Introduksjon

Skjema 20Miljø omhandler byggesaksbehandling, deling, seksjonering og oppmåling. Formålet med veiledningen er å forklare hva som menes med den enkelte seksjon, samt celler for utfylling. Skjemaet består av en rekke spørsmål som kommunen skal svare på. I den anledning kan det være utfordrende å forstå hvilke tall det spørres etter. Derfor er veiledningen et nyttig verktøy, da målsettingen er å samle inn riktig og presis informasjon om byggesaker i kommunen. Veiledningen innledes med noen generelle tips, med den hensikt å forenkle utfyllingen av skjemaet. Deretter følger en detaljert forklaring av skjemaets ulike celletyper. I det videre følger en inngående forklaring av den enkelte seksjon, samt celle for utfylling. Her redegjøres det for begrepsmessige definisjoner, samt detaljerte forklaringer som gjør det enklere å fylle inn riktig tall i tiltenkt celle.

Skjemaet er utarbeidet i KOSTRAs arbeidsgruppe for plan, byggesak og miljø (PBM). Arbeidsgruppen består av representanter fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD), Miljødirektoratet, Riksantikvaren (RA), Kartverket, Helsedirektoratet (HD), Direktoratet for byggkvalitet (DiBK), Kommunesektorens organisasjon (KS) og Statistisk sentralbyrå (SSB).

1. Generelt

1.1 Språklige merknader i skjema

Skjemaet er utarbeidet både på bokmål og nynorsk. Veiledningen er kun utarbeidet på bokmål. Skjemaet består av omfattende skjemakontroller, for å hjelpe kommunen i rapporteringen. Skjemakontrollene finnes kun på bokmål. I det videre består skjema av informasjonsknapper i tilknytning til enkelte spørsmålsformuleringer og svaralternativer. Informasjonsknappene er komprimerte forklaringer hentet fra veiledningen. 

1.2 Endringer i skjemainnhold og funksjonalitet

Innholdet i skjema 20Miljøforvaltning er likt som foregående år. 

2. Design og funksjonalitet

Partene i KOSTRA-samarbeidet ønsker å sikre god og detaljert informasjon fra kommunene. Hovedtallene er av særskilt interesse, og disse skal fylles ut først. Og dersom disse hovedtallene er 0, skal brukeren slippe å bekymre seg mer om «å nulle ut» detaljerte tall. Derfor er skjemautfyllingen konstruert slik at man fyller ut hovedtallene først, og deretter detaljerte tall i den grad det finnes tilgjengelig. Ved å fylle ut hovedtall (summer, aggregater), får kommunene åpnet flere celler for mer detaljert utfylling.

2.1 Generelle tips for klarhet og riktighet i skjema

Før en starter utfyllingen av skjemaet, er det noe grunnleggende redskaper som det er greit å være klar over. Dette vil gjøre det enklere å fylle ut skjema, dersom en står overfor hindringer. Da skjemaet inneholder celler med ulike formål kan det være nyttig å se igjennom veiledningen for konkrete tips om hvorledes dette kan løses.

2.1.1 Kontroller og feilmeldinger

Ved utfylling av skjema er det lagt inn en rekke kontroller, som synliggjøres for brukeren i form av feilmeldinger. Kontrollene og feilmeldingene skal være til hjelp ved utfylling av skjema, for å sikre best mulig kvalitet. Dersom utfyllingen av skjema er fullstendig, skal en ikke merke noe til disse. Har skjemaet mangler ved gjennomføring av kontroll, illustreres dette ved en fargekodet feilmelding. Det er kun feilmeldingene gitt ved rød skrift som hindrer innsending av skjema. Mer informasjon om betydningen av ulike fargekoder for feilmelding finnes på skjemaets forside.  

