8431_not-searchable
/energi-og-industri/statistikker/kis/arkiv
8431
Venter flat utvikling i industrien
statistikk
2010-12-02T10:00:00.000Z
Energi og industri;Energi og industri
no
kis, Investeringer i olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning, antatte investeringer, utførte investeringer, investeringsnivå, investeringsanslagEnergi, Industri og bergverksdrift, Energi og industri
false

Investeringer i olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning, 4. kvartal 2010

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Venter flat utvikling i industrien

Investeringene i industrien ligger an til å bli lavere i år enn i fjor, men nedgangen ser ut til å stoppe opp i 2011.

Investeringsanslag 2000-2010 registrert i 4. kvartal samme år. Millioner løpende kroner

Nye anslag for 2010 viser at samlede investeringer i industri, bergverksdrift og kraftforsyning vil beløpe seg til 34,4 milliarder kroner, målt i løpende verdi. Resultatet ligger 9 prosent under tilsvarende tall for 2009. I hovedsak skyldes dette et lavere investeringsnivå i industrien. Anslag for 2011 antyder 7 prosent vekst i investeringene. Svært høye anslag for kraftforsyningsnæringen er hovedårsaken til økningen. Nedgangen i industriinvesteringene viser tegn til å flate ut. Dette er en klar bedring sammenliknet med anslaget fra 3. kvartal i år.

Mindre investeringsvilje i industrien

Investeringene i industrien ligger an til å bli 18,3 milliarder i 2010, målt i løpende priser. Nivået er justert ned med 687 millioner fra forrige måling og ligger nå 19 prosent under tilsvarende tall for 2009. En medvirkende årsak til nedgangen fra i fjor er ferdigstilling av større prosjekter innenfor oljeraffinering og kjemiske råvarer. I næringen kjemiske råvarer alene er investeringene over 2 milliarder lavere i 2010 enn i 2009. Også innenfor metallvareindustri, maskinindustri og bygging av skip og oljeplattformer er investeringene merkbart lavere enn i fjor. Investeringene i næringsmiddelindustrien holder seg høye. Årsaken er blant annet investeringer knyttet til samlokalisering og omlegging til større produksjonsenheter i næringen.

Utførte investeringer per kvartal i industrien. 1. kvartal 2000-3. kvartal 2010. 2005=100

De antatte investeringene for industrien for 2011 er beregnet til 17,9 milliarder kroner. Dette er en økning på 1,9 milliarder kroner i forhold til hva bedriftene meldte ved forrige måling, og nå nært anslaget for 2010 fra 4. kvartal i fjor.

Nedgang i bergverksdrift

Investeringene i bergverksdrift for 2010 er anslått til å ligge på 1,7 milliarder kroner, målt i løpende priser. Dette er en nedgang på 27 prosent sammenlignet med tilsvarende tall for 2009.

Økte investeringer i kraftforsyning

Antatte investeringer for kraftforsyning viser at samlede investeringer i 2010 vil ligge på om lag 14,5 milliarder kroner, målt i løpende priser. Dette er 11 prosent høyere enn tilsvarende tall for 2009. Det er spesielt innenfor fjernvarme og annen kraftforsyning at investeringene har økt fra i fjor. Anslag for 2011 viser at investeringene i kraftforsyning vil øke ytterligere til neste år. Anslaget er derimot lavere nå enn det var ved forrige måling.

Utførte- og antatte investeringer i alt for industri, bergverksdrift og kraftforsyning. Millioner løpende kroner
  Antatt 2009,
registrert i
4. kvartal 2008 		Antatt 2010,
registrert i
4. kvartal 2009 		Antatt 2011,
registrert i
4. kvartal 2010 		Utført og antatt 2009,
registrert i 4. kvartal 2009 		Utført og antatt 2010,
registrert i 3. kvartal 2010 		Utført og antatt 2010,
registrert i 4. kvartal 2010
Industri, bergverksdrift og kraftforsyning 36 089 34 971 37 294 37 973 35 598 34 422
Bergverksdrift  365  257  976 2 326 1 597 1 698
Industri 23 734 18 404 17 921 22 630 18 943 18 256
Kraftforsyning 11 989 16 310 18 397 13 017 15 058 14 467

Kilder til avvik mellom KIS og KNR

Kvartalsvis investeringsstatistikk for industri, bergverksdrift og kraftforsyning (KIS) inngår i datagrunnlaget til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR). Likevel kan det forekomme at resultatene spriker noe for de to undersøkelsene. Kilder til avvik er:

Svarprosent ved frigiving av KIS er høyere enn ved frigiving av KNR.

KIS benytter SN2007 som standard for næringsgruppering, mens KNR benytter SN2002.

KIS estimerer populasjonsnivået ved å bruke strukturdata som oppblåsingsgrunnlag, mens KNR fremskriver siste tilgjengelige tall fra nasjonalregnskapet med endringstall fra KIS.

KIS benytter direkte metode ved sesongjustering, mens KNR benytter indirekte metode.