Konjunkturbarometeret for 1. kvartal 2023 viser at samlet industriproduksjon var uendret sammenlignet med det siste kvartalet i fjor. Produsenter av Dekker næringer som maskinindustri, bygging av skip og oljeplattformer samt maskinreparasjon og -installasjon. Omtales ofte som leverandørindustri. Inkluderer ikke tjenester tilknyttet utvinning av olje og gass (SN09.1). opplever oppgang i produksjonen, mens produsenter av Dekker næringer som trelast- og trevareindustri, papir- og papirvareindustri, kjemisk råvareindustri samt metallindustri. Omtales ofte som tradisjonell, eksportrettet industri. melder om nedgang. Produsenter av Dekker næringer som næringsmiddel- og drikkevareindustri, trykking og grafisk industri, farmasøytisk industri og møbelindustri. melder om lag samme produksjonsnivå som i 4. kvartal. Det er en lavere andel industriledere som melder at manglende tilgang på arbeidskraft, råstoff og andre innsatsfaktorer har bidratt til å begrense produksjonsvolumet i 1. kvartal (se figur 6). Situasjonen knyttet til mangelen på råstoff og andre innsatsfaktorer har gradvis forbedret seg i de siste kvartalene, men andelen som melder at dette begrenser produksjonen er fortsatt en del høyere enn normalt. Dette har sammenheng med logistikkutfordringer på verdensmarkedet. Forbedringen de siste kvartalene har trolig sammenheng med at Kina har lempet på sin strenge koronapolitikk og i stor grad åpnet samfunnet for økonomisk aktivitet. Krigen i Ukraina og energikrisen i Europa skaper fremdeles utfordringer. Den generelle situasjonen anses å være meget usikker, melder industriledere.
Industrilederne melder om vekst i den samlede sysselsettingen i 1. kvartal 2023. Det er tydelig sysselsettingsvekst innenfor produsentene av investeringsvarer, mens det for produsenter av konsumvarer og innsatsvarer meldes om uendret sysselsetting.
Store forskjeller i ordretilgang mellom industrinæringene
Industrilederne melder samlet sett om nedgang i ordretilgang fra hjemmemarkedet i årets første kvartal, mens ordretilgangen fra eksportmarkedet er uendret. Det er klar nedgang for produsentene av innsatsvarer fra begge typer markeder. Det meldes også om en moderat nedgang fra hjemme- og eksportmarkedet for produsentene av konsumvarer. Produsenter av investeringsvarer derimot melder om klar oppgang i ordretilgang fra både hjemme- og eksportmarkedet.
Redusert ordretilgang bidrar til at den samlede ordrebeholdningen i industrien er uendret i 1. kvartal. Produsenter av innsatsvarer melder om en sterk nedgang i samlet ordrebeholdning mens produsenter av konsumvarer melder om en moderat nedgang. Produsenter av investeringsvarer melder derimot om en sterk oppgang i samlet ordrebeholdning. Produsenter av investeringsvarer dekker mye av leverandørindustrien, og oppgangen i ordrebeholdningen for disse produsentene kan ha sammenheng økte anslag for oljeinvesteringer i 2023.
Industrilederne melder om fortsatt markant vekst i prisnivået for både hjemme- og eksportmarkedet for industrien samlet sett i 1. kvartal. Dette gjelder for alle varetyper i begge markeder. Prisveksten er spesielt tydelig for produsenter av konsumvarer. Nivåene på diffusjonsindeksene for priser på eksport- og hjemmemarkedet er noe lavere enn i forrige kvartal, noe som tyder på at veksttakten er på vei ned.
Svært mange industriledere melder om fortsatt vekst i Utviklingen i prisene som virksomheten betaler på varene og tjenestene som inngår i produksjonen (produktinnsats), og på prisene på produksjonsutstyr og anlegg som benyttes i produksjonsprosessen. i 1. kvartal. Nivået på diffusjonsindeksen for innsatsprisene er noe lavere enn i forrige kvartal, men er likevel blant de høyeste som er målt siden man startet å måle denne indikatoren i 4. kvartal 2011. Det er produsenter av konsumvarer som har den tydeligste veksten i innsatspriser. Med mer markant vekst i innsatsprisene enn i produktprisene er det intuitivt sett ikke overraskende at det rapporteres om fallende Utviklingen i lønnsomheten til virksomhetens vare- eller tjenestesalg. Med lønnsomhet menes endringen i differansen mellom løpende driftskostnader og løpende driftsinntekter. i industrien samlet i 1. kvartal.
