Lavere stønadsnivå kan gi færre uførepensjonerte

I et nytt Discussion Paper ser forsker Christian Brinch i Statistisk sentralbyrå på hvordan størrelsen på uførepensjonen virker inn på hvor mange som blir uførepensjonister. I dag er mer enn 10 prosent av den norske befolkningen i arbeidsfør alder uførepensjonert. Med mindre gunstigere pensjon viser Brinchs analyse at denne andelen kunne ha vært lavere.



Forskjeller mellom fødselskull

Forskeren ser på forskjeller i uførepensjonering mellom fødselskull. For å identifisere effekten av ytelsene utnytter han at folketrygdens regelverk innebar en opptrapping av stønaden for personer født mellom 1937 og 1940. Selv om det var en nedadgående trend i tilstrømningen til uførhet på 1990-tallet for 60-årige menn, slo dette om til en midlertidig økning i årene 1997 til 2000. Denne endringen hadde utelukkende effekt blant uføre menn uten tjenestepensjon (uføre med tjenestepensjon får som hovedregel beregnet sin uførepensjon som en andel av sluttlønn framfor reglene i folketrygden). Tilsvarende effekter finnes ikke for kvinner, der bare en liten andel har full pensjonsopptjening også for fødselskullene 1940 og senere.



Effekten av endring i stønadsnivå

Ved å ta hensyn til at ulike forklaringsfaktorer kan ha gjort seg gjeldende, gir analysen en klar indikasjon på at stønadsnivået har betydning for tilstrømning til uførhet blant menn. Fem prosents økning/reduksjon i stønadsnivået kan gi en økning/reduksjon i tilstrømning til uførhet blant menn i aldersgruppen 52-60 år på mer enn fem prosent, kanskje betydelig mer.



Les hele Discussion paperet " The effect of benefits on disability uptake".