Feilmeldinger oppstår imidlertid ved en rekke forhold:

  • Ved manglende utfylling av skjemaceller
  • Ved inkonsistens mellom skjemaceller som har en logisk sammenheng. Disse kontrollene kan også gå på tvers av bolkene i skjema.
  • Feilmeldingene som kontrollerer tall og beregninger gjort av kommunen, skiller ikke mellom store og små avvik. Derfor må kommunen selv vurdere om det er gjort feil ved innlegging av data, og om disse feilene er så små at de kan passere.

Dersom det kommer mange feilmeldinger på en skjemabolk, vil man oppleve at det er vanskelig å vite hvilken feilmelding som gjelder hvilke celler. Et triks da er å føre markøren bort til ett av skjemacellene med feil, men uten å klikke på cellen. Da vil feilmeldingen bli synlig en kort stund til høyre og nedenfor markøren, og det blir enklere å orientere seg om hva feilen gjelder. Dersom det er vanskelig å navigere til hvilken celle feilmeldingen gjelder, er det mulig å trykke på feilmeldingen og da vil markøren plassere seg i gjeldende celle.

2.1.2 Delegering av skjemabolker til andre fagpersoner/avdelinger

Det kan være at personen som er ansvarlig for utfyllingen av skjema ikke har oversikt over enkelte av fagtemaene. Dersom dette er tilfellet, kan en elektronisk delegere skjemautfyllingen til andre fagfolk i kommunen. Oppskrift for hvordan dette gjøres, er beskrevet på nyhetssiden til KOSTRA-innrapportering. I tillegg informeres det om delegering av informasjonsutfylling i skjemaets infoknapper, som illustrert i boksen under. 

2.1.3 Oppretting av pdf

Det kan være praktisk å opprette en pdf-versjon av skjemaet. Både for å få oversikt over innholdet, eller i forbindelse med delegering av skjemabolker. Øverst til høyre i skjema er det derfor et pdf-symbol  som lager en pdf-fil av skjemaet slik det ser ut i det en klikker på symbolet. Flere skjermaelementer forutsetter at du har åpnet disse ved å fylle ut et overordnet spørsmål. Hvis du ikke har startet utfyllingen av skjema ennå, vil disse ikke være synlige. Og da vil pdf-filen inneholde færre spørsmål sett i sammenheng med hva som skal rapporteres.

Vi gir deg derfor to tips for å få en fullstendig pdf:

  • Start utfyllingen av skjema med «tilfeldige» tall på nøkkelceller som åpner andre celler. Dette gjelder i all hovedsak inngangsspørsmål for enhver bolk.
  • Gå til SSB sin hjemmeside for å skrive ut skjema (bokmål, nynorsk).

2.2 Utfylling av celler med ulike formål

Det fylles ut ett skjema per kommune. Skjemaet er tydeliggjort med hensyn til hvilke celler som skal fylles ut og ikke (se også forklaring i skjemabolk A).

  • Celler til ordinær utfylling: Dette er celler som normalt kan og fortrinnsvis skal fylles ut. Disse cellene er vist på vanlig nøytral bakgrunn, og er dominerende i skjemaet. Se forklaring nedenfor.
  • Obligatoriske celler: Skjemaet kan ikke sendes inn med mindre cellene er fylt ut med et godkjent innhold. Obligatoriske celler har ingen særskilt markering i skjema, men det gis en tydelig feilmelding: «Feltet må fylles ut», dersom cellen er tom, og før skjemaet kan sendes inn. Veiledningen inneholder detaljerte beskrivelser av hver enkelt seksjon for utfylling. I den forlengelse redegjøres det for, i veiledningen, hvilke celler som er obligatoriske å fylle ut. Det benyttes rød skrift i veiledningen for å synliggjøre dette.
  • Celler som må fylles ut under særlige vilkår: Dette er celler som kun skal fylles ut dersom særskilte betingelser er oppfylt. Eksempelvis dersom kommunen svarer «Ja» på et inngangsspørsmål, eller et overordet spørsmål har en verdi større enn null (0). Slike celler har en lysegrå fargetone i bakgrunnen. Se illustrasjon nedenfor.
  • Celler som ikke kan fylles ut (summeringer, beregninger m. v.). Disse cellene har en mørkegrå fargetone i bakgrunnen.

