Nyutdanna sykepleiere foretrekker sykehus
Publisert:
Halvparten av nyutdanna sykepleiere begynner å jobbe på sykehus etter endt studium. Samtidig er det herfra flest faller fra.
De aller fleste nyutdanna sykepleiere ønsker seg en jobb i sykehus foran en jobb i den kommunale helse- og omsorgstjenesten etter endt studium. Samtidig er det mange sykepleiere som begynner å jobbe i helse- og omsorgstjenesten på grunn av gode arbeidsbetingelser. Vi har fulgt 3 452 sykepleiere, nyutdanna våren 2004, gjennom arbeidslivet i en tiårsperiode.
- Økt behov for sykepleiere i årene som kommer
- Datakilder, analysemetode og populasjonsbeskrivelse
- Hva er en forløpsanalyse?
Størst frafall fra spesialisthelsetjenesten
Ett år etter endt utdanning, jobbet halvparten i spesialisthelsetjenesten, som i hovedsak omfatter sykehus, og 40 prosent i helse- og omsorgstjenesten. Ti år senere har frafallet fra spesialisthelsetjenesten vært større enn i helse- og omsorgstjenesten. Andelen som ikke jobber i helsetjenesten, har økt gjennom perioden. Denne gruppa kan deles inn i to: de som ikke er i jobb, og de som jobber i andre næringer.
Figur 1. Andelen sykepleiere som jobber i ulike deler av helsetjenesten etter endt studium. Sykepleiere nyutdanna i 2004. N=3 452
2005 | 2006 | 2007 | 2008 | 2009 | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 | 2014 | |
Spesialisthelsetjenesten | 50 | 49 | 46 | 43 | 42 | 42 | 41 | 39 | 38 | 38 |
Helse- og omsorgstjenesten | 40 | 38 | 37 | 37 | 37 | 36 | 36 | 36 | 36 | 35 |
Kommunehelse | 1 | 1 | 2 | 2 | 3 | 3 | 3 | 4 | 5 | 5 |
Annen helsetjeneste | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 |
Utenfor helsetjenesten | 8 | 11 | 15 | 17 | 17 | 18 | 19 | 19 | 20 | 21 |
Velger arbeidsstedet med best betingelser
Som figur 1 viser har andelen som ikke jobber i helsetjenesten, økt gjennom perioden. Spesialisthelsetjenesten og helse- og omsorgstjenesten mister en like stor andel sykepleiere ut av helsetjenesten hvert år, men nettoeffekten i helse- og omsorg er mindre siden mange av dem som slutter i spesialisthelsetjenesten, begynner i helse- og omsorgstjenesten. Når vi sammenligner jobbskifter mellom spesialisthelsetjenesten og helse- og omsorgstjenesten, viser trenden at flere gikk fra spesialisthelsetjenesten til helse- og omsorgstjenesten enn motsatt. Unntaket er det første året da flere gikk fra helse- og omsorgstjenesten til spesialisthelsetjenesten, slik det fremgår av figur 2.
Begge tjenestene mister altså flest sykepleiere ut av helsetjenesten, men samlet sett holder helse- og omsorgstjenesten seg relativt stabilt ved hjelp av de sykepleierne som kommer fra spesialisthelsetjenesten. Det betyr at helse- og omsorgstjenesten klarer å erstatte frafallet i større grad enn spesialisthelsetjenesten.
Første artikkel i serien: 1 av 5 nyutdanna sykepleiere jobber ikke i helsetjenesten
Figur 2. Jobbskifter mellom spesialisthelsetjenesten og helse- og omsorgstjenesten. Sykepleiere nyutdanna i 2004, som jobbet i den andre sektoren året før
2006 | 2007 | 2008 | 2009 | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 | 2014 | |
Skiftet fra spesialisthelsetjenesten til helse- og omsorgstjenesten | 93 | 91 | 100 | 65 | 42 | 38 | 55 | 48 | 30 |
Skiftet fra helse- og omsorgstjenesten til spesialisthelsetjenesten | 121 | 67 | 75 | 51 | 30 | 42 | 32 | 26 | 27 |
Forskning viser at årsaken til at mange sykepleiere begynner i helse- og omsorgstjenesten, er mindre ubekvemme vakter, færre helgevakter, fleksibel arbeidstid, fast 100 prosent stilling og at arbeidsgiver kunne tilpasse vakter til den enkeltes livssituasjon. Tilpassede vakter inkluderer mulighet for kun å gå dagvakter eller kun nattevakter på grunn av omsorg for barn.
