Oppdatert
Neste oppdatering
Nøkkeltall
8,2
sammensatt konjunkturindikator for industrien i 1. kv 2021
4. kvartal 2020 | 1. kvartal 2021 | |
---|---|---|
1Sammensatt konjunkturindikator for industrien er gjennomsnitt av svarene (nettotall) for forventet produksjon, ordrebeholdning og lager (det siste med motsatt fortegn). Indikatoren presenteres som sesongjustert nettotall. | ||
2En diffusjonsindeks beregnes etter følgende formel: (andel som har svart: større) + 0,5 * (andel som har svart: uendret). Diffusjonsindeksen har en vendepunktsverdi på 50. En verdi over 50 indikerer vekst i kjennetegnet, og motsatt for en verdi under 50. Diffusjonsindeksene presenteres som glattede sesongjusterte tall | ||
Sammensatt konjunkturindikator. Sesongjustert nettotall1 | 3,8 | 8,2 |
Faktisk utvikling fra foregående kvartal. Diffusjonsindekser2 | ||
Totalt produksjonsvolum | 51,5 | 51,4 |
Gjennomsnittlig sysselsetting | 49,0 | 50,4 |
Ordretilgang fra hjemmemarkedet | 49,1 | 51,5 |
Ordretilgang fra eksportmarkedet | 49,2 | 51,1 |
Forventet utvikling i kommende kvartal. Diffusjonsindekser2 | ||
Totalt produksjonsvolum | 53,2 | 56,2 |
Gjennomsnittlig sysselsetting | 48,9 | 51,3 |
Ordretilgang fra hjemmemarkedet | 53,5 | 56,3 |
Ordretilgang fra eksportmarkedet | 51,1 | 53,4 |
Se utvalgte tabeller fra denne statistikken
Tabell 1
Industri og bergverksdrift. Tendenser. Diffusjonsindeks. Glattet sesongjustert
1. kvartal 2020 | 2. kvartal 2020 | 3. kvartal 2020 | 4. kvartal 2020 | 1. kvartal 2021 | |
---|---|---|---|---|---|
1En diffusjonsindeks beregnes etter følgende formel: (andel som har svart: større) + 0,5 * (andel som har svart: uendret). I beregningene er det foretatt korreksjoner for frafall. | |||||
2Diffusjonsindeksen har en vendepunktsverdi på 50. En vanlig tolkning av diffusjonsindeksen er at dersom verdien er 50 indikerer dette at om lag like mange venter vekst, som fall for kjennetegnet. En indeks som er større enn 50 - og stigende - tyder på tiltagende vekst, mens en indeks som faller fra en verdi større enn 50 indikerer avtagende vekst. Motsatt for indeksverdier under 50. | |||||
Faktisk utvikling fra foregående kvartal | |||||
Totalt produksjonsvolum | 45,7 | 45,3 | 48,6 | 51,5 | 51,4 |
Gjennomsnittlig kapasitetsutnytting | 46,0 | 45,0 | 48,4 | 51,6 | 51,2 |
Gjennomsnittlig sysselsetting | 44,7 | 43,0 | 45,7 | 49,2 | 50,7 |
Ordretilgang fra hjemmemarkedet | 41,9 | 41,4 | 45,0 | 48,9 | 51,2 |
Ordretilgang fra eksportmarkedet | 42,3 | 39,9 | 42,3 | 47,5 | 50,9 |
Samlet ordrebeholdning | 45,3 | 46,4 | 48,3 | 50,1 | 51,3 |
Priser på produkter ved salg til hjemmemarkedet | 54,0 | 53,5 | 53,9 | 55,0 | 56,4 |
Priser på produkter ved salg til eksportmarkedet | 53,2 | 52,5 | 52,1 | 52,6 | 53,2 |
Forventet utvikling i kommende kvartal | |||||
Totalt produksjonsvolum | 41,4 | 43,5 | 48,7 | 53,4 | 56,4 |
Gjennomsnittlig kapasitetsutnytting | 42,8 | 44,8 | 49,4 | 53,1 | 55,4 |
Gjennomsnittlig sysselsetting | 41,2 | 42,2 | 45,7 | 49,1 | 51,4 |
Ordretilgang fra hjemmemarkedet | 49,3 | 48,9 | 50,7 | 53,1 | 54,1 |
Ordretilgang fra eksportmarkedet | 52,7 | 50,8 | 50,3 | 51,0 | 51,4 |
Samlet ordrebeholdning | 40,6 | 41,4 | 46,2 | 51,0 | 53,3 |
Priser på produkter ved salg til hjemmemarkedet | 54,4 | 54,8 | 56,0 | 57,3 | 58,3 |
Priser på produkter ved salg til eksportmarkedet | 50,0 | 50,6 | 52,3 | 54,1 | 55,8 |
Tabell 2
Industri og bergverksdrift. Situasjonsvurderinger og avledede indikatorer. Glattet sesongjustert
1. kvartal 2020 | 2. kvartal 2020 | 3. kvartal 2020 | 4. kvartal 2020 | 1. kvartal 2021 | |
---|---|---|---|---|---|
1En diffusjonsindeks beregnes etter følgende formel: (andel som har svart: større) + 0,5 * (andel som har svart: uendret). I beregningene er det foretatt korreksjoner for frafall. | |||||
2Indikator for ressursknapphet er summen av prosentandelene for de som har besvart at tilgang på arbeidskraft eller tilgang på råstoff/kraft begrenser produksjonen, pluss de som har svart at kapasitetsutnyttingsgraden er på over 95 prosent. Se også tabell 10. | |||||
3Sammensatt konjunkturindikator for industrien er gjennomsnitt av svarene (nettotall) for forventet produksjon, ordrebeholdning og lager (det siste med motsatt fortegn). Indikatoren presenteres som sesongjustert nettotall. Se også tabell 9. | |||||
Diffusjonsindekser1 | |||||
Ordrebeholdningen i forhold til nåværende produksjonsomfang | 28,6 | 27,9 | 30,4 | 34,0 | 36,5 |
Beholdningen av eksportordre | 35,5 | 33,5 | 36,0 | 40,1 | 43,0 |
Lagerbeholdninger av egne produkter bestemt for salg | 49,3 | 47,7 | 46,7 | 46,0 | 46,0 |
Overveier foretaket å endre sine planer for investeringer i realkapital | 43,9 | 44,0 | 47,0 | 50,0 | 51,1 |
Generell bedømmelse av utsiktene for det kommende kvartal | 39,8 | 42,5 | 48,4 | 53,1 | 55,8 |
Avledede indikatorer | |||||
Kapasitetsutnyttingsgraden ved nåværende produksjonsomfang i prosent | 76,7 | 76,2 | 77,0 | 78,2 | 79,0 |
Antall arbeidsmåneder dekket ved ordrebeholdningen, veid gjennomsnitt | 3,7 | 3,7 | 3,8 | 3,9 | 3,9 |
Indikator på ressursknapphet2 | 21,5 | 18,9 | 20,1 | 24,2 | 28,5 |
Sammensatt konjunkturindikator3 | -18 | -10 | 2 | 4 | 8 |
Tabell 3
Industri og bergverksdrift. Begrensende faktorer i produksjonen. Glattet sesongjustert. Prosent
1. kvartal 2020 | 2. kvartal 2020 | 3. kvartal 2020 | 4. kvartal 2020 | 1. kvartal 2021 | |
---|---|---|---|---|---|
1Resultatene gir svarandeler i prosent for viktige begrensende faktorer i produksjonen, som foretakene har hatt i inneværende kvartal eller venter i neste kvartal. | |||||
Begrensende faktorer i inneværende kvartal | |||||
Etterspørsel og konkurranse (samlet) | 63 | 66 | 66 | 62 | 58 |
Etterspørsel fra hjemmemarkedet | 29 | 31 | 30 | 28 | 26 |
Etterspørsel fra eksportmarkedet | 17 | 18 | 18 | 17 | 16 |
Konkurranse på norsk marked | 10 | 9 | 9 | 9 | 9 |
Konkurranse i EU-markedet | 5 | 4 | 4 | 4 | 4 |
Konkurranse ved eksport til andre land | 3 | 3 | 3 | 3 | 3 |
Maskin- og anleggskapasiteten | 4 | 4 | 4 | 5 | 6 |
Tilgangen på arbeidskraft | 4 | 3 | 3 | 5 | 7 |
Tilgangen på råstoff og/eller elektrisk kraft | 4 | 4 | 5 | 6 | 6 |
Andre faktorer | 8 | 9 | 8 | 7 | 7 |
Ingen spesielle | 15 | 13 | 13 | 14 | 15 |
Begrensende faktorer ventet i kommende kvartal | |||||
Etterspørsel og konkurranse (samlet) | 64 | 67 | 66 | 62 | 57 |
Etterspørsel fra hjemmemarkedet | 30 | 31 | 30 | 28 | 25 |
Etterspørsel fra eksportmarkedet | 18 | 19 | 18 | 16 | 15 |
Konkurranse på norsk marked | 10 | 10 | 10 | 10 | 10 |
Konkurranse i EU-markedet | 5 | 5 | 5 | 5 | 5 |
Konkurranse ved eksport til andre land | 3 | 3 | 3 | 3 | 3 |
