For eksempel gjennom at sykere pasienter kan motta flere og dyrere behandlinger. Denne artikkelen håndterer denne utfordringen gjennom å fokusere på førstegangsfødende ved Norske fødeavdelinger kombinert med å instrumentere for antall kvinner som blir skrevet inn på hver dag. Instrumentet blir konstruert ved å først identifisere hvilken fødeavdeling som vanligvis benyttes innenfor hver enkelt av norske grunnkretser, som brukes til å klassifisere opptaksområder for hver fødeavdeling. Deretter definerer jeg instrumentet som antall kvinner med samme termindato innenfor disse opptaktsområdene.
Resultatene viser at kvinner som blir skrevet inn på fødeavdelingen på travlere dager opplever færre og mindre inngripende behandlinger, og barna som blir født av disse kvinnene har bedre APGARskåre, har lavere reinnleggelsesrater de første 7 og 30 dagene etter fødsel, og er sjeldnere innom sykehuset de første leveårene. Det er ingen indikasjoner på at mors helse forverres i tiden rett etter fødsel målt ved lengde på opphold eller komplikasjoner. På lengre sikt finner jeg ingen indikasjoner på at kvinner som blir skrevet inn i travlere perioder benytter flere helsetjenester. Robustheten av resultatene blir utforsket og utfordret på en rekke måter. De videre analysene viser at store fødeavdelinger blir langt mindre påvirket av travelhet; mødre med hyppigere kontakt med helsevesenet og mødre som er registrert gifte påvirkes mindre enn andre.
Samlet viser denne studien at det ikke er noen negativ helseeffekt for kvinner som ankommer fødeavdelingen under spesielt travle perioder. Snarere ser det ut til at barna disse kvinnene føder har en positiv helseeffekt av travelhet. En mulig årsak til dette er overbehandling av fødende ved rolige perioder.