Blandet forventning til årets 2. kvartal
Den generelle bedømmelsen av utsiktene for 1. kvartal 2023 er uendret for industrien som helhet, men det er store forskjeller mellom bransjene. Det er kun produsenter av investeringsvarer som viser optimisme. Produsentene av innsatsvarer og konsumvarer har et pessimistisk syn på det kommende kvartalet.
Industrilederne forventer en oppgang i totalt produksjonsvolum og en moderat oppgang i gjennomsnittlig sysselsetting i 2. kvartal sammenlignet med 1. kvartal 2023. Det forventes uendret ordretilgang fra hjemmemarkedet, mens for eksportmarkedet forventes en oppgang. For den samlede ordrebeholdningen er det ventet en oppgang. Det er produsentene av innsatsvarer som melder om de svakeste fremtidsutsiktene. De forventer nedgang i produksjonsvolum og ordretilgang fra hjemmemarkedet, samt lavere samlet ordrebeholdning i 2. kvartal. Produsenter av konsumvarer forventer også lavere produksjon og ordretilgang fra hjemmemarkedet, men nedgangen er her mer moderat. Produsentene av investeringsvarer viser derimot oppgang i alle disse indikatorene. I tillegg ventes det klar vekst i sysselsettingen.
Den langt mer positive utviklingen og utsiktene for produsenter av investeringsvarer kan ha sammenheng med at det sent i 4. kvartal 2022 ble besluttet en rekke nye feltutbygginger på norsk sokkel, som har gitt svært mange nye kontrakter til norsk leverandørindustri som i stigende grad øker produksjonen særlig innen næringene skip og oljeplattformer samt maskinindustri. Produsenter av alle varetyper venter også at prisene på innsatsvarer vil fortsette å øke i 2. kvartal 2023.
Industrilederne rapporterer at investeringsplaner nedjusteres noe for industrien som helhet. I publiseringen i 3. kvartal 2021 ble det introdusert en ny statistikkbanktabell (se boks nederst i artikkelen), som viser utviklingen i hvilke faktorer virksomhetene oppgir som begrensende på deres investeringer. I dette kvartalet er det en noe høyere andel industriledere som oppgir at finansieringskostnader begrenser investeringene. Andelen industriledere som mener at Prisene på investeringsvarene (produksjonsutstyr og anlegg som benyttes i produksjonsprosessen) som virksomheten kjøper inn er så høye at det begrenser gjennomføringen av planlagte investeringer. er en begrensende faktor på investeringene er fortsatt høy og noe høyere enn i forrige kvartal.
Sammensatt konjunkturindikator tyder på uendret aktivitet i 2. kvartal
Gjennomsnitt av svarene (nettotall) for forventet produksjon, ordrebeholdning og ferdigvarelager (det siste med motsatt fortegn). Se Definisjoner i «Om statistikken» for mer om tolkning av indikatoren. for industrien var i 1. kvartal 2023 på -0,4 (Tallverdier som er korrigert for kalendereffekter og sesongmessig variasjon. En slik justering gir et mer korrekt bilde av den underliggende utviklingen i tidsserien og gjør det enklere å sammenligne resultatene for påfølgende kvartaler. nettotall) som er en oppgang fra -3,3 i det foregående kvartalet. Indikatoren ligger fremdeles under det historiske gjennomsnittet på 3,0.
Den sammensatte konjunkturindikatoren indikerer en klar nedgang i produksjonen det kommende kvartalet for produsentene av innsatsvarer, mens den gir indikasjoner på en klar vekst for produsentene av investeringsvarer. For produsentene av konsumvarer bærer indikatoren bud om uendret produksjon det kommende kvartalet.
Tallverdier over null antyder at produksjonsvolumet vil øke i kommende kvartal, mens tallverdier under null antyder at produksjonsvolumet vil falle. For internasjonale sammenligninger av sammensatt konjunkturindikator henviser Statistisk sentralbyrå til Eurostat (EU), Konjunkturinstituttet (Sverige) og Danmarks Statistik.
Etterspørsel og konkurranse begrenser produksjonen
Det er en høyere andel i dette kvartalet som melder at «etterspørsel og konkurranse» begrenser produksjonen. Det er også fortsatt historisk sett en høy andel industriledere som peker på at mangel på kvalifisert arbeidskraft og tilgang på «råstoff og/eller elektrisk kraft» er faktorer som bidro til å begrense produksjonen i 1. kvartal, men andelene har blitt gradvis lavere i de siste kvartalene. Summen av prosentandelene for dem som har svart at tilgang på arbeidskraft eller tilgang på råstoff/kraft begrenser produksjonen, pluss de som har svart at kapasitetsutnyttingsgraden er på over 95 prosent. er også fortsatt høy, men den har også falt gradvis de siste kvartalene.