TIPS for klarhet og riktighet i skjema:

  • Hvis du ikke får til å lese eller taste inn verdier i en celle: Klikk på en annen celle, for deretter å gå tilbake til den opprinnelige cellen. 
  • Fyll ut matrisene horisontalt, før du fyller inn nedover!
  • Fyll ut så mye som mulig før du trykker «kontrollere» (nederst til venstre i skjermbildet). Da slipper du unødvendige feilmeldinger fordi kontrollene også sjekker de cellene som ikke er fylt ut ennå.
  • Vær oppmerksom på at dersom du må forlate skjemaet før alt er utfylt, vil du risikere å miste det du har lagt inn. Dette kan du unngå ved å åpne en annen bolk (uten å måtte legge inn data).

Merk: Det er stor forskjell på om det ikke har vært aktivitet innenfor et saksområde, eller om aktivitetsnivået er ukjent. For å få fram tydelig informasjon om dette, gjelder følgende regel for utfylling:

  • Celler til utfylling skal så langt som mulig fylles ut.
  • Hvis det ikke har vært forekomster av bestemte kategorier under et obligatorisk spørsmål, skal det fylles ut med tallet null (0).
  • Dersom kommunen av ulike årsaker ikke vet svaret på et spørsmål som ikke er obligatorisk, skal cellen ikke fylles ut.

2.2.1 Utfylling av skjema 

I boksen nedenfor illustreres det hvordan skjemaet ser ut ved utfylling, og dersom utfylling mangler i obligatoriske celler. Det er viktig at alle åpne celler fylles ut så godt som mulig. Dersom utfyllingen i åpne celler mangler, beregnes ikke sumverdier der dette er aktuelt. Eksempelet nedenfor er et utdrag fra skjemabolk C22 «Ett-trinnssøknader med ansvarsrett».

2.2.2 Automatisk utfylling i skjema 

I boksen nedenfor illustreres det hvordan skjema fungerer ved utfylling. Eksemplet nedenfor er et utdrag fra skjemabolk C «Motorferdsel i utmark». Her er det vist at når det fylles ut med tall større enn 0 (null) i en celle, så vil det føre til at celler som innholdsmessig henger sammen med den utfylte cellen, åpnes for skriving.

Bildet viser skjemabolk C «Motorferdsel i utmark» i skjema 20 Miljøforvaltning. Her illustreres et eksempel på logikk i skjemaet. Røde, blå og grønne piler viser hvilke celler som åpnes for utfylling når det er fylt inn tall i cellen til spørsmål 2.

Dette medfører at spørsmålene 2a – 2d åpnes for datainnlegging (blå piler).

  • Dersom tallet i spørsmål 2a, kolonne a er større enn 0, åpnes det for å fordele dette tallet i spørsmål 2a, kolonnene b og c (røde piler).
  • Og dersom tallet i spørsmål 2a, kolonne b er større enn 0, åpnes det for å fordele det tallet igjen på kolonnene b1, b2 og b3 (grønne piler).

Tilsvarende logikk i en enklere variant er gjennomført for:

  • spørsmålsbolk B
  • spørsmål C5 à C5a
  • spørsmål D4 à D4a.

3. Gjennomgang av skjemaets bolker

I påfølgende delkapitler følger en detaljert gjennomgang av den enkelte seksjon i skjemaet. Spørsmålsformuleringen tydeliggjøres og det henvises til eksterne lenker for ytterligere informasjon om tallene som kommunen skal fylle ut. I det videre inneholder kapittel 3 informasjon om skjemaets funksjonalitet og vi anbefaler å lese gjennom dersom det er utfordrende å forstå hvilken informasjon som skal rapporteres.

A. Opplysninger om kommunen 

Det er viktig at navn, e-postadresse og telefonnummer til skjemaansvarlig fylles ut. Dette forenkler eventuell kontakt for revisjon (kvalitetsgjennomgang) i etterkant av innlevert skjema, samt andre tilbakemeldinger fra SSB.

