Dette viser resultatene i SSB-rapporten "Legevaktutgifter i 2023 - En kartlegging av kommunenes netto driftsutgifter til legevakt og beregning av landets totale utgifter til legevakt".
Det har ikke tidligere vært laget et samlet anslag på hva legevakttjenesten koster Norge årlig, da kommunene ikke er pålagt å rapportere utgifter til tjenesten. Kartleggingen av kommunenes Netto driftsutgifter sier noe om hvor mye av de frie midlene kommunen prioriterer å bruke til de enkelte tjenesteområdene. De omfatter driftsutgiftene (inkludert avskrivninger) minus de direkte driftsinntektene som blir ført på tjenestefunksjon (typisk øremerkede tilskudd og andre direkte inntekter). De resterende utgiftene til tjenesten må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter og rammeoverføringer fra staten. til legevakt, gjør det mulig å anslå både kommunenes og dermed også landets totale utgifter til tjenesten.
– Estimerte netto driftsutgifter for legevakttjenesten for alle kommunene i Norge var på til sammen drøye 3,6 milliarder kroner i 2023, sier Trond Ekornrud, seniorrådgiver i SSB.
For å få et totaltall for landets samlede utgifter til legevakt, må både statens og innbyggernes utgifter til legevakt også med i regnestykket. Tall fra KUHR–kontroll og utbetaling av helserefusjoner er et system for kontroll og utbetaling av refusjoner til ulike behandlere som har oppgjørsavtale med Helfo. og Helsedirektoratet viser at de statlige utgiftene til legevakt utgjorde om lag 880 millioner kroner i 2023. Dette omfatter refusjon til leger og kommuner for legevaktsarbeid og Helsedirektoratet har en tilskuddsordning for styrking av legevakttjenesten i distriktskommuner. Målet med tilskuddsordningen er å bidra til rekruttering og redusert vaktbelastning i legevakt i disse kommunene. til distriktskommuner for styrking av legevakttjenesten. Innbyggernes utgifter til legevakt, som omfatter egenandeler og egenbetaling, var på nær 254 millioner samme år.
– Når vi legger sammen kommunenes, statens og innbyggernes utgifter, blir samlede utgifter til legevakt på nær 4,8 milliarder kroner i 2023. Kommunene betalte dermed 76 prosent av de samlede utgiftene til legevakt. Staten på sin side dekket drøyt 18 prosent av utgiftene og innbyggerne rett over 5 prosent, forklarer Trond Ekornrud seniorrådgiver i SSB.
Høyest utgifter per innbygger til legevakt i Finnmark og lavest i Oslo
Utgiftene til legevakt per innbygger varierer etter ulike regionale kjennetegn, som fylke, kommunestørrelse og sentralitet. Figur 2 viser hvordan de tre utgiftskomponentene for hhv. kommuner, stat og innbyggerne fordeler seg på fylker i 2023 (med fylkesstrukturen som gjaldt f.o.m. 2024.).
Utgiftene til legevakt per innbygger for landet totalt var 858 kroner i 2023. I Finnmark var beløpet høyest med nær 2100 kroner. I de to andre nordligste fylkene, Nordland og Troms, var utgiftene på mer enn 1200 kroner per innbygger. Oslo hadde klart lavest utgifter til legevakt per innbygger, med 438 kroner.
Som nevnt, utgjør kommunenes netto driftsutgifter tre fjerdedeler av de totale utgiftene til legevakt, noe som tilsvarer 654 kroner per innbygger. Dette er den største av de tre utgiftskomponentene i samtlige fylker. Det er veldig stor variasjon mellom fylkene, fra i underkant av 300 kroner per innbygger i Oslo til nesten 1 400 i Finnmark.
Kommunenes driftsutgifter til legevakt kan være knyttet til personale, lokaler, medisinsk utstyr, utrykning og legevaktsentral, eller være betaling for bruk av legevakt driftet i en annen kommune. Inntektene består av eventuelle bidrag fra samarbeidskommuner, egenandeler og betaling for forbruksmateriell fra pasienter, statlige refusjoner i forbindelse med pasientbehandling samt tilskudd til legevakt i enkelte distriktskommuner. Resten finansierer kommunen selv med sitt rammetilskudd.
