Utgangspunktet for dette samarbeidet har vært ventede krav fra EU om rapportering av yrkessykdomssaker. Fagmiljøer på arbeidsmiljøområdet har også meldt fra om et behov for en offisiell statistikk om yrkessykdommer i Norge.

Yrkessykdomsbegrepet er nært knyttet til regelverket som NAV forvalter og vurderer meldinger om yrkessykdommer etter. Det er egne regler for hvem som skal melde inn saker, hvilke sykdommer og sykdomstilstander som kan anses som yrkessykdommer, og hvilke typer eksponeringer som gir grunnlag for godkjent yrkessykdom. Listen over sykdommer som kan godkjennes er i stor grad uendret siden den ble innført.

Det finnes noen kilder til kunnskap om arbeidsrelatert sykdom i Norge, men ingen offisiell statistikk. Arbeidstilsynets statistikk over meldinger om arbeidsrelatert sykdom og Finans Norges rapporter fra DAYSY-registeret er to slike. Eurostat har over lengre tid drevet en frivillig pilotinnsamling av opplysninger om yrkessykdommer fra enkelte medlemsland, og publiserer en EU-indeks over yrkessykdommer, samt statistikk for enkelte land.

SSB har i forbindelse med dette notatet mottatt et foreløpig uttrekk av opplysninger fra NAVs saksbehandling av meldinger om yrkessykdom, for årene 2022 og 2023. Uttrekket skulle brukes til å vurdere muligheter for offisiell statistikk, og for rapportering til EU, men ikke til offisiell statistikk. Variablene som er analysert i dette notatet er fødselsdato, kjønn, næring, diagnose, resultat (godkjenning/ikke godkjenning) og vedtaksår (året saken ble ferdigbehandlet). Kvaliteten må heves på enkelte variabler for at datamaterialet kan anvendes til offisiell statistikk. Det er ventet at type eksponering skal rapporteres til Eurostat, men den variabelen inngikk ikke i materialet SSB fikk tilgang til. Noen av utfordringene knyttet til datakvalitet kan forbedres med tilgang til fødselsnummer på den enkelte sak. Fødselsnummer vil dessuten gjøre det mulig å knytte relevant informasjon som yrke og statsborgerskap til den enkelte sak.

Notatet viser også eksempler på tabeller som kan inngå i en offisiell statistikk over yrkessykdommer. Resultatene viser at seks av ti saker som er meldt inn til NAV blir godkjent, og at andelen er høyere for menn enn for kvinner. Det er flest saker blant helse- og sosialtjenestene, og det er stor variasjon i andel godkjente meldinger mellom næringsgruppene og i kjønnsfordelingen i de ulike næringsgruppene. I perioden som SSB har hatt opplysninger om var det flest saker knyttet til covid-19. Det er også stor variasjon i andel godkjente saker mellom ulike sykdomsgrupper, og i kjønnsfordelingen mellom sykdomsgruppene. Resultatene viser også at kvinner er noe yngre enn menn når sakene blir ferdigbehandlet.

Offisiell statistikk over yrkessykdommer er avhengig av fortsatt dialog mellom SSB og NAV for nødvendige avklaringer om datakvalitet og hvilke opplysninger som bør samles inn og leveres. Det er nødvendig å knytte et fødselsnummer til hver enkelt sak, for å kunne benytte SSBs øvrige datakilder. Det er også nødvendig å knytte informasjon om hvilken type eksponering som ledet til sykdomstilstanden. Det er også relevant å trekke på etablerte samarbeidsforumer i det arbeidet, der også andre fagetater er representert.

Arbeidet er finansiert av Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID)