Kartleggingen av kommunenes netto driftsutgifter til legevakt som ble gjennomført av SSB for rapporteringsåret 2023, i KOSTRA-skjema 1- Personell og virksomhet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, gir en oversikt over kommunenes samlede utgifter til legevakt.
Det er vanlig blant norske kommuner å kombinere ulike organiseringsformer av legevakttjenesten gjennom døgnet. Et hovedskille går mellom kommuner som har legevakt kun for egen kommune (en-kommune legevakt) og kommuner med interkommunalt samarbeid om legevakt. 4 av 5 kommuner inngår i et interkommunalt samarbeid om legevakt gjennom døgnet og 1 av 5 har én-kommune-legevakt. Interkommunalt samarbeid er den vanligste organiseringsmåten for legevakt for alle de regionale inndelingene fylker, kommunestørrelse og sentralitet. Geografisk plassering, størrelse på kommunen og nærhet til nabokommuner er alle faktorer som påvirker hvordan en kommune velger å organisere legevakttjenesten gjennom døgnet. Én-kommune legevakt er vanligst i de mest og minst sentrale kommunene. For sistnevnte kan det henge sammen med at geografien mange steder gjør det vanskelig for innbyggerne å reise til en nabokommune.
Per i dag finnes det ingen funksjon i kommuneregnskapet spesifikt for legevakttjenesten, slik at det dermed for en del kommuner var vanskelig å rapportere netto driftsutgifter til legevakt. Særlig var det problematisk for utgifter til daglegevakten, som ofte er integrert i de øvrige fastlegetjenestene på dagtid. De fleste kommuner var likevel i stand til å oppgi nettobeløpene eller et anslag. Kartleggingen viser at det generelt er dyrest å drifte legevakt i kommuner som er lite sentrale eller har få innbyggere. Netto driftsutgifter er lavest for én-kommune legevakter i de mest folkerike kommunene, der man ikke er avhengig av samarbeid for å oppnå stordriftsfordeler. For kommuner med fra 2 000 opptil 50 000 innbyggere ser interkommunalt samarbeid om legevakt ut til å være billigst. SSB har vurdert at data om netto driftsutgifter i legevaktkartleggingen for 2023, til tross for en del usikkerheter, er av god nok kvalitet til å kunne gi et grovt anslag på totalbeløp for kommunene. Estimerte netto driftsutgifter for legevakttjenesten i 2023 for alle kommunene i Norge til sammen er på drøye 3,6 milliarder kroner.
De statlige utgiftene til legevakt utgjorde om lag 880 millioner kroner i 2023. Dette omfatter utbetalt refusjon til leger og kommuner for legevaktsarbeid og utbetalt tilskudd til kommuner for styrking av legevakttjenesten, hvor utbetalt refusjon er den klart største utgiften. Refusjonsutgiftene per innbygger til legevakt var størst i Finnmark, i de aller minste og i de minst sentrale kommunene. Innbyggerne sine utgifter til legevakt er i denne rapporten definert som egenandeler og egen-betaling knyttet til legevakt, og innbyggerne i Norge betalte nær 254 millioner for legevakttjenester i 2023. Når vi legger sammen kommunenes, statens og innbyggernes utgifter blir de samlede utgiftene til legevakt i 2023 på nær 4,8 milliarder kroner. Kartleggingen viser at kommunene betalte over tre fjerdedeler av de samlede utgiftene til legevakt. Staten på sin side dekket drøyt 18 prosent av utgiftene og innbyggerne rett over 5 prosent i 2023.
I legevaktkartleggingen i KOSTRA-skjema 1 ble kommunene, i tillegg til å oppgi netto driftsutgifter til legevakt, også spurt om hvordan de hadde framskaffet de innrapporterte tallene. Videre ble de bedt om å vurdere om de i fremtiden vil være i stand til å rapportere utgiftstall av god kvalitet årlig dersom legevakt blir skilt ut som en egen regnskapsfunksjon. Resultatene fra denne delen av kartleggingen og en vurdering av om hvorvidt legevaktutgifter skal skilles ut som egen KOSTRA-funksjon i kommuneregnskapet blir presentert i kapittel 7.
Oppdragsgiver: Helsedirektoratet.