Maskin- og anleggskapasiteten | 3 | 3 | 4 | 5 | 5 |
Tilgangen på arbeidskraft | 4 | 3 | 3 | 5 | 6 |
Tilgangen på råstoff og/eller elektrisk kraft | 4 | 4 | 4 | 6 | 6 |
Andre faktorer | 9 | 10 | 8 | 6 | 6 |
Ingen spesielle | 14 | 13 | 14 | 16 | 17 |
Tabell 4
Industri. Tendenser, situasjonsvurderinger og avledede indikatorer. Diffusjonsindeks. Glattet sesongjustert
1. kvartal 2020 | 2. kvartal 2020 | 3. kvartal 2020 | 4. kvartal 2020 | 1. kvartal 2021 | |
---|---|---|---|---|---|
1En diffusjonsindeks beregnes etter følgende formel: (andel som har svart: større) + 0,5 * (andel som har svart: uendret). I beregningene er det foretatt korreksjoner for frafall. | |||||
2Avledede indikatorer presenteres ikke som diffusjonsindekser, men i prosent, antall måneder og i nettotall | |||||
3Indikator for ressursknapphet er summen av prosentandelene for de som har besvart at tilgang på arbeidskraft eller tilgang på råstoff/kraft begrenser produksjonen, pluss de som har svart at kapasitetsutnyttingsgraden er på over 95 prosent. Se også tabell 10. | |||||
4Sammensatt konjunkturindikator for industrien er gjennomsnitt av svarene (nettotall) for forventet produksjon, ordrebeholdning og lager (det siste med motsatt fortegn). Indikatoren presenteres som sesongjustert nettotall. Se tabell også 9. | |||||
Faktisk utvikling fra foregående kvartal | |||||
Totalt produksjonsvolum | 45,7 | 45,2 | 48,5 | 51,5 | 51,4 |
Gjennomsnittlig kapasitetsutnytting | 45,9 | 44,9 | 48,3 | 51,4 | 51,2 |
Gjennomsnittlig sysselsetting | 44,7 | 43,0 | 45,6 | 49,0 | 50,4 |
Ordretilgang fra hjemmemarkedet | 42,0 | 41,5 | 45,0 | 49,1 | 51,5 |
Ordretilgang fra eksportmarkedet | 44,9 | 45,0 | 46,7 | 49,2 | 51,1 |
Samlet ordrebeholdning | 45,9 | 47,3 | 49,3 | 50,7 | 51,6 |
Priser på produkter ved salg til hjemmemarkedet | 54,0 | 53,5 | 54,0 | 55,1 | 56,5 |
Priser på produkter ved salg til eksportmarkedet | 53,1 | 52,2 | 51,8 | 52,4 | 53,3 |
Situasjonsvurdering ved utgangen av kvartalet | |||||
Ordrebeholdningen i forhold til nåværende produksjonsomfang | 28,8 | 28,0 | 30,4 | 34,0 | 36,6 |
Lagerbeholdninger av egne produkter bestemt for salg | 49,4 | 47,6 | 46,6 | 45,8 | 45,7 |
Overveier foretaket å endre sine planer for investeringer i realkapital | 43,9 | 43,9 | 46,9 | 49,9 | 51,1 |
Generell bedømmelse av utsiktene for det kommende kvartal | 39,9 | 42,4 | 48,3 | 53,0 | 55,7 |
Forventet utvikling i kommende kvartal | |||||
Totalt produksjonsvolum | 41,5 | 43,4 | 48,5 | 53,2 | 56,2 |
Gjennomsnittlig kapasitetsutnytting | 42,9 | 44,8 | 49,3 | 52,9 | 55,2 |
Gjennomsnittlig sysselsetting | 41,2 | 42,1 | 45,5 | 48,9 | 51,3 |
Ordretilgang fra hjemmemarkedet | 41,5 | 43,3 | 48,6 | 53,5 | 56,3 |
Ordretilgang fra eksportmarkedet | 40,4 | 40,6 | 45,7 | 51,1 | 53,4 |
Samlet ordrebeholdning | 40,7 | 41,4 | 46,1 | 50,9 | 53,3 |
Priser på produkter ved salg til hjemmemarkedet | 54,4 | 54,7 | 56,0 | 57,3 | 58,5 |
Priser på produkter ved salg til eksportmarkedet | 49,6 | 50,4 | 52,3 | 54,3 | 56,1 |
Avledede indikatorer2 | |||||
Kapasitetsutnyttingsgraden ved nåværende produksjonsomfang i prosent | 76,6 | 76,1 | 76,8 | 78,1 | 78,9 |
Antall arbeidsmåneder dekket ved ordrebeholdningen, veid gjennomsnitt | 3,7 | 3,7 | 3,8 | 3,9 | 3,9 |
Indikator på ressursknapphet3 | 21,2 | 18,6 | 20,0 | 24,4 | 28,7 |
Etterspørsel og konkurranse som begrensende faktorer for produksjonen i inneværende kvartal, prosent | 63 | 66 | 66 | 63 | 58 |
Sammensatt konjunkturindikator4 | -18 | -9 | 2 | 4 | 8 |
Tabell 5
Innsatsvarer. Tendenser, situasjonsvurderinger og avledede indikatorer. Diffusjonsindeks. Glattet sesongjustert
1. kvartal 2020 | 2. kvartal 2020 | 3. kvartal 2020 | 4. kvartal 2020 | 1. kvartal 2021 | |
---|---|---|---|---|---|
1En diffusjonsindeks beregnes etter følgende formel: (andel som har svart: større) + 0,5 * (andel som har svart: uendret). I beregningene er det foretatt korreksjoner for frafall. | |||||
2Avledede indikatorer presenteres ikke som diffusjonsindekser, men i prosent, antall måneder og i nettotall | |||||
3Indikator for ressursknapphet er summen av prosentandelene for de som har besvart at tilgang på arbeidskraft eller tilgang på råstoff/kraft begrenser produksjonen, pluss de som har svart at kapasitetsutnyttingsgraden er på over 95 prosent. Se også tabell 10. | |||||
4Sammensatt konjunkturindikator for industrien er gjennomsnitt av svarene (nettotall) for forventet produksjon, ordrebeholdning og lager (det siste med motsatt fortegn). Indikatoren presenteres som sesongjustert nettotall. Se tabell også 9. | |||||
Faktisk utvikling fra foregående kvartal | |||||
Totalt produksjonsvolum | 46,6 | 45,6 | 50,8 | 56,6 | 56,6 |
Gjennomsnittlig kapasitetsutnytting | 46,2 | 45,8 | 49,8 | 54,0 | 54,5 |
Gjennomsnittlig sysselsetting | 48,4 | 46,6 | 47,9 | 50,6 | 52,7 |
Ordretilgang fra hjemmemarkedet | 44,0 | 44,9 | 49,3 | 53,6 | 54,4 |
Ordretilgang fra eksportmarkedet | 43,0 | 45,0 | 50,7 | 57,5 | 61,6 |
Samlet ordrebeholdning | 45,9 | 47,3 | 51,9 | 56,6 | 58,6 |
Priser på produkter ved salg til hjemmemarkedet | 53,2 | 54,2 | 55,7 | 58,1 | 61,0 |
Priser på produkter ved salg til eksportmarkedet | 55,8 | 57,4 | 57,7 | 58,6 | 58,4 |
Situasjonsvurdering ved utgangen av kvartalet | |||||
Ordrebeholdningen i forhold til nåværende produksjonsomfang | 29,7 | 28,8 | 31,9 | 36,8 | 40,9 |
Lagerbeholdninger av egne produkter bestemt for salg | 51,9 | 49,2 | 46,3 | 44,2 | 44,4 |
Overveier foretaket å endre sine planer for investeringer i realkapital | 43,6 | 44,0 | 48,2 | 52,1 | 53,6 |
Generell bedømmelse av utsiktene for det kommende kvartal | 39,2 | 42,6 | 48,2 | 53,0 | 56,2 |
Forventet utvikling i kommende kvartal | |||||
Totalt produksjonsvolum | 42,0 | 45,0 | 50,4 | 55,1 | 57,1 |
Gjennomsnittlig kapasitetsutnytting | 42,5 | 45,6 | 51,1 | 54,7 | 55,5 |
Gjennomsnittlig sysselsetting | 43,7 | 43,7 | 46,2 | 49,1 | 50,2 |
Ordretilgang fra hjemmemarkedet | 42,0 | 43,6 | 48,2 | 52,3 | 55,3 |
Ordretilgang fra eksportmarkedet | 42,1 | 43,8 | 50,2 | 54,6 | 54,7 |
Samlet ordrebeholdning | 40,0 | 41,3 | 46,9 | 52,8 | 56,1 |
Priser på produkter ved salg til hjemmemarkedet | 52,6 | 54,0 | 56,6 | 59,3 | 61,3 |
Priser på produkter ved salg til eksportmarkedet | 48,1 | 49,3 | 52,2 | 55,8 | 58,9 |
Avledede indikatorer2 | |||||
Kapasitetsutnyttingsgraden ved nåværende produksjonsomfang i prosent | 79,1 | 78,5 | 79,1 | 80,2 | 81,2 |
Antall arbeidsmåneder dekket ved ordrebeholdningen, veid gjennomsnitt | 3,1 | 3,1 | 3,1 | 3,2 | 3,3 |
Indikator på ressursknapphet3 | 21,8 | 19,0 | 20,9 | 27,0 | 31,9 |
