Helsetjenester

De offentlige helseforetakene brukte til sammen 1,7 milliarder kroner til å leie inn helsepersonell fra vikarbyrå i 2023. Omfanget av innleie er størst i helseregion Nord.

Kommunenes netto driftsutgifter til legevakt var på om lag 3,6 milliarder kroner i 2023. Sammen med statens utgifter til tjenesten og innbyggernes egenbetaling, gir dette en totalsum på ca. 4,8 milliarder for legevakt. Dette utgjør om lag 860 kroner per innbygger, og jo lavere folketallet er i kommuner, jo høyere er utgiftene per innbygger til legevakt.

Formålet med denne rapporten er å få mer kunnskap om kommunenes samlede utgifter til legevakttjenesten, noe det før denne kartleggingen ikke har vært en oversikt over. Rapporten skal særlig synliggjøre hvor mye kommunene samlet bruker på legevakttjenesten, men også vise de totale utgiftene til legevakt i Norge.

I løpet av de siste 12 årene har totale ambulanseoppdrag økt med 20 prosent. Akutte oppdrag med ambulansebil har økt betydelig med 63 prosent, mens vanlige oppdrag har gått ned med 22 prosent. Til tross for denne langsiktige trenden, var det i 2023 en reduksjon i ambulanseoppdrag totalt på 4 prosent. Dette er første gang vi ser slik reduksjon.

Blant personer med vedvarende lavinntekt fikk 340 av 1000 helsehjelp på sykehus i 2022, mot 373 av 1000 i den øvrige befolkningen. Sosial ulikhet i bruk av sykehus er spesielt tydelig for planlagte polikliniske konsultasjoner, i flere store diagnosegrupper og for alvorlig kreft.

Det gjennomsnittlige antallet konsultasjoner hos fastlege var 3,0 per innbygger i 2023 og uendret fra året før. I aldersgruppen 16-19 år var det derimot en oppgang fra 2,2 til 2,4, mens det var nedgang eller mindre endringer i andre aldersgrupper. Fastlegekonsultasjonene blant ungdom har økt mye gjennom det siste tiåret.

Dette notatet redegjør for arbeidet som er gjort i forbindelse med oppdeling av KOSTRA-funksjon 254 Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende.

Innvandrerne er en mangfoldig gruppe med store innbyrdes forskjeller etter landbakgrunn i helse og bruk av fastlegetjenester. Generelt oppgir innvandrere å ha bedre helse enn øvrig befolkning fram til rundt 50-årsalderen.

1 av 4 legekonsultasjonar blant unge utanfor arbeid, utdanning og arbeidsmarknadstiltak i 2022 skuldast psykisk sjukdom eller lidingar. Tilsvarande tal var 12,7 prosent blant andre unge.

Barn frå hushald med låg inntekt har sjeldnare tannregulering enn barn frå hushald med høg inntekt.

Norge står overfor utfordringer i å dekke den forventede økningen i behovet for sykepleiere i årene som kommer. Vi finner at sykepleiere i snitt har høy stillingsandel. Effekten av å øke stillingsandelene blant deltidsansatte sykepleiere er derfor begrenset. En betydelig andel av disse ønsker trolig heller ikke å utvide sine stillinger. Sannsynligheten for å få sykepleiere utenfor helse- og omsorgstjenestene tilbake synes også begrenset.

Norge har relativt få sykehussenger per innbygger sammenlignet med andre land i OECD. Andre nordiske land ligger også lavt, og Norge har flere senger enn Sverige og Danmark.

I 2022 økte kostnadene i spesialisthelsetjenesten med elleve milliarder kroner. Omtrent hele økningen skyldes prisvekst, hovedsakelig på varer og tjenester.

I denne rapporten studeres det blant annet hvem som har mottatt refusjoner for kjeveortopedisk behandling, hvor mye behandlingen koster og om det er sosioøkonomiske og regionale forskjeller i mottak av refusjoner blant barn og unge. Rapporten presenterer resultat for 2022 og utviklingen i perioden 2012-2022.

Kapasiteten i helsevesenet utnyttes godt i dag, og det finnes trolig ikke en stor reserve. De fleste som jobber utenfor helse- og omsorgstjenestene har relevante stillinger, viser en ny gjennomgang.

I dette notatet beskrives arbeidet som ble gjort for å bistå Helsepersonellkommisjonen med beregninger av behovet for helse- og omsorg-sysselsetting mot 2060, og av ubalanser i arbeidsmarkedet for helsepersonell i dag og fremover mot 2040.

Tannhelsa til barn og unge i Noreg blir stadig betre. Gjennomsnittleg tal på tenner med hol går ned, og delen med null hol aukar. I 2022 var 32 prosent av dei undersøkte 18-åringane utan hol, som er ein auke på over 7 prosentpoeng samanlikna med i 2015.