B. Rekreasjon og friluftsliv 

I kolonne B skal kommunen rapportere tall for rekreasjon og friluftsliv. Det skal både rapporteres totaltall i kommunen og hvor stort antall/stort areal som er underlagt kommunalt driftsansvar.
Merk: rapporteringen gjelder omfanget ved årets slutt. 

Det anbefales at kommunen gjør en avgrensning på kart/digitalt kartverktøy. Med tallfesting av arealene, og at denne avgrensningen arkiveres til bruk ved neste rapportering. Avgrensingen må oppdateres når det skjer endringer i marka. 

Funksjonalitet

I seksjon B er kolonne a (spørsmål 1 og 2) forhåndsutfylt. Da har ikke kommunen mulighet til å fylle inn tall i cellen. I skjema kontrolleres det hvorvidt tallene i kolonne b er større enn kolonne a. Dersom dette er tilfellet får kommunen et kontrollspørsmål til vurdering. Dersom tallene i kolonne b (I alt) er større enn 0 (null), åpnes det for å skrive inn tall i kolonne c (Herav: Med kommunalt driftsansvar).

Tabellkolonnene for skjemabolk B: Rekreasjon og friluftsliv

a. Potensielt tilgjengelige områder større eller lik 5 dekar innenfor tettsted.
Kolonne a er en forhåndsutfylt kolonne, der SSB har gjort forhåndsberegninger av leke- og rekreasjonsarealer med bakgrunn i kommunale kart og eiendomsregistre for både spørsmål 1 og 2. Dette danner grunnlaget for forhåndsutfyllingen i kolonne a. For de forhåndsberegnede tallene fra SSB gjelder følgende:

  • De er gjort etter en standardisert metode, og gir sammenlignbare tall for alle kommuner uansett størrelse.
  • Beregningene er gjort bare for tettsteder, ikke for områdene utenfor.
  • Områdene er beregnet som sammenhengende arealer på en eller flere eiendommer som er uten bygninger.
  • De siste tallene er fra 2022.
     

I utgangspunktet er SSBs beregninger å betrakte som et minimumstall, fordi nedre grense for rekreasjonsareal er satt så høyt som 5 dekar. Forventningene er derfor at kommunene kan rapportere minst det samme arealet, men gjerne større. I motsatt retning kan kommunen inkludere arealer som SSBs beregningsmetodikk plasserer utenfor tettstedsgrensa. Kommunene oppfordres til å fylle ut cellene med tall som man mener er riktige lokalt.

Det er satt inn kontrollspørsmål i form av en feilmelding i skjema dersom kommunene rapporterer et mindre tall enn forhåndsberegningene fra SSB tilsier, men kommunene kan velge å se bort fra denne meldingen.

Merk: De beregnede leke- og rekreasjonsområdene ble lagt ut som visning på SSBs kartportal (kart.ssb.no) 2022. Se kart over rekreasjonsområdene helt nederst til venstre i skjermbildet, ved å velge temakart og klikke seg frem til rekreasjonskart. Det er viktig å zoome inn på området som skal studeres, da dette er grunnlaget for beregningen. Merk at rekreasjonsarealer inntil 300 meter utenfor tettstedene er vist på kartene. Statistikken derimot gjenspeiler arealet innenfor tettstedsgrensene.

Grunnlag for kartene: 
Arealklasser som inngår i SSBs beregninger, er skog, åpen fastmark, våtmark, bart fjell, grus- og blokkmark, park- og idrettsområder jf. SSBs standard for klassifisering av arealer til statistikkformål. 