Etterspørsel og konkurranse som begrensende faktorer for produksjonen i inneværende kvartal, prosent | 64 | 67 | 66 | 60 | 56 |
Sammensatt konjunkturindikator4 | -15 | -12 | 8 | 9 | 17 |
Tabell 6
Investeringsvarer. Tendenser, situasjonsvurderinger og avledede indikatorer. Diffusjonsindeks. Glattet sesongjustert
1. kvartal 2020 | 2. kvartal 2020 | 3. kvartal 2020 | 4. kvartal 2020 | 1. kvartal 2021 | |
---|---|---|---|---|---|
1En diffusjonsindeks beregnes etter følgende formel: (andel som har svart: større) + 0,5 * (andel som har svart: uendret). I beregningene er det foretatt korreksjoner for frafall. | |||||
2Avledede indikatorer presenteres ikke som diffusjonsindekser, men i prosent, antall måneder og i nettotall | |||||
3Indikator for ressursknapphet er summen av prosentandelene for de som har besvart at tilgang på arbeidskraft eller tilgang på råstoff/kraft begrenser produksjonen, pluss de som har svart at kapasitetsutnyttingsgraden er på over 95 prosent. Se også tabell 10. | |||||
4Sammensatt konjunkturindikator for industrien er gjennomsnitt av svarene (nettotall) for forventet produksjon, ordrebeholdning og lager (det siste med motsatt fortegn). Indikatoren presenteres som sesongjustert nettotall. Se tabell også 9. | |||||
Faktisk utvikling fra foregående kvartal | |||||
Totalt produksjonsvolum | 40,0 | 38,0 | 41,5 | 45,1 | 47,9 |
Gjennomsnittlig kapasitetsutnytting | 42,9 | 40,7 | 43,9 | 46,7 | 47,7 |
Gjennomsnittlig sysselsetting | 40,1 | 37,3 | 40,7 | 45,8 | 49,3 |
Ordretilgang fra hjemmemarkedet | 34,3 | 31,2 | 34,8 | 40,8 | 46,2 |
Ordretilgang fra eksportmarkedet | 38,5 | 34,4 | 36,0 | 40,1 | 42,9 |
Samlet ordrebeholdning | 34,3 | 30,0 | 32,0 | 37,7 | 42,8 |
Priser på produkter ved salg til hjemmemarkedet | 51,6 | 49,9 | 49,5 | 50,9 | 53,0 |
Priser på produkter ved salg til eksportmarkedet | 49,8 | 48,2 | 48,4 | 49,8 | 50,0 |
Situasjonsvurdering ved utgangen av kvartalet | |||||
Ordrebeholdningen i forhold til nåværende produksjonsomfang | 27,2 | 25,1 | 25,6 | 28,4 | 31,3 |
Lagerbeholdninger av egne produkter bestemt for salg | 47,5 | 46,4 | 46,3 | 47,1 | 47,6 |
Overveier foretaket å endre sine planer for investeringer i realkapital | 40,7 | 40,9 | 43,2 | 46,0 | 48,1 |
Generell bedømmelse av utsiktene for det kommende kvartal | 34,1 | 35,3 | 42,4 | 48,5 | 51,7 |
Forventet utvikling i kommende kvartal | |||||
Totalt produksjonsvolum | 34,5 | 35,9 | 43,0 | 49,1 | 52,1 |
Gjennomsnittlig kapasitetsutnytting | 37,6 | 38,3 | 44,3 | 49,3 | 51,8 |
Gjennomsnittlig sysselsetting | 36,4 | 36,9 | 41,8 | 47,2 | 50,7 |
Ordretilgang fra hjemmemarkedet | 34,8 | 36,8 | 44,5 | 51,0 | 52,7 |
Ordretilgang fra eksportmarkedet | 34,6 | 34,5 | 41,2 | 48,1 | 50,5 |
Samlet ordrebeholdning | 35,1 | 35,7 | 41,3 | 45,4 | 45,7 |
Priser på produkter ved salg til hjemmemarkedet | 51,6 | 50,2 | 51,1 | 52,8 | 55,0 |
Priser på produkter ved salg til eksportmarkedet | 49,2 | 47,3 | 48,3 | 50,2 | 51,8 |
Avledede indikatorer2 | |||||
Kapasitetsutnyttingsgraden ved nåværende produksjonsomfang i prosent | 76,5 | 74,9 | 75,4 | 76,5 | 77,4 |
Antall arbeidsmåneder dekket ved ordrebeholdningen, veid gjennomsnitt | 5,7 | 5,5 | 5,6 | 5,8 | 5,8 |
Indikator på ressursknapphet3 | 21,0 | 16,1 | 16,0 | 19,6 | 24,9 |
Etterspørsel og konkurranse som begrensende faktorer for produksjonen i inneværende kvartal, prosent | 65 | 69 | 70 | 68 | 64 |
Sammensatt konjunkturindikator4 | -30 | -19 | -11 | -6 | -2 |
Tabell 7
Konsumvarer. Tendenser, situasjonsvurderinger og avledede indikatorer. Diffusjonsindeks. Glattet sesongjustert
1. kvartal 2020 | 2. kvartal 2020 | 3. kvartal 2020 | 4. kvartal 2020 | 1. kvartal 2021 | |
---|---|---|---|---|---|
1En diffusjonsindeks beregnes etter følgende formel: (andel som har svart: større) + 0,5 * (andel som har svart: uendret). I beregningene er det foretatt korreksjoner for frafall. | |||||
2Avledede indikatorer presenteres ikke som diffusjonsindekser, men i prosent, antall måneder og i nettotall | |||||
3Indikator for ressursknapphet er summen av prosentandelene for de som har besvart at tilgang på arbeidskraft eller tilgang på råstoff/kraft begrenser produksjonen, pluss de som har svart at kapasitetsutnyttingsgraden er på over 95 prosent. Se også tabell 10. | |||||
4Sammensatt konjunkturindikator for industrien er gjennomsnitt av svarene (nettotall) for forventet produksjon, ordrebeholdning og lager (det siste med motsatt fortegn). Indikatoren presenteres som sesongjustert nettotall. Se tabell også 9. | |||||
Faktisk utvikling fra foregående kvartal | |||||
Totalt produksjonsvolum | 47,7 | 49,5 | 52,7 | 53,0 | 50,2 |
Gjennomsnittlig kapasitetsutnytting | 47,5 | 48,2 | 51,7 | 53,0 | 51,1 |
Gjennomsnittlig sysselsetting | 46,0 | 49,2 | 53,0 | 53,4 | 51,0 |
Ordretilgang fra hjemmemarkedet | 46,6 | 47,8 | 51,3 | 53,1 | 53,9 |
Ordretilgang fra eksportmarkedet | 45,5 | 42,9 | 44,9 | 48,1 | 48,3 |
Samlet ordrebeholdning | 50,0 | 50,3 | 51,2 | 51,3 | 50,5 |
Priser på produkter ved salg til hjemmemarkedet | 57,9 | 57,4 | 56,5 | 55,9 | 55,7 |
Priser på produkter ved salg til eksportmarkedet | 56,1 | 53,3 | 51,1 | 49,7 | 49,3 |
Situasjonsvurdering ved utgangen av kvartalet | |||||
Ordrebeholdningen i forhold til nåværende produksjonsomfang | 31,1 | 33,1 | 36,6 | 38,3 | 38,4 |
Lagerbeholdninger av egne produkter bestemt for salg | 48,4 | 47,3 | 46,8 | 47,1 | 47,9 |
Overveier foretaket å endre sine planer for investeringer i realkapital | 47,3 | 47,2 | 49,5 | 51,6 | 52,2 |
Generell bedømmelse av utsiktene for det kommende kvartal | 47,4 | 49,8 | 53,1 | 56,2 | 57,5 |
Forventet utvikling i kommende kvartal | |||||
Totalt produksjonsvolum | 49,6 | 51,0 | 53,5 | 55,8 | 57,6 |
Gjennomsnittlig kapasitetsutnytting | 49,2 | 50,5 | 52,4 | 54,8 | 56,6 |
Gjennomsnittlig sysselsetting | 42,5 | 44,5 | 47,9 | 50,6 | 52,2 |
Ordretilgang fra hjemmemarkedet | 48,5 | 50,7 | 54,1 | 57,5 | 58,9 |
Ordretilgang fra eksportmarkedet | 46,3 | 44,8 | 45,8 | 50,2 | 55,2 |
Samlet ordrebeholdning | 50,8 | 51,6 | 53,2 | 56,4 | 59,7 |
Priser på produkter ved salg til hjemmemarkedet | 59,4 | 59,8 | 60,1 | 60,1 | 59,7 |
Priser på produkter ved salg til eksportmarkedet | 55,6 | 55,3 | 56,0 | 56,9 | 58,2 |
Avledede indikatorer2 | |||||
Kapasitetsutnyttingsgraden ved nåværende produksjonsomfang i prosent | 74,8 | 75,2 | 76,6 | 77,8 | 78,2 |
Antall arbeidsmåneder dekket ved ordrebeholdningen, veid gjennomsnitt | 2,2 | 2,2 | 2,3 | 2,4 | 2,5 |
Indikator på ressursknapphet3 | 21,2 | 21,5 | 23,7 | 26,9 | 29,4 |
