Konjunkturbarometeret for 4. kvartal 2021 viser fortsatt vekst i samlet industriproduksjon, men veksttakten er noe lavere enn i 3. kvartal. Produsenter av Dekker næringer som trelast- og trevareindustri, papir- og papirvareindustri, kjemisk råvareindustri samt metallindustri. Omtales ofte som tradisjonell, eksportrettet industri. og Dekker næringer som næringsmiddel- og drikkevareindustri, trykking og grafisk industri, farmasøytisk industri og møbelindustri. opplever en klar oppgang i produksjonen mens veksten blant produsenter av Dekker næringer som maskinindustri, bygging av skip og oljeplattformer samt maskinreparasjon og -installasjon. Omtales ofte som leverandørindustri. Inkluderer ikke tjenester tilknyttet utvinning av olje og gass (SN09.1). er langt mer moderat. Her dempes veksten av at det meldes om klar produksjonsnedgang for produsenter i næringen bygging av skip og oljeplattformer. Det er fortsatt en økende andel industriledere som melder at manglende tilgang på arbeidskraft, råstoffer og andre innsatsfaktorer har bidratt til å begrense produksjonsvolumet i 4. kvartal (se figur 6). Mangel på råstoff og innsatsfaktorer har fortsatt sammenheng med logistikkutfordringer på verdensmarkedet.
Industrilederne melder om vekst i den samlede industrisysselsettingen i 4. kvartal sammenlignet med 3. kvartal, og sysselsettingsveksten er solid innenfor alle varetyper.
Sterk vekst i både produkt- og innsatspriser
Den samlede ordrebeholdning i industrien viser fortsatt en klar vekst i 4. kvartal. Produsenter av alle varetyper melder om markant økende ordrebeholdning i 4. kvartal. Industrilederne melder også om en sterk vekst i samlet ordretilgang fra eksportmarkedet mens veksten i samlet ordretilgang fra hjemmemarkedet er mer moderat. Det meldes om vekst i ordretilgangen i begge markeder for alle varetyper men veksten i ordretilgang er for alle varetyper sterkest fra eksportmarkedet.
Industrilederne melder om markant vekst i prisnivået for både hjemme- og eksportmarkedet for industrien samlet sett i 4. kvartal. Det meldes om prisvekst for alle varetyper i begge markeder. Prisveksten er spesielt sterk for produsenter av innsatsvarer, som i stor grad er eksportrettede virksomheter.
Svært mange industriledere melder om tiltagende vekst i Utviklingen i prisene som virksomheten betaler på varene og tjenestene som inngår i produksjonen (produktinnsats), og på prisene på produksjonsutstyr og anlegg som benyttes i produksjonsprosessen. i 4. kvartal. Også for innsatsprisene var veksten sterkest for produsenter av innsatsvarer. Det var samlet sett meldt om sterkere vekst i innsatsprisene enn i produktprisene. Dette underbygger at det rapporteres om fallende Utviklingen i lønnsomheten til virksomhetens vare- eller tjenestesalg. Med lønnsomhet menes endringen i differansen mellom løpende driftskostnader og løpende driftsinntekter. i industrien samlet i 4. kvartal (se boks nederst i artikkelen).
Forventninger om videre vekst i 1. kvartal
Den generelle bedømmelsen av utsiktene for 1. kvartal 2022 er klart positiv, men andelen som ser optimistisk på det kommende kvartalet er marginalt lavere enn i forrige undersøkelse. Selv om produsenter av alle varetyper har positive forventninger, er det produsenter av innsatsvarer og investeringsvarer som viser mest optimisme knyttet til 1. kvartal. Industrilederne forventer videre klar vekst i totalt produksjonsvolum i 1. kvartal sammenlignet med 4. kvartal. Det forventes også sysselsettingsvekst det kommende kvartalet. Det rapporteres at ordretilgangen fra både hjemme- og eksportmarkedet forventes å øke, og det ventes også videre vekst i den samlede ordrebeholdningen. Styrken i den forventede veksten for de ulike indikatorene er riktignok ikke den samme for de ulike varetypene. Gjennomgående forventes det sterkest vekst for produsenter av innsatsvarer og investeringsvarer mens forventet vekst er noe svakere for produsenter av konsumvarer.
Industrilederne rapporterer at vedtatte investeringsplaner oppjusteres noe for industrien som helhet. I forrige publisering ble det introdusert en ny statistikkbanktabell (se boks nederst i artikkelen), som viser utviklingen i hvilke faktorer virksomhetene oppgir som begrensende på deres investeringer. Gjennom de siste kvartalene er det en stadig lavere andel industriledere som oppgir at forventet utvikling i etterspørselen begrenser investeringene. Samtidig oppgir en økende andel industriledere at Prisene på investeringsvarene (produksjonsutstyr og anlegg som benyttes i produksjonsprosessen) som virksomheten kjøper inn er så høye at det begrenser gjennomføringen av planlagte investeringer. er en begrensende faktor på investeringene.
Sammensatt konjunkturindikator varsler videre vekst
Gjennomsnitt av svarene (nettotall) for forventet produksjon, ordrebeholdning og ferdigvarelager (det siste med motsatt fortegn). Se Definisjoner i «Om statistikken» for mer om tolkning av indikatoren. for industrien var i 4. kvartal 2021 på 8,6, (Tallverdier som er korrigert for kalendereffekter og sesongmessig variasjon. En slik justering gir et mer korrekt bilde av den underliggende utviklingen i tidsserien og gjør det enklere å sammenligne resultatene for påfølgende kvartaler. nettotall) som er marginalt lavere enn i det foregående kvartalet. Indikatoren ligger likevel godt over det historiske gjennomsnittet på 3,1 og indikerer dermed vekst i produksjonsvolumet for 1. kvartal 2022.