Nærmere om spesifikasjonene:

  • Lange restarealer inntil trafikkerte hovedveier er fjernet.
  • Områder avsatt til idrettsformål er ikke med i beregningene.
  • Grøntdrag og turvegområder kan falle både utenfor og innenfor SSBs beregninger, avhengig av arealets beskaffenhet og utforming: Lange, smale områder uten vesentlig bredde vil bli regnet som transportområde av en eller annen karakter og falle utenfor beregningene.
  • Det kan være feil i kartgrunnlaget som medfører at områder blir regnet som potensielle leke- og rekreasjonsarealer, men egentlig er i bruk til noe annet.
  • Det er satt en nedre størrelsesbegrensning på 5 dekar.

De nyeste beregnede tallene fra SSB er per 21. desember 2016. 

Om tettsteder og beregning av tettstedsareal:

Avgrensningen av tettsteder har relevans i forbindelse med fastsetting av hvilke leke- og rekreasjonsområder som skal være med i rapporteringen, og hvilke som har mer karakter av nær(tur)terreng og som ikke skal tas med i rapportene.

Som tettsteder regnes husklynger som samlet har minst 200 innbyggere. Grensen mellom tettsteder og omlandet går der avstanden mellom husene overstiger 50 meter. Kart laget på grunnlag av denne definisjonen finnes to plattformer:

Innsynsløsning som ikke krever programvare: SSBs kartportal (kart.ssb.no)

Kart som krever nedlastning og GIS-programvare: http://www.ssb.no/natur-og-miljo/geodata.

SSB sin metode for tettstedsavgrensning og avgrensning av ulike arealbruksområder innen tettsted går i korthet ut på å ta utgangspunkt i eiendomsgrensene:

Eiendommer av normal størrelse med bygninger i, er ikke regnet som potensielle friluftsområder. 

Større eiendommer med mye ubebygd areal og eiendommer uten byggverk derimot er regnet som potensielle friluftsområder.

b. I alt: Her skal kommunen etter beste evne fylle ut tall til de ulike spørsmålene. Kildene for tallene kan være kommunale kart, journalførte vedtak o.l. – eller – for spørsmål 1 og 2; SSBs beregninger.

c. Herav: Med kommunalt driftsansvar: Dette skal bare fylles ut dersom det er rapportert tall større enn 0 i kolonne b. Med kommunalt driftsansvar menes at kommunen har det overordnede ansvaret for vedlikehold og skjøtsel av leke- og rekreasjonsarealet, enten dette ligger på privat (eller statlig) grunn eller kommunal grunn. Kommunen kan sette bort den operative driften til andre aktører etter avtale ev. godtgjøring. Dersom det er inngått en slik avtale, har kommunen det overordnede ansvaret, og det rapporterte tallet må omfatte alle områder som slike avtaler gjelder for. Merk: Det forventes at kommunen kjenner til omfanget med kommunalt driftsansvar. Tallet i kolonne c kan ikke være større enn tallet i kolonne b.

Tabellradene for skjemabolk B: Rekreasjon og friluftsliv

1. Areal av leke- og rekreasjonsområder innenfor tettsteder

Dette gjelder leke- og rekreasjonsarealer innenfor tettstedsbebyggelsen (områder utenfor tettstedet skal dermed ikke regnes med).

I spørsmål 1, kolonne b, oppgis arealet (antall dekar) som er regulert eller på annen måte avsatt eller opparbeidet til formålet, slik som parker, lekeplasser, nærmiljøanlegg, uteanlegg ved barnehager, skoler, boenheter og offentlige institusjoner, samt mindre naturområder som ligger i tilknytning til boligområder (såkalte 100-meterskoger).

Merk:

  • Private hager skal ikke regnes med.
  • Leke- og rekreasjonsarealer skal ikke omfatte ordinære idrettsanlegg til organisert aktivitet.

Vi ber kommunen om å fylle ut tall i kolonne b for spørsmål 1, enten kommunen har slike rekreasjonsarealer eller ikke. Dersom kommunen ikke har eget tallgrunnlag, vil vi tilrå ett av to:

  1. Bruk forhåndsberegningene fra SSB dersom dette virker å gi gjenkjennelige tall
  2. Hvis kommunen ikke kjenner seg igjen i tallet fra SSBs beregninger eller ikke har tall for rekreasjonsarealer, settes cellen blank.