Etterspørsel og konkurranse som begrensende faktorer for produksjonen i inneværende kvartal, prosent | 60 | 60 | 58 | 55 | 53 |
Sammensatt konjunkturindikator4 | -6 | 4 | 8 | 7 | 10 |
Tabell 8
Industri. Sammensatt konjunkturindikator. Nettotall
1. kvartal 2020 | 2. kvartal 2020 | 3. kvartal 2020 | 4. kvartal 2020 | 1. kvartal 2021 | |
---|---|---|---|---|---|
1Sammensatt konjunkturindikator for industrien er gjennomsnitt av svarene (nettotall) for forventet produksjon, ordrebeholdning og ferdigvarelager (det siste med motsatt fortegn). | |||||
2Nettotallet er definert som differansen mellom prosentandelene for de ekstreme svaralternativene (Større - Mindre). | |||||
Sesongjustert | |||||
Sammensatt konjunkturindikator | -18 | -9 | 2 | 4 | 8 |
Ujustert | |||||
Sammensatt konjunkturindikator | -19 | -8 | 4 | 2 | 7 |
Forventet produksjon | -37 | -3 | 2 | -2 | 16 |
Ferdigvarelagre | 3 | -4 | -10 | -10 | -4 |
Samlet ordrebeholdning | -17 | -24 | -1 | -2 | -1 |
Tabell 9
Industri. Indikatorer på ressursknapphet. Glattet sesongjustert
1. kvartal 2020 | 2. kvartal 2020 | 3. kvartal 2020 | 4. kvartal 2020 | 1. kvartal 2021 | |
---|---|---|---|---|---|
1Indikator for ressursknapphet er summen av prosentandelene for de som har besvart at tilgang på arbeidskraft eller tilgang på råstoff/kraft begrenser produksjonen, pluss de som har svart at kapasitetsutnyttingsgraden er på over 95 prosent. | |||||
A+B+C Indikator på ressursknapphet | 21 | 19 | 20 | 24 | 29 |
A Tilgang på arbeidskraft, prosent | 4 | 3 | 3 | 5 | 7 |
B Tilgang på råstoff og elektrisk kraft, prosent | 4 | 4 | 4 | 5 | 6 |
C Full kapasitetsutnyttelse, prosent | 13 | 12 | 13 | 14 | 16 |
Tabell 10
Faktisk og forventet utvikling i total produksjon, etter næring og varetype. Diffusjonsindeks. Ujusterte tall
Faktisk utvikling fra foregående kvartal | Forventet utvikling i kommende kvartal | |||
---|---|---|---|---|
1. kvartal 2020 | 1. kvartal 2021 | 1. kvartal 2020 | 1. kvartal 2021 | |
1En diffusjonsindeks beregnes etter følgende formel: (andel som har svart: større) + 0,5 * (andel som har svart: uendret). I beregningene er det foretatt korreksjoner for frafall. | ||||
Industri og bergverksdrift | 42,1 | 45,7 | 31,6 | 58,5 |
Industri | 42,1 | 45,7 | 31,6 | 58,2 |
Nærings-, drikkevare- og tob.ind. | 42,2 | 41,5 | 46,9 | 60,2 |
Næringsmiddelindustri | 40,4 | 40,2 | 49,6 | 59,4 |
Tekstil-, bekledn.-, lærvareind. | 41,1 | 57,5 | 34,9 | 64,2 |
Trelast- og trevareindustri | 44,2 | 56,4 | 35,0 | 73,2 |
Papir- og papirvareindustri | 51,5 | 51,6 | 55,5 | 78,9 |
Trykking, grafisk industri | 21,7 | 18,7 | 6,8 | 59,6 |
Oljeraff., kjemisk farmas. Industri | 60,9 | 59,9 | 41,5 | 64,1 |
Kjemiske råvarer | 57,0 | 55,9 | 35,3 | 71,2 |
Gummi, plast, mineralsk industri mv. | 42,4 | 46,2 | 43,1 | 66,3 |
Metallindustri | 52,4 | 61,7 | 17,7 | 56,1 |
Ikke-jernholdige metaller | 50,0 | 68,2 | 15,9 | 58,7 |
Metallvareindustri | 36,6 | 44,9 | 24,8 | 49,8 |
Dataindustri og elektrisk utstyrsindustri | 38,4 | 41,5 | 34,3 | 65,1 |
Maskinindustri | 35,6 | 43,0 | 17,0 | 50,8 |
Bygging av skip og oljeplattformer | 42,5 | 43,7 | 19,2 | 45,8 |
Annen verkstedsindustri | 42,6 | 70,5 | 7,6 | 64,8 |
Maskinreparasjon og -installasjon | 41,3 | 42,5 | 27,7 | 51,1 |
Møbelindustri og annen industri | 43,1 | 37,0 | 13,4 | 55,6 |
Etter varetype: | ||||
Innsatsvarer | 48,6 | 50,1 | 35,5 | 65,4 |
Investeringsvarer | 36,0 | 43,6 | 21,7 | 50,4 |
Konsumvarer | 40,9 | 42,0 | 38,1 | 58,8 |
Tabell 11
Faktisk og forventet utvikling i sysselsetting, etter næring og varetype. Diffusjonsindeks. Ujusterte tall
Faktisk utvikling fra foregående kvartal | Forventet utvikling i kommende kvartal | |||
---|---|---|---|---|
1. kvartal 2020 | 1. kvartal 2021 | 1. kvartal 2020 | 1. kvartal 2021 | |
1En diffusjonsindeks beregnes etter følgende formel: (andel som har svart: større) + 0,5 * (andel som har svart: uendret). I beregningene er det foretatt korreksjoner for frafall. | ||||
Industri og bergverksdrift | 42,4 | 48,0 | 34,7 | 51,9 |
Industri | 42,4 | 47,6 | 34,6 | 51,9 |
Nærings-, drikkevare- og tob.ind. | 45,0 | 48,5 | 43,9 | 50,1 |
Næringsmiddelindustri | 46,3 | 47,4 | 45,0 | 49,9 |
Tekstil-, bekledn.-, lærvareind. | 43,4 | 51,6 | 32,2 | 56,7 |
Trelast- og trevareindustri | 40,8 | 53,7 | 42,3 | 60,9 |
Papir- og papirvareindustri | 61,0 | 43,6 | 48,9 | 41,8 |
Trykking, grafisk industri | 28,0 | 42,4 | 8,5 | 40,2 |
Oljeraff., kjemisk farmas. Industri | 50,1 | 43,8 | 42,0 | 54,8 |
Kjemiske råvarer | 57,3 | 45,4 | 52,6 | 50,9 |
Gummi, plast, mineralsk industri mv. | 42,7 | 44,7 | 48,3 | 54,9 |
Metallindustri | 50,5 | 52,6 | 29,8 | 46,3 |
Ikke-jernholdige metaller | 53,5 | 56,8 | 32,4 | 48,2 |
Metallvareindustri | 43,1 | 47,4 | 29,4 | 50,4 |
Dataindustri og elektrisk utstyrsindustri | 42,2 | 49,5 | 37,8 | 55,5 |
Maskinindustri | 36,6 | 45,6 | 22,9 | 50,7 |
Bygging av skip og oljeplattformer | 35,1 | 44,7 | 29,6 | 45,2 |
Annen verkstedsindustri | 41,3 | 49,1 | 11,2 | 58,6 |
Maskinreparasjon og -installasjon | 42,2 | 48,8 | 30,7 | 52,1 |
Møbelindustri og annen industri | 37,4 | 44,8 | 16,0 | 60,8 |
Etter varetype: | ||||
Innsatsvarer | 46,4 | 49,2 | 41,2 | 53,6 |
Investeringsvarer | 38,7 | 47,6 | 27,8 | 50,5 |
Konsumvarer | 42,4 | 47,5 | 35,5 | 50,8 |
Tabell 12
Faktisk og forventet utvikling i ordretilgang fra hjemmemarkedet, etter næring og varetype. Diffusjonsindeks. Ujusterte tall
Faktisk utvikling fra foregående kvartal | Forventet utvikling i kommende kvartal | |||
---|---|---|---|---|
1. kvartal 2020 | 1. kvartal 2021 | 1. kvartal 2020 | 1. kvartal 2021 | |
1En diffusjonsindeks beregnes etter følgende formel: (andel som har svart: større) + 0,5 * (andel som har svart: uendret). I beregningene er det foretatt korreksjoner for frafall. | ||||
Industri og bergverksdrift | 39,0 | 48,4 | 33,4 | 58,1 |
Industri | 39,0 | 48,6 | 33,5 | 57,9 |
Nærings-, drikkevare- og tob.ind. | 40,7 | 44,9 | 45,8 | 61,3 |
Næringsmiddelindustri | 40,7 | 43,1 | 48,6 | 61,4 |
Tekstil-, bekledn.-, lærvareind. | 48,4 | 59,1 | 39,8 | 62,0 |
Trelast- og trevareindustri | 45,1 | 69,4 | 42,0 | 76,0 |
Papir- og papirvareindustri | 47,5 | 38,6 | 41,7 | 67,7 |
Trykking, grafisk industri | 21,7 | 23,0 | 12,9 | 61,5 |
Oljeraff., kjemisk farmas. Industri | 53,6 | 57,4 | 47,1 | 54,6 |
Kjemiske råvarer | 59,4 | 59,5 | 42,6 | 58,1 |
Gummi, plast, mineralsk industri mv. | 40,2 | 51,7 | 39,4 | 68,0 |
Metallindustri | 44,2 | 50,2 | 21,5 | 45,4 |
Ikke-jernholdige metaller | 40,2 | 56,3 | 27,6 | 45,3 |
Metallvareindustri | 37,5 | 46,4 | 29,6 | 55,0 |
Dataindustri og elektrisk utstyrsindustri | 49,1 | 46,9 | 32,5 | 53,2 |
