Helsetjenester

Statistikk

Allmennlegetjenesten
Statistikken viser befolkningens konsultasjoner hos fastlege og legevakt.
Helse- og sosialpersonell
Viser hvor mange, og hvor mange sysselsatte, som har helse- og sosialfaglig utdanning
Helseregnskap
Helseregnskapet omfatter alle utgiftene til helseformål, dvs. både private og offentlige
Kommunehelsetenesta
Statistikken gir ei oversikt over kommunehelsetenesta, og omfattar mellom anna fastlegar, fysioterapeutar og helsestasjons- og skulehelsetenesta
Pasienter på sykehus
Pasientstatistikken viser bruken av sykehus, diagnoser og behandlingsform.
Sjukeheimar, heimetenester og andre omsorgstenester
Statistikken gjev ei samla oversikt over den kommunale omsorgstenesta
Kommunale boliger
Statistikken dekker kommunale boliger som omsorgsboliger, boliger til flyktninger, økonomisk vanskeligstilte med mer.
Spesialisthelsetjenesten
Statistikken omfatter både offentlige og private sykehus, samt annen spesialistbehandling
Tannhelsetenesta
Statistikken viser omfanget av pasientbehandling i den offentlege tannhelsetenesta
Ulønnet omsorgsarbeid, levekårsundersøkelsen
Statistikken viser omfanget av ulønnet omsorgsarbeid for syke, eldre og funksjonshemmede
Spesialisthelsetjenesten - StatRes
Formålet med StatRes er å vise hvor mye ressurser staten bruker.
Statistikken oppdateres ikke lenger

Statistikk fra andre enn SSB

Se statistikk om sykdommer, vaksinasjon, legemidler, svangerskap, fødsel og dødsårsaker hos Folkehelseinstituttet
Gå til fhi.no

Analyser, artikler og publikasjoner

Viser 10 av 54
  1. I 2023 hadde 231 kommunar eigen frisklivssentral, medan innbyggjarane i 14 kommunar kunne nytta frisklivstilbod i ein annan kommune. Ei kartlegging for 2022 viste at 32 250 personar deltok ved eitt eller fleire av tilboda ved frisklivssentralane.

  2. De offentlige helseforetakene brukte til sammen 1,7 milliarder kroner til å leie inn helsepersonell fra vikarbyrå i 2023. Omfanget av innleie er størst i helseregion Nord.

  3. Kommunenes netto driftsutgifter til legevakt var på om lag 3,6 milliarder kroner i 2023. Sammen med statens utgifter til tjenesten og innbyggernes egenbetaling, gir dette en totalsum på ca. 4,8 milliarder for legevakt. Dette utgjør om lag 860 kroner per innbygger, og jo lavere folketallet er i kommuner, jo høyere er utgiftene per innbygger til legevakt.

  4. Formålet med denne rapporten er å få mer kunnskap om kommunenes samlede utgifter til legevakttjenesten, noe det før denne kartleggingen ikke har vært en oversikt over. Rapporten skal særlig synliggjøre hvor mye kommunene samlet bruker på legevakttjenesten, men også vise de totale utgiftene til legevakt i Norge.

  5. I løpet av de siste 12 årene har totale ambulanseoppdrag økt med 20 prosent. Akutte oppdrag med ambulansebil har økt betydelig med 63 prosent, mens vanlige oppdrag har gått ned med 22 prosent. Til tross for denne langsiktige trenden, var det i 2023 en reduksjon i ambulanseoppdrag totalt på 4 prosent. Dette er første gang vi ser slik reduksjon.

  6. Blant personer med vedvarende lavinntekt fikk 340 av 1000 helsehjelp på sykehus i 2022, mot 373 av 1000 i den øvrige befolkningen. Sosial ulikhet i bruk av sykehus er spesielt tydelig for planlagte polikliniske konsultasjoner, i flere store diagnosegrupper og for alvorlig kreft.

  7. Det gjennomsnittlige antallet konsultasjoner hos fastlege var 3,0 per innbygger i 2023 og uendret fra året før. I aldersgruppen 16-19 år var det derimot en oppgang fra 2,2 til 2,4, mens det var nedgang eller mindre endringer i andre aldersgrupper. Fastlegekonsultasjonene blant ungdom har økt mye gjennom det siste tiåret.

  8. Dette notatet redegjør for arbeidet som er gjort i forbindelse med oppdeling av KOSTRA-funksjon 254 Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende.

  9. Innvandrerne er en mangfoldig gruppe med store innbyrdes forskjeller etter landbakgrunn i helse og bruk av fastlegetjenester. Generelt oppgir innvandrere å ha bedre helse enn øvrig befolkning fram til rundt 50-årsalderen.

  10. 1 av 4 legekonsultasjonar blant unge utanfor arbeid, utdanning og arbeidsmarknadstiltak i 2022 skuldast psykisk sjukdom eller lidingar. Tilsvarande tal var 12,7 prosent blant andre unge.

Eldre analyser, artikler og publikasjoner
for delområdet helsetjenester.

Faktasider