I første del av dette notatet beskriver vi statistikk og analyser av eksisterende data om personer med funksjonsnedsettelse i SSBs undersøkelser. Et kapittel tar for seg Global Activity Limitation Indicator (GALI), det vil si andelen personer med begrensninger i hverdagen pga. et helseproblem. Resultatene varierer en del mellom undersøkelsene, men de har til felles at kvinner, middelaldrene og eldre, og personer med lav sosioøkonomisk status, oftere rapporterer om begrensninger enn andre.

Et kapittel ser nærmere på Washington Groups Short Set (WG-SS), seks spørsmål om funksjons-vansker på ulike områder. Kapitlet ser også på hvem som fanges opp av WG-målet og sammenligner det med hvem som fanges opp via GALI.

Videre er et kapittel viet overlapp mellom ulike mål på funksjonsnedsettelse som er brukt i SSBs levekårsundersøkelser. Analysene viser at målene ikke fanger opp de samme gruppene. Rundt halvparten av dem med begrensninger i hverdagen på grunn av helseproblemer (GALI) oppgir også at de har en funksjonsnedsettelse, og under halvparten av de som har en funksjonsnedsettelse sier at de har begrensninger i hverdagen på grunn av helse. Ser man på respondenter som har deltatt i EU-SILC to år på rad, er det under halvparten av dem som oppgir å ha funksjonsnedsettelse ett år, som svarer det samme året etter.

I andre del av dette notatet redegjør vi for et kvalitativt arbeid hvis formål har vært å fremskaffe kunnskap om mål på personer med funksjonsnedsettelser i eksisterende utvalgsundersøkelser, samt å teste nye spørsmål.

Først beskrives en systematisk ekspertevaluering av spørsmål som Statistisk sentralbyrå (SSB) benytter i dag eller har benyttet tidligere. De fleste spørsmålene som brukes i SSB sine spørre-undersøkelser er basert på to internasjonale standardiserte mål, som nevnt ovenfor: GALI og WG-SS. I tillegg ser vi på enkeltspørsmål om funksjonsnedsettelser.

Dernest beskrives arbeidet med å avklare behov og planlegge brukertester. Vi gjennomførte ulike former for kvalitative intervjuer med nøkkelpersoner som representerer grupper med ulike perspektiver. Dette inkluderte fokusdialoger med forskere, fokusgrupper med statistikkbrukere, og fokusgrupper med representanter fra medlemsorganisasjoner for personer med funksjons-nedsettelser. En sentral observasjon fra de utforskende intervjuene er at behovet for mer og bedre statistikk om personer med funksjonsnedsettelser er stort – spesielt om funksjonsnedsatte i arbeidslivet, men også på andre arenaer.

Til slutt presenteres resultater fra brukertesting av eksisterende og nye spørsmål om funksjons-nedsettelser. Spørsmålene ble testet i intervjuer med reelle respondenter. For å gjennomføre denne testingen arrangerte vi både fokusgrupper og kognitive intervjuer.