Helse Midt-Norge og Helse Nord har inngått færre avtaler med privatpraktiserende legespesialister og psykologer enn de andre helseregionene. Dermed blir pasientene i de nordligste fylkene sjeldnere henvist til avtalespesialist enn i resten av landet, og flere av konsultasjonene gjennomføres på sykehusene.

Sykehuset Innlandet har den største andelen eldre, mens andelen er lavest i området til Lovisenberg diakonale sykehus. Sykehusene har ansvar for å levere helsetjenester til befolkningen som bor innenfor deres respektive områder. Alderssammensetningen i befolkningen varierer mellom disse områdene.

Andelen av befolkningen som hadde en eller flere konsultasjoner med fastlege i løpet av dette året, var drøyt 72 prosent. Den har økt noe gjennom pandemien, fra 69 prosent i 2020. Fra 2021 har økningen vært sterkest blant barn under 6 år og ungdom mellom 16 og 19 år. Også antall konsultasjoner har økt noe det siste året, til 16,8 millioner.

Internasjonal sammenlikning av tall og statistikk over sykepleiere er viktig for å se nasjonale tall i en internasjonal sammenheng. Samtidig vil tellemåte og kildebruk påvirke resultatene, og må dermed tas hensyn til når man sammenligner.

To millioner unike pasienter ble behandlet på sykehus i 2022. Polikliniske undersøkelser og behandlinger var mest vanlig, mens om lag én av fire pasienter hadde et eller flere døgnopphold.

Det bor omtrent 38 000 personer på sykehjem i Norge, hvorav tre av fire er 80 år eller eldre. Det er videre nærmere 70 000 personer over 80 år som mottar hjemmetjenester, mens 70 000 i samme aldersgruppe bruker aktiviserings- og servicetjenester.

Formålet med notatet er å fremskaffe et grunnlagsmateriale som kan være til hjelp i forhandlingene om fysioterapeuters økonomiske vilkår for privatpraktiserende fysioterapeuter som har inngått driftsavtaler med kommuner.

Formålet med rapporten er å styrke kunnskapsgrunnlaget om sosioøkonomiske og regionale forhold knyttet til den voksne befolkningens bruk av tannhelsetjenester. Nærmere bestemt er det en målsetning å øke kunnskapene om personer som mottar refusjoner over folketrygden.

Det overordnede formålet med denne rapporten er å styrke kunnskapen om legevaktsarbeidet i kommunene. Rapporten søker å belyse hvordan kommunene organiserer legevakttjenesten sin, hvilken type leger og annet personell som arbeider ved legevakt og hva slags vaktordninger de har.

Hovedformålet med denne rapporten er å gi et bilde av hvordan hjemmetjenesten i Norge er organisert. Rapporten viser hvordan virksomhetene, altså enhetene som leverer hjemmetjenester, er organisert i ulike virksomhetstyper, samtidig som den gjennom målgrupper gir et inntrykk av hvem hjemmetjenestene er ment for.

Statistisk sentralbyrå har oppdatert framskrivingene av tilbud og etterspørsel for ulike typer helsepersonell. Sammenlignet med de forrige framskrivingene som ble publisert i 2019, har vi utnyttet ferskere informasjon om den faktiske utviklingen samtidig som framskrivingene er knyttet opp mot SSBs befolkningsframskrivinger fra 2022.

Kjøretiden til nærmeste fødeavdeling eller fødestue varierer mye avhengig av hvor i landet man bor. Halvparten av kvinnene i fertil alder vil bruke 16 minutter eller mindre fra sitt hjemsted. For andre kan nærmeste fødested være flere timer unna.

I 2021 økte antall ambulanseoppdrag med 7 prosent fra året før. Dette er også 3 prosent høyere enn i 2019, som var siste år før koronapandemien brøt ut.

I denne rapporten sammenfatter vi hovedresultater fra målingen av ressursbruk til forskning og utviklingsarbeid (FoU) i 2021 i helseforetak og private, ideelle sykehus, dvs. spesialisthelsetjenesten. Rapporten dokumenterer dessuten opplegget for og gjennomføringen av ressursmålingen.

Denne rapporten tar for seg kvinners helse gjennom livsløpet. Til forskjell fra en sykdomsorientert tilnærming, som primært ser på én enkelt tilstand ofte på et gitt sted i livet, vil et livsløpsperspektiv ta for seg endringer i helse og behovet for helse- og omsorgstjenester som jenter og kvinner opplever gjennom livet.

Mange kvinner lever med smerter og plager. I alderen 16-24 år oppgir hele 50 prosent å være plaget med varige eller tilbakevendende hodesmerter, mens 31 prosent opplyser å være plaget med smerter i kroppen.

I 2021 hadde nær 80 prosent av kommunene knyttet til seg psykologkompetanse, en nedgang på 5 prosent fra 2020. Veksten i antall psykologårsverk totalt i kommunene fortsatte derimot. Det er vanskeligst å tilknytte seg psykologer i de minst sentrale kommunene.

