Administrasjon og service omfatter ansatte med oppgaver innen økonomi, personal, dokumentasjon, kontorarbeid, logistikk, IKT, teknisk drift samt kjøkken og renhold. Dette personellet leverer tjenester på tvers av tjenesteområder som somatikk, psykisk helsevern og rusbehandling. Selv om de ikke har direkte pasientkontakt, er deres arbeid viktig for at pasienter får behandling.
Administrasjon og service i spesialisthelsetjenesten
Figur 1 viser at andelen årsverk i administrasjon og service ved de offentlige foretakene som behandler pasienter, de regionale helseforetakene og støtteforetakene var 27 prosent både i 2015 og 2024. Det er heller ingen nevneverdige endringer i andelen årsverk som er knyttet til de ulike tjenesteområdene. Årsverkene innenfor andre tjenester enn administrasjon og service viser kun personell som er i direkte kontakt med pasienter eller brukere. Selv om fordelingen av årsverk, mellom administrasjon og service og mellom tjenesteområdene, har holdt seg stabil, har antall årsverk totalt økt i perioden – fra 108 000 til 126 000.
Vanskelig å sammenligne helseforetakene
Helseforetakene velger ulike løsninger for å organisere de administrative funksjonene – noen utfører oppgavene internt, mens andre overfører dem til egne støtteforetak eller kjøper tjenester fra private firma. Eksempler på støtteforetak er Sykehuspartner HF og Sykehusinnkjøp HF, som sentralt utfører oppgaver innen økonomi, personal og IKT for flere helseforetak. Andre oppgaver, som kjøkkentjenester eller renhold kan enten bli utført av eget personell eller være en tjeneste helseforetakene helt eller delvis kjøper.
Andelen administrativt og servicepersonell kan dermed variere mellom helseforetakene avhengig av organisering, ikke nødvendigvis på grunn av ulik ressursbruk eller effektivitet. Tallene blir derfor vanskelige å tolke uten å ta hensyn til disse organisatoriske variasjonene.
Blant de offentlige helseforetakene har andelen årsverk innen administrasjon og service gått litt ned fra 2015 til 2024, som vist i tabell 1. Men hvis vi inkluderer årsverkene fra støtteforetakene og RHF-ene, øker den totale andelen innenfor administrasjon og service til om lag 27 prosent i begge årene.
| Helseforetak | 2015 | 2024 |
|---|---|---|
| Helseforetak, RHF og støtteforetak | 27 % | 27 % |
| Helseforetak | 25 % | 24 % |
| HF i helseregion Sør-Øst | ||
| Akershus universitetssykehus HF | 24 % | 23 % |
| Oslo Universitetssykehus HF | 32 % | 31 % |
| Sunnaas sykehus HF | 20 % | 21 % |
| Sykehuset Innlandet HF | 23 % | 21 % |
| Sykehuset Telemark HF | 25 % | 22 % |
| Sykehuset i Vestfold HF | 21 % | 21 % |
| Sykehuset Østfold HF | 23 % | 21 % |
| Sørlandet sykehus HF | 24 % | 21 % |
| Vestre Viken HF | 21 % | 20 % |
| HF i helseregion Vest | ||
| Helse Bergen HF | 26 % | 23 % |
| Helse Fonna HF | 20 % | 20 % |
| Helse Førde HF | 23 % | 25 % |
| Helse Stavanger HF | 21 % | 21 % |
| HF i helseregion Midt-Norge | ||
| Helse Møre og Romsdal HF | 21 % | 22 % |
| Helse Nord-Trøndelag HF | 25 % | 23 % |
| St. Olavs Hospital HF | 26 % | 24 % |
| HF i helseregion Nord | ||
| Finnmarkssykehuset HF | 25 % | 23 % |
| Helgelandssykehuset HF | 23 % | 24 % |
| Nordlandssykehuset HF | 25 % | 22 % |
| Universitetssykehuset Nord-Norge HF | 26 % | 26 % |
Universitetssykehusene, og spesielt Oslo universitetssykehus HF, har en høyere andel årsverk innenfor administrasjon og service. Det skyldes blant annet at disse foretakene utfører nasjonale og regionale oppgaver innenfor forskning, utdanning og faglig utvikling. Mange av årsverkene knyttet til disse funksjonene blir klassifisert som administrasjon og service, og dermed blir andelen høyere.
Ulike yrkesgrupper innen administrasjon og service
Det administrative personellet består av ulike yrkesgrupper med forskjellige oppgaver. De fleste har yrker innen økonomi, administrasjon og salg, ledelse i helse-, omsorgs- og sosialtjenester, kjøkken og renhold, eller kontoryrker, som vist i figur 2.
Ledere av helse-, omsorgs- og sosialtjenester er i all hovedsak førstelinjeledere på sykehusposter, og har en helsefaglig utdanning.
Utviklingen i antall administrative årsverk påvirkes av flere faktorer. Både teknologi, effektiviseringstiltak og politiske beslutninger har spilt inn på bemanningssammensetningen i sykehusene. Innføring av nye IKT-systemer og digitale verktøy har trolig vært med på å endre sammensetningen. Nye systemer kan redusere behovet for tradisjonelle kontoryrker – for eksempel er det mindre behov for manuell føring av journaler og skjemaer når mye er digitalt. Samtidig har digitalisering skapt behov for nye typer administrativ kompetanse.
Veksten i årsverk blant IKT-rådgivere/-teknikere har vært betydelig i støtteforetakene, mens den har vært mer beskjeden i helseforetakene. Denne yrkesgruppen har hatt den klart største veksten innen støtteforetakene, og har økt sin andel fra rundt 40 prosent til over 60 prosent, som vist i figur 3. Hovedårsaken til at veksten er størst i støtteforetakene er trolig økt satsing på felles digitale løsninger for helseforetakene.
Nå er de fleste IKT-rådgivere/-teknikere i spesialisthelsetjenesten ansatt i støtteforetak, som vist i figur 4. Øvrige yrkesgrupper innenfor administrasjon og service, som for eksempel undervisnings- eller renholdsyrker, og er i all hovedsak ansatt ved de tjenesteproduserende helseforetakene.