For staten utgjorde refusjonsutgifter til legevakt og tilskudd til legevaktdrift i distriktene 158 kroner per innbygger i 2023. Statens utgifter til legevakt var klart størst i Finnmark, med drøye 630 kroner per innbygger. Deretter fulgte Nordland med nesten 310 kr. og Troms med 240 kr. per innbygger. Oslo og Vestfold kostet staten minst per innbygger, med hhv. 113 og 118 kr. Innbyggernes utgifter var jevnere fordelt, høyest for Finnmark med 60 kr. per innbygger og ned til 30 kr. i Oslo.
Ulik kommunesammensetning i fylkene gir utgiftsforskjeller
Det er flere årsaker til hvorfor tallet for Finnmark skiller seg i så stor grad fra de andre fylkene. Reiseavstandene er store og mulighetene for interkommunalt samarbeid mindre, mer enn tre fjerdedeler av kommunene drifter egen legevakt hele døgnet. De høye refusjonsutgiftene kan særlig knyttes til én refusjonstakst som er ment som et distriktstillegg, og som kun kan benyttes i kommunene i Finnmark, samt i enkelte angitte kommuner i Troms, Nordland, Nord-Trøndelag og Vestland.
Siden det ofte er lenger reisevei til sykehus i de nordligste fylkene, kan det tenkes å medføre en del ekstra akutthjelp-arbeid for legevaktene der med pasienter som er alvorlig syke eller skadet. Dessuten er det antakelig mye kostbar vikarbruk pga. problemer med rekruttering av helsepersonell. En rapport fra Helsedirektoratet om vikarbruk i fastlegetjenesten i 2023 viser at Finnmark og Troms hadde høyest vikarbruk, noe som dermed også bidrar til å øke legevaktutgiftene deres.
Oslo skiller seg ut med lave netto driftsutgifter per innbygger. For det første er det selvsagt stordriftsfordeler i landets mest folkerike kommune, og dessuten har de en døgnkontinuerlig ordinær legevakt som har felles mottak med en skadelegevakt driftet av spesialisthelsetjenesten. Den sistnevntes utgifter er ikke med i kommunens netto driftsutgifter og heller ikke med i statens utgifter i figur 2. I Oslo er det dessuten en rekke private legevakttilbud som er tilgjengelige ut over ordinær åpningstid for fastleger, og en del pasienter her vil nok benytte disse.
Den viktigste årsaken til fylkenes utgiftsforskjeller er nok at fylkene er sammensatt veldig ulikt når det gjelder kommunenes folketall og sentralitet. De nordligste fylkene har mange kommuner som er lite sentrale og/eller har lavt innbyggertall. Dette påvirker de fylkesvise kostnadene til legevakt.
Høyere samlede utgifter til legevakt per innbygger i små kommuner
Det er høyere utgifter til legevakt per innbygger jo mindre folkerik kommunen er. Figur 3 viser hvordan utgifter per innbygger til legevakt varierer med kommunestørrelse (målt i folkemengde).
Både kommunenes netto driftsutgifter og statlige refusjoner og tilskudd er klart størst per innbygger i de minste kommunene. I kommuner med over 50 000 innbyggere er beløpet nesten bare en femtedel av hva det er i den minste kommunegruppen. Uansett hvor lavt folketallet er, så må det være en viss grunnbemanning på legevakten, med bl.a. tilhørende lokaler, medisinsk utstyr og transportmidler, noe som medfører høyere utgifter per innbygger i små kommuner.
Fire av fem kommuner inngår i interkommunalt samarbeid om legevakt
Et hovedskille i organisering av legevakt går mellom kommuner som har legevakt kun for egen kommune (én-kommune legevakt) og kommuner med interkommunalt samarbeid om legevakt.