Maskinindustri | 32,6 | 43,2 | 21,2 | 46,5 |
Bygging av skip og oljeplattformer | 26,1 | 50,9 | 17,8 | 47,5 |
Annen verkstedsindustri | 8,0 | 76,7 | 8,7 | 50,0 |
Maskinreparasjon og -installasjon | 38,3 | 45,0 | 30,9 | 54,5 |
Møbelindustri og annen industri | 28,9 | 45,8 | 15,8 | 61,3 |
Etter varetype: | ||||
Innsatsvarer | 46,4 | 53,8 | 37,4 | 62,7 |
Investeringsvarer | 32,3 | 46,1 | 24,7 | 51,1 |
Konsumvarer | 38,5 | 45,0 | 38,7 | 60,4 |
Tabell 13
Faktisk og forventet utvikling i ordretilgang fra eksportmarkedet, etter næring og varetype. Diffusjonsindeks. Ujusterte tall
Faktisk utvikling fra foregående kvartal | Forventet utvikling i kommende kvartal | |||
---|---|---|---|---|
1. kvartal 2020 | 1. kvartal 2021 | 1. kvartal 2020 | 1. kvartal 2021 | |
1En diffusjonsindeks beregnes etter følgende formel: (andel som har svart: større) + 0,5 * (andel som har svart: uendret). I beregningene er det foretatt korreksjoner for frafall. | ||||
Industri og bergverksdrift | 43,4 | 51,2 | 30,5 | 53,7 |
Industri | 43,6 | 51,5 | 30,3 | 53,3 |
Nærings-, drikkevare- og tob.ind. | 44,1 | 44,8 | 41,1 | 54,4 |
Næringsmiddelindustri | 45,3 | 49,0 | 42,7 | 53,7 |
Tekstil-, bekledn.-, lærvareind. | 61,6 | 65,7 | 24,9 | 66,5 |
Trelast- og trevareindustri | 63,1 | 66,1 | 34,9 | 60,7 |
Papir- og papirvareindustri | 30,3 | 67,3 | 66,7 | 67,9 |
Trykking, grafisk industri | 15,2 | 22,8 | 26,9 | 38,9 |
Oljeraff., kjemisk farmas. Industri | 59,8 | 65,3 | 42,6 | 53,3 |
Kjemiske råvarer | 64,0 | 70,6 | 33,8 | 47,1 |
Gummi, plast, mineralsk industri mv. | 46,5 | 48,2 | 41,4 | 55,3 |
Metallindustri | 42,5 | 77,2 | 13,3 | 52,4 |
Ikke-jernholdige metaller | 39,2 | 83,7 | 15,9 | 50,8 |
Metallvareindustri | 43,7 | 49,2 | 25,7 | 55,8 |
Dataindustri og elektrisk utstyrsindustri | 39,5 | 51,2 | 37,4 | 52,1 |
Maskinindustri | 36,7 | 40,3 | 18,3 | 48,4 |
Bygging av skip og oljeplattformer | 41,1 | 47,3 | 22,4 | 43,9 |
Annen verkstedsindustri | 10,8 | 63,4 | 10,7 | 35,3 |
Maskinreparasjon og -installasjon | 45,5 | 39,2 | 35,7 | 53,0 |
Møbelindustri og annen industri | 30,9 | 39,1 | 9,5 | 68,2 |
Etter varetype: | ||||
Innsatsvarer | 49,0 | 62,0 | 36,3 | 56,0 |
Investeringsvarer | 37,5 | 42,6 | 22,6 | 48,1 |
Konsumvarer | 43,5 | 47,0 | 33,1 | 59,3 |
Om statistikken
Statistikken gir et aktuelt bilde av situasjonen for industri og bergverk ved å kartlegge bedriftsledernes vurdering av de faktiske forhold samt forventninger til kommende kvartal.
Definisjoner
-
Lokal enhet (virksomhet) : Et foretak, eller del av et foretak, som ligger på et sted som kan identifiseres geografisk. På eller fra dette stedet utøves det økonomisk aktivitet som, med visse unntak, sysselsetter en eller flere personer.
Foretak : Den minste kombinasjonen av juridiske enheter som til sammen utgjør en organisatorisk enhet som produserer varer eller tjenester, og som til en viss grad har selvstendig beslutningsmyndighet, særlig med hensyn til sine løpende ressurser. I de fleste tilfeller vil foretaket være identisk med den juridiske enhet, for eksempel et aksjeselskap.
Bransjeenhet : Alle virksomheter i et foretak som tilhører en og samme næringshovedgruppe. Det vil si alle enheter i samme 3-sifret næring (SN2007)
Ujusterte tall : Rådata med primærinformasjon fra oppgavegiver.
Sesongjusterte tall : Tidsserier hvor kalender- og sesongeffekter er fjernet. Til disse beregningene benyttes X12-ARIMA.
Glattet sesongjustert (trend) : Tidsserier hvor kalender- og sesongeffekter samt tilfeldig variasjon (irregulær komponent) er fjernet. Til disse beregningene benyttes X12-ARIMA. Trenden er et uttrykk for den langsiktige tendensen som påvirker tidsserien og har en forholdsvis jevn og monoton karakter.
Svarfordeling : Sysselsettingsveide prosentvise andeler for tillatte svaralternativer i et enkelt spørsmål. For spørsmål av typen: "Hvordan utviklet det totale produksjonsvolumet seg" er disse henholdsvis "større" , "uendret" og "mindre" . Svarfordelingen har da følgende sammenheng:
(1) S + U + M = 100
der
S = prosentandel som har svart: Større
U = prosentandel som har svart: Uendret
M = prosentandel som har svart: Mindre
Nettotall : Differansen mellom prosentandelene til de ekstreme svaralternativene. For spørsmål av typen: "Hvordan utviklet det totale produksjonsvolumet seg" er disse henholdsvis "større" og "mindre" . Nettotallet, N, er da definert som:
(2) N = S - M
Normalt fluktuerer nettotallet omkring verdien 0 som også angir en vendepunktsverdi. Nedenfor har vi gjengitt noen tolkningsvarianter for nettotallet slik det framstilles i litteraturen:
- Dersom N-verdien er større enn 0 indikerer dette vekst i kjennetegnet.
- Dersom N-verdien er mindre enn 0 indikerer dette fall i kjennetegnet.
- Dersom N-verdien stiger fra et nivå under 0 til et nivå over 0 har kjennetegnet gått fra fall til vekst.
- Dersom N-verdien faller fra et nivå over 0 til et nivå under 0 har kjennetegnet gått fra vekst til fall.
- Dersom N-verdien er over 0 og stigende indikerer dette at veksten i kjennetegnet er tiltagende.
- Dersom N-verdien er over 0 og fallende indikerer dette at veksten i kjennetegnet er avtagende.
- Dersom N-verdien er under 0 og stigende indikerer dette at nedgangen i kjennetegnet er avtagende.
- Dersom N-verdien er under 0 og fallende indikerer dette at nedgangen i kjennetegnet er tiltagende.
Diffusjonsindeks : Andelen som har svart "større" pluss halvparten av andelen som har svart "uendret" . For spørsmål av typen "Hvordan utviklet det totale produksjonsvolumet seg" er diffusjonsindeksen, D, definert som:
(3) D = S + 0,5* U
Diffusjonsindeksen har en enkel intuitiv tilnærming ved at den ser i sammenheng alle som har svart "større" og halvparten av dem som har svart "uendret" . Enkelheten ligger i at indikatoren bygger på en forutsetning om at halvparten av dem som har svart "uendret" i praksis har hatt vekst i kjennetegnet, mens den andre halvparten har hatt fall. Diffusjonsindeksen har 100 som maksimalverdi når alle aktive enheter velger alternativet "større". Minimumsverdien er lik 0 når alle aktive enheter velger alternativet "mindre" . Normalt fluktuerer diffusjonsindeksen omkring verdien 50, som også angir en vendepunktsverdi. Nedenfor har vi gjengitt noen tolkningsvarianter for diffusjonsindeksen slik det framstilles i litteraturen:
- Dersom D-verdien er større enn 50 indikerer dette vekst i kjennetegnet.
- Dersom D-verdien er mindre enn 50 indikerer dette fall i kjennetegnet.
- Dersom D-verdien stiger fra et nivå under 50 til et nivå over 50 har kjennetegnet gått fra fall til vekst.
