, noe som kan tyde på at prisveksten er avtakende sammenlignet med foregående kvartaler.
Svært mange industriledere melder om fortsatt vekst i Utviklingen i prisene som virksomheten betaler på varene og tjenestene som inngår i produksjonen (produktinnsats), og på prisene på produksjonsutstyr og anlegg som benyttes i produksjonsprosessen. i 1. kvartal. Det er produsenter av konsumvarer og investeringsvarer som har den tydeligste veksten i innsatspriser. Med mer markant vekst i innsatsprisene enn i produktprisene er det ikke overraskende at det rapporteres om fallende Utviklingen i lønnsomheten til virksomhetens vare- eller tjenestesalg. Med lønnsomhet menes endringen i differansen mellom løpende driftskostnader og løpende driftsinntekter. i industrien samlet i 1. kvartal for alle varetyper.
Positive forventninger til 2. kvartal 2024
Den generelle bedømmelsen av utsiktene for 2. kvartal 2024 er positiv for industrien som helhet. Produsentene av innsatsvarer har nøytrale forventninger, mens produsenter av investeringsvarer og konsumvarer har positive utsikter til det kommende kvartalet.
Industrilederne forventer høyere produksjonsvolum og vekst i gjennomsnittlig sysselsetting i 2. kvartal, sammenliknet med 1. kvartal. Det forventes uendret ordretilgang fra hjemmemarkedet, mens det for eksportmarkedet er ventet en oppgang. Samlet ordrebeholdning er forventet å holde seg uendret.
Det er produsentene av innsatsvarer som melder om de svakeste fremtidsutsiktene. De forventer uendret produksjonsvolum og lavere ordretilgang fra hjemmemarkedet, samt lavere samlet ordrebeholdning i 2. kvartal 2024. Produsenter av konsumvarer forventer uendret produksjon, lavere sysselsetting og uendret ordretilgang fra hjemme- og eksportmarkedet.
Produsentene av investeringsvarer venter fortsatt vekst i produksjon, sysselsetting og ordretilgang fra begge markeder, og oppgang i samlet ordrebeholdning. Diffusjonsindeksene for de fleste av disse forventningsindikatorene er noe høyere enn de var i forrige undersøkelse.
– Det ventes også at prisene på innsatsvarer, investeringsvarer og konsumvarer vil fortsette å øke i industrien samlet i 2. kvartal 2024, sier Ståle Mæland.
Industrilederne rapporterer at investeringsplaner er uendret for industrien som helhet. I publiseringen i 3. kvartal 2021 ble det introdusert en ny statistikkbanktabell (se boks nederst i artikkelen), som viser utviklingen i hvilke faktorer virksomhetene oppgir som begrensende på deres investeringer. I dette kvartalet er det fortsatt en høyere andel industriledere enn normalt som oppgir at finansieringskostnader begrenser investeringene. Andelen industriledere som mener at Prisene på investeringsvarene (produksjonsutstyr og anlegg som benyttes i produksjonsprosessen) som virksomheten kjøper inn er så høye at det begrenser gjennomføringen av planlagte investeringer. er en begrensende faktor på investeringene er fortsatt relativ høy.
Sammensatt konjunkturindikator antyder uendret aktivitet i 2. kvartal.
Gjennomsnitt av svarene (nettotall) for forventet produksjon, ordrebeholdning og ferdigvarelager (det siste med motsatt fortegn). Se Definisjoner i «Om statistikken» for mer om tolkning av indikatoren. for industrien var i 1. kvartal 2024 på 0,0 (Tallverdier som er korrigert for kalendereffekter og sesongmessig variasjon. En slik justering gir et mer korrekt bilde av den underliggende utviklingen i tidsserien og gjør det enklere å sammenligne resultatene for påfølgende kvartaler. nettotall) som er opp fra -4,3 i det foregående kvartalet. Indikatoren ligger fremdeles under det historiske gjennomsnittet på 2,9.
Den sammensatte konjunkturindikatoren tyder på en klar nedgang i produksjonen det kommende kvartalet for produsenter av innsatsvarer og i mindre grad for produsenter av konsumvarer. Den sammensatte konjunkturindikatoren for produsenter av investeringsvarer gikk derimot fra -2,9 til +3,7.
Tallverdier over null antyder at produksjonsvolumet vil øke i kommende kvartal, mens tallverdier under null antyder at produksjonsvolumet vil falle. For internasjonale sammenligninger av sammensatt konjunkturindikator henviser Statistisk sentralbyrå til Eurostat (EU), Konjunkturinstituttet (Sverige) og Danmarks Statistik.
Tilgang på arbeidskraft begrenser produksjonen
Andelen som melder at «etterspørsel og konkurranse» begrenser produksjonen er fortsatt relativt høy og om lag på samme nivå som i forrige kvartal. Samtidig er det fortsatt historisk sett en høy andel industriledere som peker på at mangel på kvalifisert arbeidskraft er en faktor som bidro til å begrense produksjonen i 1. kvartal. Summen av prosentandelene for dem som har svart at tilgang på arbeidskraft eller tilgang på råstoff/kraft begrenser produksjonen, pluss de som har svart at kapasitetsutnyttingsgraden er på over 95 prosent. som var svært høy i forbindelse med pandemien, har falt gradvis de siste kvartalene.
Figuren viser at andelen industriledere, som peker på at mangel på tilgang på råstoff og/eller elektrisk kraft er en faktor som bidrar til å begrense produksjonen, toppet ut i 1. kvartal 2022, og har siden det gått noe ned. Samtidig viser figuren at andelen industriledere som peker på at svak etterspørsel og sterk konkurranse har begrenset produksjonen, nådde en bunn i 1. kvartal 2022, og har siden det gått noe opp og den har holdt seg stabilt de siste kvartalene. Industriledere som melder at tilgang på kvalifisert arbeidskraft begrenser produksjonen økte betydelig fra midten av 2020 til utgangen av pandemien, men ligger fortsatt på et høyt nivå historisk sett
Gjennomsnittlig Hvor mye av den tilgjengelige produksjonskapasiteten som utnyttes. En høy kapasitetsutnyttelse betyr at de vanskelig kan produsere mer uten å investere, mens en lav kapasitetsutnyttingsgrad betyr at de har kapasitet som ikke blir benyttet. i industrien beregnes nå til 78,1 prosent ved utgangen av 1. kvartal. Dette er om lag på samme nivå som ved utgangen av 4. kvartal 2023, og representerer et brudd etter to år med kontinuerlig nedgang i denne indikatoren som hadde en lokal topp i 1. kvartal 2022. Kapasitetsutnyttingen er fremdeles på et lavere nivå enn det historiske gjennomsnittet på 80,0 prosent. For internasjonale sammenligninger av gjennomsnittlig kapasitetsutnyttingsgrad i industrien henviser Statistisk sentralbyrå til EUs statistikkontor, Eurostat.
Aktualitet
Datagrunnlaget er samlet inn i perioden fra 7. mars til 16. april 2024.