Nivået på den sammensatte konjunkturindikatoren for de ulike varetypene er relativt likt, noe som peker i retning av relativt bredt forankrede vekstutsikter i industrien.
Tallverdier over null antyder at produksjonsvolumet vil øke i kommende kvartal, mens tallverdier under null antyder at produksjonsvolumet vil falle. For internasjonale sammenligninger av sammensatt konjunkturindikator henviser Statistisk sentralbyrå til Eurostat (EU), Konjunkturinstituttet (Sverige) og Danmarks Statistik.
Tilgang på råstoff begrenser produksjonen
Sammenlignet med forrige undersøkelse er det en økende andel industriledere som peker på at mangel på kvalifisert arbeidskraft og tilgang på råstoff og/eller elektrisk kraft er faktorer som bidro til å begrense produksjonen i 4. kvartal. Samtidig er det en lavere andel industriledere som peker på at svak etterspørsel og sterk konkurranse har begrenset produksjonen. Summen av prosentandelene for dem som har svart at tilgang på arbeidskraft eller tilgang på råstoff/kraft begrenser produksjonen, pluss de som har svart at kapasitetsutnyttingsgraden er på over 95 prosent. har også steget kraftig de siste kvartalene og er nå på sitt høyeste nivå siden 2. kvartal 2008.
Figuren viser at det de siste kvartalene har vært en økende andel industriledere som peker på at mangel på kvalifisert arbeidskraft og tilgang på råstoff og/eller elektrisk kraft er faktorer som bidrar til å begrense produksjonen. Samtidig har det i samme periode vært en stadig lavere andel industriledere som peker på at svak etterspørsel og sterk konkurranse har begrenset produksjonen.
Gjennomsnittlig Hvor mye av den tilgjengelige produksjonskapasiteten som utnyttes. En høy kapasitetsutnyttelse betyr at de vanskelig kan produsere mer uten å investere, mens en lav kapasitetsutnyttingsgrad betyr at de har kapasitet som ikke blir benyttet. i industrien beregnes nå til 80,6 prosent ved utgangen av 4. kvartal. Dette er høyere enn ved utgangen av 3. kvartal, og utnyttingsgraden er over det historiske gjennomsnittet på 80,0 prosent. For internasjonale sammenligninger av gjennomsnittlig kapasitetsutnyttingsgrad i industrien henviser Statistisk sentralbyrå til EUs statistikkontor, Eurostat.
Aktualitet
Datagrunnlaget er samlet inn i perioden fra 9. desember 2021 til 18. januar 2022.
Fra og med publiseringen for 3. kvartal 2021 er nye indikatorer lagt til i statistikken. Indikatorene «Innsatspriser» og «Lønnsomhet» for faktisk og forventet utvikling blir publisert i tabell «08264: Konjunkturbarometer. Tendenser» Innsatspriser måler utviklingen i prisene som virksomheten betaler på varene og tjenestene som inngår i produksjonen av den endelige varen (produktinnsats). Og på prisene på investeringsvarene (produksjonsutstyr og anlegg som benyttes i produksjonsprosessen) som virksomheten kjøper inn eller, i de tilfellene der en annen part står for hele investeringsprosjektet, prisen på investeringsleveransen. Lønnsomhet måler utviklingen i lønnsomheten til virksomhetens vare- eller tjenestesalg. Med lønnsomhet menes endringen i differansen mellom løpende driftskostnader og løpende driftsinntekter. Her ser man bort fra utvikling i faktorer som påvirker virksomhetens overskudd som ikke direkte knyttes opp mot virksomhetens hovedaktivitet (f.eks. salg av elektrisitet). I tillegg publiseres en ny statistikkbanktabell som viser årsaker til begrensninger i virksomhetens investeringsaktivitet: «12786: Konjunkturbarometer. Begrensende faktorer for investeringer». For «Begrensende faktorer for investeringer» bes virksomhetslederne om å velge de viktigste årsakene som begrenser nye investeringer (flere svar mulig). Dersom de ikke har planlagt investeringer, kan de bruke alternativet «Ingen spesielle». Årsakene som måles her er: «Tilgang på kreditt» dersom de planlegger å investere i ny realkapital, men har problemer med å få etablert tilstrekkelig finansiering. «Forventet utvikling i etterspørsel» dersom de forventer lavere etterspørsel og av den grunn ser det som risikofylt å investere i ny kapasitet. Alternativene for investeringskostnader benyttes dersom det vurderes at «Priser på investeringsvarer» og/eller «Finansieringskostnadene» er så høye at det begrenser gjennomføringen av planlagte investeringer. «Offentlige krav» dersom de kommer frem til at offentlige krav knyttet til en investering (for eksempel miljøkrav) er så høye at planlagte investeringer begrenses. «Tilgang på offentlige tilskudd», dersom de planlagte investeringene blir begrenset av avslag på søknad om offentlige tilskudd eller at tilskuddene er for lave. «Ledig kapasitet» dersom de ved utgangen av kvartalet har ledig produksjonskapasitet og av den grunn ikke ønsker å gjennomføre planlagte investeringer på det nåværende tidspunkt. Virksomheter som har andre begrensende faktorer enn de som er spesifisert i skjemaet, benytter alternativet «Andre faktorer» der virksomhetslederne kan spesifisere hva disse faktorene er.
