En overordnet problemstilling innenfor økonomifaget knytter seg til hvordan husholdninger responderer på økonomiske sjokk. Slike sjokk kan dreie seg om usikkerhet rundt familiens nåværende eller framtidige inntekt (pensjons-, arbeidsmarkedet), risiko og usikkerhet rundt familiens formue (f.eks. i bolig- og aksjemarkedet) eller til endringer i politikkvariable (f.eks. skatte-, avgifts- eller pengepolitikk). Effektene av slike endringer for økonomien som helhet avhenger av hvordan de enkelte husholdningene responderer (gjennom for eksempel konsum, sparing og arbeidstilbud), som igjen kan være avhengig av de enkelte husholdningenes økonomiske situasjon. Prosjektet studerer disse sammenhengene nærmere; på den ene siden hva som forklarer heterogenitet og ulikhet blant husholdninger, og på den andre siden hvordan heterogenitet og ulikhet påvirker økonomiens virkemåte og effektene av økonomisk politikk mer generelt.

Til prosjektet benyttes data hentes fra norske administrative registre som vil kunne bidra til å frembringe kunnskap av vesentlig betydning for utforming av økonomisk politikk (og velferdsstaten mer generelt), en bedret forståelse for utviklingen i viktige samfunnsforhold over tid (for eksempel ved å tallfeste utviklingen i økonomisk ulikhet over tid), samt å finne årsaker til og konsekvenser av økonomisk ulikhet på økonomiens virke måte.

Registerdata har flere store fordeler når det kommer til dette formålet. Norge har unike registre over et langt tidsrom som er ideelle for prosjekter innenfor samfunnsforskningen. For det første er ikke informasjonen preget av informasjonsbias. Eksisterende studier som omhandler økonomisk ulikhet bruker ofte survey informasjon fra USA eller Europa. For eksempel er det vist at det i Norge er markerte forskjeller mellom registrert og selvrapportert inntekt, og at størrelsen og retningen på diskrepansen slår ulikt ut for ulike grupper. Bruken av registerdata omgår dette problemet. Videre er det minimalt med frafall i data- noe som ofte kan være med å påvirke resultatene dersom respondenter i surveydata velger å delta eller ikke. Antallet som inkluderes er stå stort at man kan finne sammenhenger det ellers ville være vanskelig å skille mellom reelle effekter eller utslag av tilfeldigheter. I et så stort materiale som vi her etterspør vil en del forskjeller være statistisk signifikante uten at de nødvendigvis har noen klinisk og/eller samfunnsmessig relevans. Dette vil vi være særskilt oppmerksomme på.

Analysene vil utføres innenfor strenge rammer for å ivareta personvernhensyn og ved hjelp av anerkjente metoder innenfor samfunnsøkonomi. Dette inkludere tradisjonelle regresjonsanalyser, bivariate estimeringsmetoder og forløpsanalyser. Et viktig bidrag i studien er å bygge bindeledd mellom tradisjonelle teoretiske makromodeller og de empiriske motpartene i data. Et eksempel på dette er husholdningenes sparerate - hvordan ser spareraten slik den defineres i mange makromodeller ut i data ved å beregne den gjennom inntekt og formuesmål på husholdningsnivå. Ved avvik, hvilke tilpasninger skal egentlig til i det teoretiske rammeverket for å reprodusere spareraten slik den ser ut i registerdata.

Prosjektleder: Andreas Fagereng

Deltakere:

Phd og postdoc studenter:

Finansiør: Norges forskningsråd (prosjektnr 287720)

Periode: 2019-2023

 

Publikasjoner

Fagereng, A. M. Holm and G. Natvik (2021): MPC Heterogeneity and Household Balance Sheets, American Economic Journal: Macroeconomics, 13 (3) pp. 1-54

Fagereng, M. Mogstad and M. Rønning (2021): Why do Wealthy Parents have Wealthy Children? Journal of Political Economy, 129 (3) pp. 703-756

Gulbrandsen, M. A. H. og G. J. Natvik (2020): Monetary Policy and Household Debt, Nordic Economic Policy Review

Halvorsen, E., S. Ozkan and S. Salgado (2022): Earnings Dynamics and Its Intergenerational Transmission: Evidence from Norway, Quantitative Economics, 13(4) pp. 1707-1746

 

Working papers

Crawley, E., M. Holm and H. Tretvoll: A Parsimonious Model of Idiosyncratic Income

Fagereng, A., M. Gulbrandsen, M. Holm and G. Natvik: How Does Monetary Policy Affect Household Indebtedness

Fagereng, A., L. Guiso and L. Pistaferri: Assortative Mating in Wealth and Returns to Wealth and Implications for Wealth Inequality

Onshuus, H.: Divorcing into Wealth? Housing Expenditure and Loss of Economies of Scale

Onshuus, H.: Family Insurance and the consumption expenditure response to unemployment

Gulbrandsen, M.: Peer Effects and Debt Accumulation: Evidence from Lottery Winnings

Fagereng, A. M. B Holm, B. Moll and G. Natvik: Saving Behavior Across the Wealth Distribution