2. Antall leke- og rekreasjonsområder innenfor tettsteder

Det skal oppgis antall områder for lek og rekreasjon i tettsteder og byer. Avgrensningen er som i spørsmål 1a. Vi ber kommunen om å fylle ut tall i kolonne b for spørsmål 1, enten kommunen har slike rekreasjonsarealer eller ikke. Dersom kommunen ikke har eget tallgrunnlag, vil vi tilrå ett av to:

  1. Bruk forhåndsberegningene fra SSB dersom dette virker å gi gjenkjennelige tall
  2. Hvis kommunen ikke kjenner seg igjen i tallet fra SSBs beregninger eller ikke har tall for rekreasjonsarealer, settes cellen blank.

3. Antall rekreasjons- og friluftslivsområder tilrettelagt etter prinsippene om universell utforming

Det er en forventning at alle kommuner har tilrettelagte rekreasjons- og friluftsområder etter prinsippene for universell utforming. Hvis slike områder ikke finnes, sett tallet 0. Dersom kommunen vet at slike områder finnes, men de ikke er kartlagte eller man ikke vet omfanget av dem, må cellen settes blank.

Definisjon av universell utforming: Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan benyttes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. Tilgjengelighet for personer med funksjonsnedsettelser er sentralt. Samfunnsskapte hindringer kan gi dårligere vilkår for utdanning, arbeid og aktivt sosialt liv for personer med nedsatt funksjonsevne. Regjeringen har valgt å legge strategien universell utforming til grunn i arbeidet for å oppnå mest mulig like vilkår. Hvordan kommunene kan ivareta den overordnede målsetningen om bedret tilgjengelighet i sin arealplanlegging er utdypet i Rundskriv T-5/99 B ”Tilgjengelighet for alle” (regjeringen.no).
For mer informasjon se:

Med tilrettelegging etter prinsippene om universell utforming menes i denne sammenheng at stigningsgrad, bredde, sikring og overflate på atkomst- og gangveier er slik at de kan benyttes av bevegelseshemmede som bruker rullestol og av orienteringshemmede. For at et område skal kunne telles med, må atkomst/innfallsport og gangveier / stinett inne i området være tilrettelagt. Et område skal regnes med selv om ikke hele området er tilgjengelig for bevegelses- og orienteringshemmede pga. bratt eller sterkt kupert terreng eller vernehensyn, men at de deler av området som lar seg tilrettelegge med en hensiktsmessig ressursbruk, faktisk er tilrettelagt. I tillegg kreves det at:

  • Områdets hovedattraksjon er tilgjengelig dersom området har dette. I et område hvor hovedattraksjonen f. eks. er en badestrand, skal badestranden være tilrettelagt.
  • Dersom parkeringsplasser, toalett mv. finnes i området, skal disse kunne brukes av personer med nedsatt funksjonsevne.

Statens kartverk har utarbeidet veileder for kartlegging av tilgjengelighet og universell utforming i tettsteder og i friluftsområder, Tilgjengelighet og universell utforming (kartverket.no).

4. Samlet lengde av turveier, turstier og løyper tilrettelagt for sommerbruk:


Det er en forventning at alle eller de fleste kommuner har turveier, turstier og løyper tilrettelagt for sommerbruk.

  • Hvis slike turstier likevel ikke finnes, sett tallet 0.
  • Hvis kommunen ikke vet hvor mye turstier m.m. som den har, settes cellen til blank

Hensikten med spørsmålene er å gi en indikasjon på omfanget av kommunal satsing når det gjelder tilrettelegging for rekreasjon og friluftsliv i og utenfor tettsteder. Her inngår turstier og løyper som er tilrettelagt for allmenn ferdsel, enten ved grusing, rydding, merking (for eksempel stier oppmerket av DNT, andre frivillige organisasjoner eller grunneiere), lyssetting med mer. Videre forutsettes det at turstiene og løypene skjøttes/vedlikeholdes i den grad som er nødvendig for å opprettholde standard. OBS: Gang- og sykkelveier bygget for å skille trafikanter og gi tryggere ferdsel skal ikke medregnes. Dette rapporteres på skjema nr. 24 Samferdsel. Heller ikke atkomstveier til boliger skal medregnes.