- Dersom D-verdien faller fra et nivå over 50 til et nivå under 50 har kjennetegnet gått fra vekst til fall.
- Dersom D-verdien er over 50 og stigende indikerer dette at veksten i kjennetegnet er tiltagende.
- Dersom D-verdien er over 50 og fallende indikerer dette at veksten i kjennetegnet er avtagende.
- Dersom D-verdien er under 50 og stigende indikerer dette at nedgangen i kjennetegnet er avtagende.
- Dersom D-verdien er under 50 og fallende indikerer dette at nedgangen i kjennetegnet er tiltagende.
For mer om sammenhengen mellom nettotall og diffusjonsindeksen, se kapittel 4.4.1 og 4.4.2 i Rapporter 2003/10 .
Sammensatt konjunkturindikator (SKI) : Det aritmetiske gjennomsnittet av tallverdiene (nettotall) til tre av spørsmålene i Konjunkturbarometeret. Disse er:
- Faktisk utvikling i samlet ordrebeholdning jevnført med foregående kvartal (X)
- Forventet produksjonsutvikling i neste kvartal jevnført med inneværende kvartal (Y)
- Vurdering av lagerbeholdningen av egne produkter bestemt for salg (Z).
SKI skal være en ledende indikator på utviklingen i industriproduksjonen siden:
- Høyere ordrebeholdning antyder større aktivitet ved effektuering av ordrer.
- Lavere ordrebeholdning antyder redusert aktivitet ved effektuering av ordrer.
- Forventninger om økt produksjon antyder høyere aktivitet i neste kvartal.
- Forventninger om redusert produksjon antyder lavere aktivitet i neste kvartal.
- Lageroppbygging antyder lavere omsetning og dermed redusert aktivitet i neste kvartal.
- Lagernedbygging antyder høyere omsetning og dermed økt aktivitet i neste kvartal.
Vi får dermed følgende sammenheng:
(4) SKI = (X+Y-Z)/3
SKI er harmonisert med EUROSTAT sin "Industrial Confidence Indicator" . Mer informasjon om denne indikatoren er tilgjengelig i Economic Paper, nummer 151, se DG ECFIN (2001).
-
Næringsklassifiseringen foregår med utgangspunkt i Standard for næringsgruppering 2007 (SN2007). Dette er en nasjonal versjon av EU sin næringsstandard, NACE Rev. 2. Bruk av felles standarder er viktig innenfor økonomisk statistikk da dette muliggjør sammenligning og analyse av statistiske data på tvers av landegrenser og over tid.
I tillegg benyttes EUROSTAT sin gruppering etter varetype (Main Industrial Groupings). Denne standarden tar utgangspunkt i produktets sluttanvendelse.
Kode
Norsk beskrivelse
Engelsk beskrivelse
E1
Innsatsvarer
Intermediate goods
E2
Investeringsvarer
Capital goods
E3
Varige konsumvarer
Consumer durables
E4
Ikke-varige konsumvarer
Consumer non-durables
E5
Konsumvarer (E3+E4)
Consumer goods
Nedenfor følger en oversikt over viktige næringer i de ulike varetypene:
Varetype
Hovednæringer
Innsatsvarer
Trelast- og trevareindustri, papir- og papirvareindustri, kjemisk råvareindustri, gummi- og plastindustri, mineralproduktindustri, metallindustri
Investeringsvarer
Maskinvareindustri, bygging av skip og oljeplattformer, maskinreparasjon og -installasjon
Varige konsumvarer
Møbelindustri
Ikke-varige konsumvarer
Næringsmidler og drikkevarer, trykking og grafisk industri, farmasøytisk industri
Konsumvarer, i alt
Møbelindustri, næringsmidler og drikkevarer, trykking og grafisk industri, farmasøytisk industri
For en fullstendig oversikt over hvilke næringer som er inkludert i de ulike varetypene, se Kommisjonsforordning 656/2007 .
Administrative opplysninger
-
Seksjon for næringslivets konjunkturer
-
Kun nasjonalt nivå
-
Publiseres om lag 3 uker etter kvartalets utløp
-
Konjunkturbarometeret rapporteres kvartalsvis til OECD
-
Rådata og reviderte mikrodata er lagret i henhold til SSB sin standard for arkivering av filer (DataDok).
Bakgrunn
-
Formålet med statistikken er å gi et aktuelt bilde av konjunktursituasjonen for industri og bergverksdrift. Dette oppnås ved å kartlegge virksomhetsledernes vurdering av de faktiske forhold samt deres forventninger til kommende kvartal. Undersøkelsen har blitt publisert siden 1974, og den finansieres i sin helhet over statsoppdraget. Spørreskjema er tilgjengelig kun via Altinn.
Undersøkelsen gjennomgikk en større revisjon i 1995 da spørsmål og svaralternativer knyttet til begrensende faktorer i produksjonen (flaskehalser) ble modernisert. I 2011 valgte man å gjøre nye endringer i spørreskjemaet. Denne gangen ble spørsmål om leveringstid og lagerbeholdning erstattet av spørsmål om innsatspriser, lønnsomhet og begrensende faktorer for investeringer i realkapital.
Fra og med 1. kvartal 2009 benyttes SN2007 som offisiell standard ved beregning av statistikken. SN2007 er en nasjonal versjon av NACE Rev. 2 som er EU sin standard for næringsgruppering.
Historiske serier basert på SN2007 er tilbakeregnet til 1990, og resultatene er gjort tilgjengelige i Statistikkbanken. For perioden 1990 til 2003 er det benyttet en makrotilnærming der man har splittet opp gamle resultater basert på SN2002 og aggregert disse på nytt etter SN2007. For perioden 2004 til 2008 er det benyttet en mikrotilnærming der resultatene er beregnet på nytt etter SN2007 med utgangspunkt i mikrodata. Historiske serier basert på SN2002 vil fortsatt ligge i Statistikkbanken, men disse blir ikke oppdatert.
-
Statistikken benyttes internt ved utarbeiding av økonomiske prognoser. Eksterne brukere inkluderer privatpersoner, massemedia, bank- og finansnæringen, ulike interesseorganisasjoner samt offentlige institusjoner som Finansdepartementet og Norges Bank m.fl.
-
Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandlingsprinsippet av brukerne.
-
Konjunkturbarometeret er en av flere indikatorer som brukes til å overvåke konjunkturforløpet. Andre konjunkturindikatorer er tilgjengelige under Økonomiske nøkkeltall. Undersøkelsen har ingen direkte kopling til annen statistikk.
-
Statistikkloven av 16. juni 1989 nr. 54 , §2-1 (frivillig)
-
Ikke relevant
Produksjon
-
Populasjonen defineres av Virksomhet- og foretaksregisteret og omfatter alle aktive bransjeenheter innenfor bergverksdrift (SN05, SN07-08, SN09.9) og industri (SN10-33), se Standard for næringsgruppering 2007 (SN2007) . Analyseenhet er bransjeenheten, det vil si alle bedrifter innenfor et foretak som er klassifisert i samme 3-sifret næring. Innsamlingsenhet er i all hovedsak virksomhet, men kan også være foretak.
-
Undersøkelsen benytter bedriftsopplysninger fra Virksomhet- og foretaksregisteret, skjemadata fra bedriftene i utvalget og sysselsettingsdata fra Strukturstatistikk for industri og bergverksdrift . Virksomhet- og foretaksregisteret er Statistisk sentralbyrå sitt eget register over alle bedrifter og juridiske enheter i privat og offentlig sektor i Norge.
Bruttoutvalget består av rundt 800 enheter og utgjør om lag 3,5 prosent av bransjeenhetene i populasjonen. Utvalgsenhetene dekker cirka 40 prosent av den totale sysselsettingen.
Alle bransjeenheter med flere enn 300 sysselsatte inngår fast i undersøkelsen. Basert på stratifisering og optimal allokering trekkes øvrige bransjeenheter i utvalget med en trekksannsynlighet som er proporsjonal med størrelsen på bransjeenheten målt i antall sysselsatte. Utvalget omfatter ikke enheter med mindre enn 10 sysselsatte.
-
Datainnsamlingen foregår elektronisk via Altinn-portalen på Internett. Oppgavegivere som har registrert en e-postadresse i Altinn-portalen mottar informasjon per e-post når spørreskjema frigis for en ny periode.
Det er den største virksomheten innenfor bransjeenheten som skal motta spørreskjemaet, men av praktiske grunner kan det også være foretakets hovedkontor. Ansvarlig for utfyllingen av spørreskjemaet er daglig leder eller en medarbeider tett knyttet til ledelsen.
Følgebrev sendes ut rundt den 10. i kvartalets siste måned. Svarfrist er ved utgangen av kvartalet. Oppgavegiverne som unnlater å svare innen fristen mottar «Vedtak om tvangsmulkt» rundt 5 dager etter svarfrist. For å unngå at vedtaket blir satt ut i livet, må skjemaoppgaven komme SSB i hende innen 14 dager etter vedtaksfrist.
Elektroniske data blir maskinelt registret ved hjelp av filoverføring i fra Altinn-portalen.
Skjemaoppgavene kontrolleres maskinelt for dubletter og logiske feil. Deretter editeres det på aggregert nivå ved hjelp av figurer og tabeller. Dersom det avdekkes tidsserier med ekstreme forløp, blir det foretatt en ytterligere gransking av mikrodata.
