Energiregnskap og energibalanse, 1997-1998

Økningen i fjor skyldtes blant annet høyere forbruk i kraftkrevende industri og lavere energipriser. Tallene for 1997 er endelige, mens tallene for 1998 er foreløpige.

Elektrisitet er den viktigste energikilden i norsk energiforsyning og utgjør rundt halvparten av det totale energiforbruket innenlands. Dette forbruket steg med rundt 5 prosent fra 1997 til 1998 og kom opp i 109 TWh, som er det høyeste kraftforbruket noensinne. Forbruket av elektrisitet steg særlig mye innenfor kraftkrevende industri hvor økningen var på hele 13 prosent fra året før. Dette har sammenheng med produksjonsvekst i disse næringene. Stadig større konkurranse i kraftmarkedet har dessuten bidratt til lavere priser på elektrisitet, og kraftprisene var jevnt over lavere i 1998 enn i 1997.

Det totale forbruket av mellomdestillater var på 3,6 millioner tonn i 1998, noe som er 3,5 prosent mer enn året før. Totalt forbruk av bensin steg med om lag 1 prosent, mens forbruk av parafin ble noe redusert. Sett under ett økte forbruket av petroleumsprodukter med vel 2 prosent fra 1997 til 1998. Økningen i dette forbruket kan ha sammenheng med at prisene på de fleste petroleumsprodukter ble redusert fra 1997 til 1998 som følge av at råoljeprisen falt kraftig i 1998.

Stor økning i industri

Energiforbruket i industri og bergverk steg totalt med 7 prosent fra 1997 til 1998. Dette skyldtes til dels at forbruket innenfor kraftkrevende industri steg kraftig. I annen industri var det imidlertid også en betydelig oppgang, med knapt 6 prosent fra året før. I 1998 ble energiforbruket også i enmannsbedrifter inkludert i industriens totale energiforbruk, mens dette ikke er tatt med tidligere. Dette har trolig bidratt til mellom 1 og 3 prosent av økningen i energiforbruket i industrien. Statistikk over energiforbruket i industrien kommer nå ett år tidligere enn før.

Forbruk av naturgass steg med over 35 prosent fra 1997 til 1998, men utgjør fortsatt bare rundt 2,4 prosent av det totale forbruket i industrien. Naturgass brukes først og fremst innenfor produksjon av kjemiske råvarer. Tidligere ble det brukt svært lite naturgass i Norge, men dette forbruket begynte å øke i 1997. Forbruk av øvrige petroleumsprodukter i industrien steg med knapt 4 prosent fra 1997 til 1998.

Noe mindre økning til transport

Forbruk av energi til transport utgjør nærmere en fjerdedel av det totale energiforbruket. I energivarebalansen omfatter transport all energi som brukes til transportformål uavhengig av hvilken forbrukergruppe som bruker det. Fra 1997 til 1998 steg energiforbruket innenfor transport med rundt 3 prosent. Det var særlig forbruk av mellomdestillater (autodiesel, lette fyringsoljer, marine gassoljer og tungdestillat) som steg. Dette forbruket utgjorde 2,1 millioner tonn, eller 46 prosent av forbruket til transport, og er en oppgang på vel 5 prosent fra året før. Den største økningen skjedde innenfor sjøtransport.

Liten endring i husholdningene ...

Energiforbruket i husholdningene utenom transport steg med knapt 1 prosent fra 1997 til 1998, og kom opp i 163 petajoule. Dette forbruket utgjør 20 prosent av det totale energiforbruket innenlands. Elektrisitet utgjør om lag tre fjerdedeler av energiforbruket i husholdninger (utenom transportoljer), og det var først og fremst dette forbruket som steg. Forbruk av petroleumsprodukter i husholdningene gikk totalt sett noe ned fra året før. Forbruk av fjernvarme, som utgjør om lag 0,7 prosent av husholdningenes energiforbruk, steg med knapt 8 prosent.

... og i tjenesteytende sektorer

I tjenesteytende sektorer steg energiforbruket med 2 prosent i forhold til året før, noe som skyldtes høyere forbruk av elektrisitet. Økningen i energiforbruket i husholdninger og tjenesteytende sektorer kan ha sammenheng med at det var noe kaldere i 1998 enn året før.

Store energitap

Nyttiggjort energiforbruk er korrigert for at den tilførte energien ikke kan utnyttes fullt ut og at noe går tapt. Målt som nyttiggjort energi ble det brukt 613 petajoule energi i 1998, en oppgang på 4,4 prosent fra året før (se tabell 2). Forbruk av nyttiggjort energi økte mer enn tilført energi, noe som skyldtes at andelen elektrisitet økte. Mens elektrisitet har en virkningsgrad på 1 (etter tap i ledningsnettet) har petroleumsprodukter en virkningsgrad på mellom 0,2 og 0,9 avhengig av bruksområde, energitype og kvaliteten på utstyret det blir brukt i.

Lavere produksjon

Den totale primære produksjonen av energi ble redusert med knapt 3 prosent fra 1997 til 1998. Dette skyldtes at produksjonen av råolje gikk ned med vel 4 prosent fra året før. Råolje utgjør om lag 70 prosent av den totale primære energiproduksjonen i Norge. Produksjonen av kondensat og NGL (natural gas liquids) ble totalt sett redusert med 4 prosent fra året før, mens produksjonen av naturgass og elektrisitet økte med henholdsvis 2 og 5 prosent fra året før.

Tabeller:

• Tabell 1 Energivarebalanse for Norge 1998. Foreløpige tall
• Tabell 2 Energibalanse for Norge 1998. Enhet: Petajoule = 10¹⁵Joule. Foreløpige tall
• Tabell 3 Energiregnskap. Utvinning, omforming og bruk av energivarer. 1998. Foreløpige tall
• Tabell 4 Energiregnskap. Bruk av energivarer utenom energisektorene, etter næring. 1998. Foreløpige tall
• Tabell 5 Energiregnskap. Utvinning, omforming og bruk av energivarer. 1998. Foreløpige tall. PJ
• Tabell 6 Energivarebalanse for Norge. 1997. Endelige tall
• Tabell 7 Energibalanse for Norge. 1997. Enhet: Petajoule = 10¹⁵Joule. Endelige tall
• Tabell 8 Energiregnskap. Utvinning, omforming og bruk av energivarer. 1997
• Tabell 9 Energiregnskap. Bruk av energivarer utenom energisektorene, etter næring. 1997
• Tabell 10 Energiregnskap. Utvinning, omforming og bruk av energivarer. 1997. PJ