Figuren viser at andelen industriledere, som peker på at mangel på kvalifisert arbeidskraft og tilgang på råstoff og/eller elektrisk kraft er faktorer som bidrar til å begrense produksjonen, toppet ut i 1. kvartal 2022, og har siden det gått noe ned. Samtidig viser figuren at andelen industriledere som peker på at svak etterspørsel og sterk konkurranse har begrenset produksjonen, nådde en bunn i 1. kvartal, og har siden det gått noe opp.
Gjennomsnittlig Hvor mye av den tilgjengelige produksjonskapasiteten som utnyttes. En høy kapasitetsutnyttelse betyr at de vanskelig kan produsere mer uten å investere, mens en lav kapasitetsutnyttingsgrad betyr at de har kapasitet som ikke blir benyttet. i industrien beregnes nå til 79,1 prosent ved utgangen av 1. kvartal. Dette er noe lavere enn ved utgangen av 4. kvartal 2022. Kapasitetsutnyttingen er på et lavere nivå enn det historiske gjennomsnittet på 80,0 prosent. For internasjonale sammenligninger av gjennomsnittlig kapasitetsutnyttingsgrad i industrien henviser Statistisk sentralbyrå til EUs statistikkontor, Eurostat.
Aktualitet
Datagrunnlaget er samlet inn i perioden fra 7. mars 2023 til 18. april 2023.
Fra og med publiseringen for 3. kvartal 2021 er nye indikatorer lagt til i statistikken. Indikatorene «Innsatspriser» og «Lønnsomhet» for faktisk og forventet utvikling blir publisert i tabell «08264: Konjunkturbarometer. Tendenser» Innsatspriser måler utviklingen i prisene som virksomheten betaler på varene og tjenestene som inngår i produksjonen av den endelige varen (produktinnsats). Og på prisene på investeringsvarene (produksjonsutstyr og anlegg som benyttes i produksjonsprosessen) som virksomheten kjøper inn eller, i de tilfellene der en annen part står for hele investeringsprosjektet, prisen på investeringsleveransen. Lønnsomhet måler utviklingen i lønnsomheten til virksomhetens vare- eller tjenestesalg. Med lønnsomhet menes endringen i differansen mellom løpende driftskostnader og løpende driftsinntekter. Her ser man bort fra utvikling i faktorer som påvirker virksomhetens overskudd som ikke direkte knyttes opp mot virksomhetens hovedaktivitet (f.eks. salg av elektrisitet). I tillegg publiseres en ny statistikkbanktabell som viser årsaker til begrensninger i virksomhetens investeringsaktivitet: «12786: Konjunkturbarometer. Begrensende faktorer for investeringer». For «Begrensende faktorer for investeringer» bes virksomhetslederne om å velge de viktigste årsakene som begrenser nye investeringer (flere svar mulig). Dersom de ikke har planlagt investeringer, kan de bruke alternativet «Ingen spesielle». Årsakene som måles her er: «Tilgang på kreditt» dersom de planlegger å investere i ny realkapital, men har problemer med å få etablert tilstrekkelig finansiering. «Forventet utvikling i etterspørsel» dersom de forventer lavere etterspørsel og av den grunn ser det som risikofylt å investere i ny kapasitet. Alternativene for investeringskostnader benyttes dersom det vurderes at «Priser på investeringsvarer» og/eller «Finansieringskostnadene» er så høye at det begrenser gjennomføringen av planlagte investeringer. «Offentlige krav» dersom de kommer frem til at offentlige krav knyttet til en investering (for eksempel miljøkrav) er så høye at planlagte investeringer begrenses. «Tilgang på offentlige tilskudd», dersom de planlagte investeringene blir begrenset av avslag på søknad om offentlige tilskudd eller at tilskuddene er for lave. «Ledig kapasitet» dersom de ved utgangen av kvartalet har ledig produksjonskapasitet og av den grunn ikke ønsker å gjennomføre planlagte investeringer på det nåværende tidspunkt. Virksomheter som har andre begrensende faktorer enn de som er spesifisert i skjemaet, benytter alternativet «Andre faktorer» der virksomhetslederne kan spesifisere hva disse faktorene er.