Vanligere å ha barn i helse- og omsorgstjenesten
At det stort sett er flere som bytter jobb fra spesialisthelsetjenesten til helse- og omsorgstjenesten enn omvendt, kan ha sammenheng med at en jobb i helse- og omsorgstjenesten lettere lar seg kombinere med omsorg for barn. Våre tall viser at andelen sykepleiere som har barn er større i helse- og omsorgstjenesten enn i spesialisthelsetjenesten gjennom hele perioden.
Figur 3. Andelen sykepleiere med barn blant de som jobber i spesialisthelsetjenesten og i helse- og omsorgstjenesten. Sykepleiere nyutdanna i 2004
2005 | 2006 | 2007 | 2008 | 2009 | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 | 2014 | |
Andel sykepleiere med barn i spesialisthelsetjenesten | 39 | 46 | 55 | 64 | 70 | 74 | 77 | 81 | 83 | 83 |
Andel sykepleiere med barn i helse- og omsorgstjenesten | 62 | 71 | 75 | 81 | 82 | 85 | 87 | 88 | 89 | 89 |
De fleste nyutdanna sykepleiere ønsker å jobbe på sykehus etter endt studium. Spesialisthelsetjenesten blir sett på som et attraktivt sted å jobbe på grunn av større fagmiljø og bedre muligheter til videreutdanning og spesialisering. Likevel kan det se ut til at helse- og omsorgstjenesten er mer gunstig dersom andre faktorer vektlegges. For eksempel ønsker de fleste nyutdanna seg 100 prosent stilling selv om det er vanlig med flere deltidsstillinger for å klare å fylle en hel stilling.
Dette kan bidra til at man velger å jobbe der man først får tilbud om 100 prosent stilling. Dersom det er mer vanlig med fulle stillinger i helse- og omsorgstjenesten, vil dette kunne bidra til å rekruttere flere. Våre tall viser at andelen som jobber deltid, er lavere i helse- og omsorgssektoren enn i spesialisthelsetjenesten. Tallene våre viser også at de som hadde jobbet i helsetjenesten før de tok sykepleierutdanning, i større grad velger helse- og omsorgstjenesten sammenlignet med dem som ikke har tidligere erfaring fra helsetjenesten.
Viktig å hindre frafall for å møte økt behov
Behovet for sykepleiere og annet helsepersonell vil øke i årene som kommer. For å møte det økte behovet, er det viktig at utdanna sykepleiere ønsker å forbli i yrket. Hvis ikke flere fortsetter i yrket, vil underskuddet av sykepleiere i fremtiden kunne bli større. For å hindre frafall, er det viktig at arbeidsbetingelser og arbeidstid er gunstige uavhengig av hvilken livssituasjon den enkelte er i.
Gautun, I., Øien, H. og Bratt, C. H. (2016). Underbemanning er selvforsterkende. Konsekvenser av mangel på sykepleiere i hjemmesykepleien og sykehjem. (Rapport 2016/6). Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.
Norsk sykepleierforbund (2013). Avgangsundersøkelsen NSF 2013.
Roksvaag, K. og Texmon, I. (2012). Arbeidsmarkedet for helse- og sosialpersonell fram mot år 2035. Dokumentasjon av beregninger med HELSEMOD. (Rapport 2012/14). Statistisk sentralbyrå.
Faktaside
Kontakt
-
Othilde Skjøstad
-
Geir Hjemås
-
Svetlana Beyrer
-
SSBs informasjonstjeneste