Svarfordelingen til spørsmålene i undersøkelsen beregnes på stratumnivå, bransjenivå og videre opp til totaler. I forkant av beregningene deles hver bransje (tresifret næring) inn i fire strata med utgangspunkt i sysselsettingen. Deretter tildeles svarene til hver enkelt bransjeenhet en vekt lik antall sysselsatte. Svarfordelinger i prosent på stratumnivå fremkommer ved å legge sammen antall sysselsatte for hvert enkelt svaralternativ, gange summen med 100 og dele på totalt antall sysselsatte innenfor stratumet.
Aggregering til bransjenivå utføres ved at resultatene for hvert enkelt stratum blåses opp med utgangspunkt i populasjonssysselsettingen. Svarfordelinger i prosent på bransjenivå fremkommer ved å legge sammen antall sysselsatte i de fire strataene for hvert enkelt svaralternativ, gange summen med 100 og dele på totalt antall sysselsatte innenfor bransjen. De samme prinsippene benyttes ved videre aggregering. Vennligst se " Dokumentasjon om sesongjustering " for mer informasjon.
-
Sesong og trend beregnes for de fleste spørsmål som publiseres. Til denne oppgaven benyttes X12-ARIMA og i hovedsak standard parametere. Vennligst se " Om sesongjustering " for en detaljert oversikt over sesongjusteringsrutinene. Utfyllende innformasjon om beregningsmetoder er tilgjengelig i kapittel 4 i " Rapporter 2003/10 " .
-
Innsamlede data er underlagt taushetsplikt (Statistikkloven §2-4) og vil bli oppbevart og tilintetgjort på en forsvarlig måte. All bruk skal skje i samsvar med gjeldene krav fra Datatilsynet.
Offentliggjøring skjer i samsvar med §2-6 i Statistikkloven samt SSB sine interne regler for konfidensialitet. Hovedregelen er at man ikke frigir data dersom disse på noen måte kan spores tilbake til oppgavegiver. Det vil si tall der færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, tall der en oppgavegiver står for 90 prosent eller mer av verdien eller tall der to oppgavegivere står for 95 prosent eller mer av verdien. For Konjunkturbarometeret gjelder dette næringene 05, 12 og 19 (jf. SN2007) samt en rekke serier på lavere aggregeringsnivå.
Tall som ikke er offentliggjort har status som SSB-fortrolige data. Dette innebærer at disse ikke gjøres tilgjengelige uten særskilt godkjenning. Slike særavtaler gjelder kun for interne brukere.
-
SN2007 erstattet SN2002 som offisiell næringsstandard fra og med 1. kvartal 2009. Dermed er det viktig å ta utgangspunkt i en og samme versjon av SN dersom man ønsker å se på utviklingen i statistikken over tid. I klartekst betyr dette tidsserier basert på SN2002 eller tidsserier basert på SN2007. Historiske serier basert på SN2002 vil kun være tilgjengelige for perioden 1988 til 2008. Endringer ved bytte av næringsstandard beskrives i artikkelen " Næringsstandard og næringskoder ".
Nøyaktighet og pålitelighet
-
Med målefeil menes feil i datamaterialet som skyldes spørreskjemaets utforming eller oppgavegivers systemer for innhenting av informasjon. Misforståelser knyttet til definisjoner kan gi opphav til målefeil i Konjunkturbarometeret. For å unngå dette, er det lagt stor vekt på klarhet i veiledningen.
Med bearbeidingsfeil menes feil i data som oppstår under databehandlingen i SSB. Elektronisk rapportering via Altinn-portalen reduserer faren for bearbeidingsfeil.
Spørreskjemaet har faste svaralternativer for hvert spørsmål. For de fleste spørsmålene er det kun tillatt å velge ett av svaralternativene. I tilfeller der oppgavegiver har krysset av for flere svaralternativer, må revisor korrigere for dette. Korreksjoner baseres enten på antatte logiske sammenhenger med andre spørsmål i samme spørreskjema eller ved bruk av erfaringsmateriale fra tidligere kvartaler. Denne type vurderingen kan gi opphav til feil ved at revisor velger et svaralternativ som ikke stemmer med oppgavegivers oppfatning av kjennetegnet. Omfanget av denne typen revisjon er imidlertid minimalt.
Med frafallsfeil menes feil som enten skyldes enhetsfrafall, det vil si at enheten har unnlatt å svare, eller partielt frafall, det vil si at enheten har unnlatt å svare på minst ett av spørsmålene i undersøkelsen. Partielt frafall kodes automatisk som uoppgitt og imputeres normalt sett ikke. Enhetsfrafall for undersøkelsen ligger vanligvis på om lag 7 prosent ved endelig produksjonsfil. Kritiske enheter, det vil si virksomheter med vesentlig innflytelse på resultatene på detaljert aggregeringsnivå (enkeltnæringer), kontaktes per telefon i forkant av publisering. Det er gjennomført beregninger på effekten av enhetsfrafall i undersøkelsen (se Notat 2003/81 ). Disse har ikke avdekket systematiske skjevheter. Enhetsfrafallet anses som nøytralt, og inngår indirekte i aggregeringen ved oppblåsing til populasjonsnivå.
Med utvalgsfeil menes usikkerhet som forårsakes av at tallene er produsert på grunnlag av et utvalg av enheter og ikke hele populasjonen. Utvalgsfeilen måler det forventede avviket mellom utvalgets resultat, og hva man ville fått dersom hele populasjonen ble undersøkt. Undersøkelsen benytter et fast panel. Periodisk ajourhold sikrer at strukturen i utvalget samsvarer med strukturen i populasjonen. Nedleggelse av utvalgsvirksomheter kan gi opphav til skjevhet i tilfeller hvor frekvensen av nedleggelser i utvalget avviker fra populasjonen. For å sikre høy grad av relevans til lavest mulig kostnad, legges det stor vekt på at utvalget dekker større enheter i populasjonen der hvor disse er dominerende. Det er foretatt beregninger av usikkerhet i populasjonsestimatet. Se Notat 2003/81 for en detaljert fremstilling av denne analysen.
Dekningsfeil skyldes feilaktig informasjon i registeret som benyttes som populasjonsbærer. Erfaringsvis vil en viss andel av enhetene i Virksomhet- og foretaksregisteret være feilklassifisert. Det er ikke gjennomført beregninger for å tallfeste betydningen av denne typen feil i undersøkelsen. Omfanget av dekningsfeil antas imidlertid ikke å være større enn for annen kvantitativ statistikk. Årlige rutiner sikrer at næringsklassifiseringen til utvalgsvirksomhetene revideres i 1. kvartal.
Modellfeil oppstår først og fremst i forbindelse med sesongjustering av tidsserier. Dette skyldes avvik fra modellbetingelsene som ligger til grunn for metoden som benyttes i sesongjusteringen. Typiske vanskeligheter er bevegelige helligdager knyttet til påske og pinse. Imidlertid vil slike problemer være større i månedlige undersøkelser enn for kvartalsstatistikk. Kvaliteten på sesongjusteringen vurderes på bakgrunn av kvalitetsindikatorer generert av X12-ARIMA, samt inspeksjon av figurer som fremstiller sesongjusterte og ujusterte tall.
-
Ikke relevant
Relevant dokumentasjon
- Standard for næringsgruppering (NOS D383)
- Frafall i konjunkturbarometeret. Notater (2003/81)
- Konjunkturbarometer for industri og bergverk 2009 (NOS D432)
- Konjunkturbarometeret. Notater (2003/10)
- Konjunkturindikatorer 2000. Dokumentasjon (NOS C586)
- Usikkerhet i konjunkturbarometeret. Notater (2003/28)
- Samledokumentasjon av konjunkturindikatorer i Statistisk sentralbyrå. Notater (1997/17)
Om sesongjustering
-
Generelt om sesongjustering
For måneds- og kvartalstall er det ofte betydelige sesongvariasjoner som gjør det vanskelig å sammenligne resultatene fra periode til periode. Sesongjustering ved bruk av X-12 ARIMA eller andre sesongjusteringsverktøy gjør det lettere å tolke utviklingen i slike tidsserier.
Se Generelt om sesongjustering (pdf) for mer informasjon om sesongjustering og begreper knyttet til dette.
-
Hvorfor sesongjusteres konjunkturbarometeret?
Formålet med statistikken er å gi et aktuelt bilde av konjunktursituasjonen for industri og bergverk. Dette oppnås ved å kartlegge bedriftsledernes vurdering av de faktiske forhold samt deres forventninger til kommende periode. De viktigste variablene er produksjon, sysselsetting, ordretilgang, priser, investeringsplaner, kapasitetsutnytting og faktorer som begrenser produksjonen. Denne typen konjunkturundersøkelser brukes til å overvåke konjunkturutviklingen i nåtid og nær fremtid.
På grunn av ferieavvikling varierer aktivitetsnivået i industri og bergverk gjennom året. Enkelte bransjer har også sesongmessige variasjoner som en følge av årstidene. For eksempel vil etterspørsel og produksjon av enkelte matvarer ha et ulikt nivå avhengig av om det er sommer eller vinter. Slike forhold påvirker innrapporterte data for en rekke av indikatorene i Konjunkturbarometeret. Sesongmessig variasjon vanskeliggjør direkte sammenligning av resultater for ulike perioder. Som en følge av dette sesongjusteres tidsseriene i Konjunkturbarometeret. Dermed blir det enklere å tolke den underliggende utviklingen fra kvartal til kvartal. I all hovedsak er det sesongjusterte og glattede sesongjusterte serier (trendserier) som publiseres og kommenteres.