4 av 5 kommuner oppgir at de inngår i eller annen form for interkommunalt samarbeid om legevakt gjennom døgnet (dag, kveld, natt og helg/helligdag), mens 1 av 5 kommuner oppgir at de utelukkende har én-kommune-legevakt gjennom hele døgnet. Blant kommunene som inngår i et interkommunalt samarbeid, er det vanligst å være deltakerkommune i interkommunal legevakt (inkludert kommuner med én-kommune legevakt på dagtid og deltakerkommune resten av døgnet).
Dersom vi sammenligner kommunenes netto driftsutgifter til legevakt per innbygger mellom de tre ulike organiseringsformene (én-kommune-legevakt, deltakerkommune og vertskommune), viser resultatene at det i gjennomsnitt kostet mest å være deltakerkommune i interkommunal legevakt med 753 kroner per innbygger, mens det kostet om lag det samme å ha én-kommunelegevakt hele døgnet og være vertskommune i et interkommunalt samarbeid med hhv. 614 kroner og 616 kroner per innbygger. Siden det er ganske ulik fordeling av store og små kommuner mellom de tre organiseringsformene, må man være forsiktig med å sammenligne gjennomsnittskostnad per innbygger totalt. Hvilken organiseringsform som er billigst per innbygger varierer etter kommunestørrelse.
Kartleggingen av kommunenes netto driftsutgifter til legevakt ble gjennomført av SSB for rapporteringsåret 2023 blant alle kommunene i Norge, gjennom KOSTRA-skjema 1- Personell og virksomhet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. I KOSTRA- skjema 1 er det et fast årlig spørsmål om kommunenes organisering av legevakttjenesten hvor de blir spurt om hvilke(n) organiseringsform(er) kommunen har for legevakt, og hvilket tidsrom de(n) aktuelle organiseringsformen(e) gjelder for. Kommunene kan velge mellom følgende alternativer: Det er mulig for kommunene å krysse av for flere alternativer. Kommunene må angi hvilken tid på døgnet den aktuelle ordningen gjelder for (dag, kveld, natt og helg/helligdag). Spørsmål om organisering er utformet som en matrise, med organiseringsformer i venstre kolonne, og tidsrom i øverste rad. I forbindelse med rapporteringen i KOSTRA-skjema 1 for 2023-årgangen ble det i tillegg til det faste årlige spørsmålet om organisering av legevakttjenesten gjennomført en kartlegging av kommunenes netto driftsutgifter til legevakt. Kartleggingen er utført i forbindelse med et oppdrag for Helsedirektoratet. Kommunene ble i kartleggingen bedt om å oppgi netto driftsutgifter til legevakt i hele kroner, for 2023-årgangen. Det ble bedt om ett beløp for hver organiseringsform for legevakt som kommunen hadde. Vertskommuner ble i tillegg bedt om å oppgi netto driftskostnader for det interkommunale samarbeidet om legevakt, men før innbetaling fra deltakerkommuner var fratrukket. Per i dag finnes det ingen funksjon i kommuneregnskapet spesifikt for legevakttjenesten, dermed var det for en del kommuner vanskelig å rapportere netto driftsutgifter til legevakt. Særlig var det problematisk for utgifter til daglegevakten, som ofte er integrert i de øvrige fastlegetjenestene på dagtid. Av andre usikkerhetsmomenter kan det nevnes at enkelte kommuner rapporterte at de ikke hadde endelige tall for forrige regnskapsår tilgjengelig på rapporteringstidspunktet, og det kan også ha vært usikkerhet hos rapportører knyttet kostnadsbegrepet netto driftsutgifter, slik at enkelte kommuner kan ha rapportert brutto driftsutgifter. SSB har likevel vurdert at data om netto driftsutgifter i legevaktkartleggingen for 2023 er av god nok kvalitet til å kunne gi et anslag på totalbeløp for kommunene. I rapporten «Legevaktutgifter i 2023 - En kartlegging av kommunenes netto driftsutgifter til legevakt og beregning av landets totale utgifter til legevakt» kan du lese mer om feilkilder og usikkerhet i datamaterialet. Rapporten er skrevet på oppdrag fra Helsedirektoratet.