Den norske befolkningen blir stadig eldre. Ifølge Statistisk sentralbyrå vil antallet personer som er 70 år eller eldre forventes å nesten dobles fra 2022 til 2060 (Thomas og Tømmerås, 2022). Antallet som er 80 år eller eldre vil nesten tredobles innen 2060, mens antallet på 90 år og eldre vil nær firedobles til 2060.

Dette notatet beskriver en pilotundersøkelse SSB gjennomførte på vegne av Arbeidsutvalget for oppdeling av KOSTRA-funksjon 254 Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende.

Fra 2020 til 2021 har det blitt 320 flere sysselsatte i psykisk helsevern for barn og unge (BUP). Dette er en stor økning for dette tjenesteområdet sammenlignet med tidligere år. Økningen skyldes i hovedsak at det har blitt ansatt flere psykologer.

I 2021 økte antall konsultasjoner med fastlege med nærmere en million eller 6 prosent sammenliknet med året før. Andelen av befolkningen som konsulterte fastlege gikk også opp, fra 69 til 71 prosent. Det var vekst i alle aldersgrupper opp til 66 år, men liten endring blant de eldste.

Dette notatet gir oversikt over inntekter og kostnader til avtalespesialister som har driftsavtale med et regionalt helseforetak. Hovedformålet med notatet er å gi et tallgrunnlag som kan være til nytte ved de årlige forhandlingene om avtalespesialistenes inntekter.

Det var 4 930 fastleger per 31. desember 2020. Det omfatter alle fastlegene uavhengig av om driften ble organisert som enkeltpersonsforetak, aksjeselskap eller om legen er fastlønnet og ansatt i kommunen. Fastleger som startet driften i løpet av året er også med.

I 2021 økte pasientbehandlingen på sykehus sammenliknet med året før. Utviklingen i behandlinger i poliklinikk og døgnbehandlinger følger samme mønster som før pandemien inntraff. For enkelte diagnoser er det fremdeles færre pasienter enn tidligere år.

I 2021 omdisponerte 78 prosent av kommunene personell fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten til koronahåndtering. Personellet ble blant annet satt til smittesporing og vaksinering. Aktiviteten ved helsestasjonene var fortsatt lavere enn i et normalår, selv om aktiviteten tok seg noe opp fra 2020.

Hovedformålet med rapporten er å undersøke det bemannede botilbudet i hjemmetjenesten. Dette defineres som den delen av det kommunale botilbudet som betjenes av en tilknyttet personalbase i nærområdet.

I september 2021 var den gjennomsnittlige avtalte stillingsprosenten for sykepleiere på sykehus 84, noe som er 2,4 prosent høyere enn før pandemien. Det har også blitt 830 flere sykepleierjobber, mens det legemeldte sykefraværet har økt til 6,7 prosent.

I 2020 var antallet ambulanseoppdrag 4 prosent lavere enn i 2019. Nedgangen var størst for oppdrag med luftambulanser, som gikk ned med 10 prosent.

Kommunene overtar flere sykehjemsplasser fra private tjenesteleverandører, og i 2020 var mer enn 9 av 10 sykehjemsplasser i kommunalt eierskap. Det er de minste kommunene med under 2 000 innbyggere som har best dekning av sykehjemsplasser for de eldste i alderen 80 år og over.

Høsten 2019 gjennomførte SSB en undersøkelse om vaksinasjonsprogrammet gratis HPV-vaksine, i samarbeid med Folkehelseinstituttet (FHI).

Det er generelt komplisert å etablere en kausal effekt mellom ressursbruk og utfall i helsesektoren på grunn av endogene tilpasninger på både tilbuds- og etterspørselssiden.

I 2020 omdisponerte 75 prosent av kommunene personell i helsestasjons- og skolehelsetjenesten og 38 prosent fysioterapeuter på grunn av korona. Anslag fra kommunene viser likevel at omdisponeringene kun utgjorde en liten andel av de totale årsverkene i disse tjenestene.

Fra og med 2020 er kommunene pålagt å ha psykologkompetanse i helse- og omsorgstjenesten. 84 prosent av kommunene hadde slik kompetanse ved utgangen av fjoråret, men det er samtidig regionale forskjeller. På landsbasis har det vært en stor vekst i psykologårsverk i helse- og omsorgstjenesten mellom 2015 og 2020.

Norge er et rikt land med gode, offentlige helsetjenester. Likevel er det fortsatt sosial ulikhet i befolkningshelsen. Folks helse blir bedre med økende utdannings- og inntektsnivå.

Sykehusenes kostnader til overtidsarbeid var 3,1 milliarder kroner i 2020. Det er 500 millioner kroner mer enn året før. Samtidig ble færre pasienter behandlet ved sykehusene enn i 2019.

Fra 2019 til 2020 økte antall konsultasjoner med fastlege med 5 prosent. Det var likevel en mindre andel av befolkningen som konsulterte fastlege i 2020 enn i årene før. Det var særlig stor nedgang blant småbarn og ungdom, mens veksten var fordelt blant dem mellom 20 og 66 år.