Serier som sesongjusteres
Konjunkturbarometeret publiserer 220 sesongjusterte tidsserier som dekker en rekke ulike indikatorer for hovedaggregatene industri og bergverksdrift, industri samt aggregeringer etter EUROSTAT sin inndeling etter varetype.
-
Prekorrigeringsrutiner i bruk
Med prekorrigering menes korrigering av ujusterte data for kalendereffekter og ekstremverdier i forkant av sesongjusteringen.
Det gjennomføres ingen prekorrigering av ujusterte tidsserier.
Kalenderjustering
Kalenderjustering innebærer at det utføres korreksjoner for virkedager og bevegelige helligdager. Virkedagskorrigering betyr at ujusterte data justeres for variasjon i antallet arbeidsdager og sammensetningen av disse. Med bevegelige helligdager menes påske, pinse og Kristi himmelfartsdag.
Det gjennomføres ingen kalenderjustering.
Metode for justering for virkedager
Det justeres ikke for virkedager.
Justering for bevegelige helligdager
Det justeres ikke for bevegelige helligdager.
Nasjonal og EU/euroområde-kalender
Det er ikke behov for kalenderjustering av tidsseriene.
Behandling av ekstreme verdier
Ekstreme verdier, også kalt utliggere, er unormale verdier i tidsserien.
Ingen innledende behandling av ekstreme verdier.
Valg av modell
Ved prekorrigering av tidsserier må man velge ARIMA-modell, samt avgjøre om data bør log-transformeres eller ikke.
Modell velges manuelt etter å ha gjennomført statistiske tester.
Kommentar: (0,1,1) (0,1,1) "Airline-modellen" er valgt manuelt for alle tidsserier som sesongjusteres.
Dekomponeringsrutiner
Dekomponeringsrutinen spesifiserer hvordan trend-, sesong og irregulær komponent blir dekomponert. De mest vanlige dekomponeringene er additiv, multiplikativ og log additiv.
Manuelt valg av dekomponeringsrutine etter grafisk inspeksjon av tidsseriene.
Kommentar: For enkelte tidsserier gjennomføres det logaritmisk transformasjon av råseriene.
-
Valg av sesongjusteringsverktøy
X12-ARIMA
Konsistens mellom ujusterte og sesongjusterte tall
For enkelte tidsserier er det ønskelig at f.eks. sum (gjennomsnitt) kvartalsvise sesongjusterte tall for et år skal være identisk med sum (gjennomsnitt) kvartalsvise tall i den opprinnelige råserien.
Ingen konsistensbetingelser pålegges.
Konsistens mellom aggregat/definisjoner for sesongjusterte tall
For noen tidsserier pålegges det konsistens mellom sesongjusterte totaler og underaggregater. I tillegg skal det for enkelte tidsserier være et forhold mellom de ulike seriene, for eksempel bruttoprodukt som er lik produksjon minus produktinnsats.
Ingen konsistensbetingelser pålegges.
Direkte eller indirekte metode
En direkte metode er anvendt dersom tidsserier for totalaggregatet og tilhørende underaggregater er sesongjustert hver for seg. En indirekte metode er anvendt for totalaggregatet dersom tilhørende underaggregater er sesongjustert direkte og deretter aggregert opp til totalnivå.
Komponentene og aggregatene sesongjusteres direkte med samme tilnærming og programvare. Uoverensstemmelser på tvers av aggregeringsstrukturen blir ikke fjernet.
Tidshorisont for estimering av modell og beregning av korrigeringsfaktorer
Ved sesongjustering av tidsserier er det mulig å velge hvilken periode som skal benyttes i estimeringen og beregningen av korrigeringsfaktorene. Med korrigeringsfaktorer menes faktorer for å prekorrigere og sesongjustere tidsserien.
Hele tidsserien benyttes for å beregne modell og korrigeringsfaktorer.
-
Revisjonsrutiner i bruk
Sesongjusteringen kan bli endret ved at det kommer til nye observasjoner eller rådata endres. Dette kalles revisjon, og det er finnes flere måter å håndtere revisjonen på ved offentliggjøring av statistikk.
Sesongjusterte data revideres i overensstemmelse med frigivningskalenderen samt veldefinerte og offentlig tilgjengelige revisjonsrutiner.
Løpende eller faste valg i sesongjusteringen
Modell, sesongfiltre, ekstremverdier og regresjonsparametere reidentifiseres og estimeres løpende hver gang nye eller reviderte rådata er tilgjengelige.
Tidshorisont for publisering av reviderte tall
Perioden for revisjon av sesongjusterte tall begrenses til 3 – 4 år (helst 4 år) før eldste reviderte råtall (eller nye tall), mens tidligere sesongjusterte tall fryses.
Kommentar: Sesongjusterte tall oppdateres 4 år bakover i tid når nye data kommer til. Ved endring av metode kan hele tidsserien beregnes på nytt.
-
Evaluering av sesongjusterte tall
De kvalitative indikatorene som produseres av sesongjusteringsverktøyet evalueres kontinuerlig/periodevis.
Kvalitetsindikatorer
For å behandle de fleste serier brukes et begrenset utvalg av diagnostikk og grafiske muligheter som sesongjusteringsverktøyet produserer.
Det er laget en tabell for enkelte indikatorer på kvalitet i sesongjusterte tall. Denne er tilgjengelig her: Kvalitetsindikatorer for sesongjusterte tall
Informasjon om indikatorene i tabellen er tilgjengelig her: SSBs Metadata - Statistiske metoder - Sesongjustering
-
Sesongjustering av korte tidsserier
Alle tidsseriene er tilstrekkelig lange for å gjennomføre sesongjusteringsrutiner på en optimal måte.
Behandling av vanskelig tidsserier
Tidsserier som skaper problemer ved bruk av vanlige opsjoner i sesongjusteringsverktøyet behandles på en spesiell måte.
-
Tilgjengelighet
Ujusterte tidsserier, sesongjusterte tidsserier samt glattede sesongjusterte tidsserier er tilgjengelige.
Kommentar: Det frigis bare ujusterte tidsserier for næringer innenfor industri.
Formidling
I tillegg til ujusterte tall formidles minst en av de følgende tidsserieriene: prekorrigert, sesongjustert, sesong- og kalenderjustert, glattet sesongjustert.
For sammensatt konjunkturindikator formidles enkelte indikatorer som viser kvaliteten på sesongjusteringsrutinen.
-
- EUROSTAT: Seasonal Adjustment. Methods and Practices
- US census: X-12-ARIMA-manual.
- The Committee for Monetary, Financial and Balance of Payments statistics: ESS-Guidelines on seasonal adjustment
- SSBs Metadata - Statistiske metoder - Sesonjustering
- Ole Klungsøyr: Sesongjustering av tidsserier. Spektralanalyse og filtrering, Notat 2001/54, Statistisk sentralbyrå
- Dinh Quang Pham: Innføring i tidsserier - sesongjustering og X-12-ARIMA, Notater 2001/2, Statistisk sentralbyrå
- Dinh Quang Pham: Nye US Census-baserte metoder for ukedageffekter for norske data, Notater 2008/58, Statistisk sentralbyrå
Analyser, artikler og publikasjoner
Økende optimisme i industrien
Publisert 22. april 2021Norske industriledere melder om en moderat produksjonsoppgang i 1. kvartal. Ordretilgang og samlet ordrebeholdning øker også marginalt. Den generelle bedømmelsen for 2. kvartal 2021 er positiv blant flertallet av industrilederne.
Les artikkelenMarginal vekst for industrien i 2017
Publisert 28. februar 2018Fra 2016 til 2017 gikk industriproduksjonen opp med 0,4 prosent. Den marginale oppgangen kommer etter to år med tydelig nedgang som skyldtes dårlige tider for petroleumsrettet leverandørindustri.
Les artikkelenEksportleveranser løftet industriomsetningen i 2017
Publisert 28. februar 2018Industriomsetningen økte med 2,8 prosent fra 2016 til 2017. Det var eksportmarkedet som stod for denne veksten med en økning på 7,4 prosent. Innenfor hjemmemarkedet var det uendret omsetning.
Les artikkelenEt krevende år for industrien
Publisert 21. februar 2017Industriomsetningen falt med 7,5 prosent fra 2015 til 2016. Både hjemme- og eksportmarkedet hadde en nedgang, men det var særlig fallet i eksportmarkedet som trakk industriomsetningen ned.
Les artikkelenOljeinvesteringenes dominerende effekt på industriproduksjonen
Publisert 21. mars 2017Oljeinvesteringers vekst og nedgang har gitt store utslag i norsk industriproduksjon. Mens resten av industrien har hatt en relativt stabil utvikling, har petroleumsrettet leverandørindustri vært styrende for endringer i den samlede industriproduksjonen
Les artikkelenFaktaside
Kontakt
-
Edvard Andreassen
-
Ståle Mæland