5. Samlet lengde av skiløyper som er planlagt maskinpreparert under normale snøforhold

Det er en forventning at det i svært mange norske kommuner er tilrettelagte skiløyper, som kan maskin prepareres når snøforholdene tilsier dette.

  • Hvis slike skiløyper ikke finnes, sett tallet 0.
  • Hvis kommunen ikke har sikker kunnskap om hvor mye skiløyper som den har, settes cellen til blank.

Spørsmålet dreier seg om løyper for skitur og treningsanlegg for langrenn, men ikke alpinanlegg, anlegg for snowboard og lignende. Lengden som skal oppgis er løyper som er planlagt eller forventet preparert, gitt noenlunde normale snøforhold. Dersom det ikke er noen plan for dette, kan en oppgi hva som faktisk ble preparert. Dette skal inkludere alle de faste avmerkede og/eller kartfestete kjørte skiløypene, uavhengig av løypestandard. Alle løyper som rutinemessig kjøres opp bare til vinter- og påskeferien, ev. til noen helger (vanlig i fjellkommuner) skal også inkluderes. Rapporteringen gjelder (kolonne b) uavhengig av hvem som preparerer løypene, så lenge de er til allmenn benyttelse. For kolonne c gjelder det som kommunen har et overordnet ansvar for, se beskrivelsen over.

Merk: Dersom løypene krysser kommunegrensene, er det kun kommunens andel av dette løypenettet som skal regnes med.

C. Motorferdsel i utmark 

Generell informasjon om rapportering av motorferdsel i utmark. Hensikten med bolk C Motorferdsel i utmark er å danne et bilde av omfanget av den motoriserte ferdselen i kommunen, for dermed å kunne få et inntrykk av slitasje og belastning på naturmiljøet og friluftslivet.
Formålet med motorferdselloven (lovdata.no) er” ut fra et samfunnsmessig helhetssyn å regulere motorferdselen i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen”.
Rapportering fra kommuner er pålagt i henhold til § 7 i Nasjonal forskrift til motorferdselloven (lovdata.no) (nytt siste ledd).

Omfang og klassifisering: Spørsmålene i skjema 20Miljø gjelder saksbehandling:

  • etter Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag 10. juni 1977 nr. 82.  
  • og Den nasjonale forskriften for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagt vassdrag

Spørsmålene gjelder alle former for motorisert ferdsel i utmark (motorkjøretøyer, motorfartøyer og luftfartøyer). Bestemmelser i gjeldende lovverk:

  • Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag 10. juni 1977 nr. 82
  • Nasjonal forskrift til motorferdselloven (nytt siste ledd)

§ 6 i loven (tillatelser etter søknad), § 5 i forskriften, § 5a i forskriften, § 6 i forskriften. 

C1. Behandling av søknader om motorferdsel i utmark

Dersom en og samme søknad inneholder dispensasjon for kjøring på flere av disse naturtypene, skal alle aktuelle typer angis. Det betyr at summene av spørsmålene i radene 2a-2d kan bli høyere enn tallet som er oppgitt i spørsmål 2. Noen kommuner oppgir at de har etablert lokale forskrifter for motorferdsel i utmark, som de ev. kan dispensere fra. Det skal imidlertid ikke rapporteres dispensasjoner fra disse forskriftene. (Sentrale myndigheter skal ha tilgang til selve de lokale forskriftene via Lovdata).

Funksjonalitet

Manøvreringene er beskrevet og illustrert innledningsvis i veiledningen. I tillegg til celler som krever utfylling, inneholder skjema beregningsceller som er skrivebeskyttet:

  • Spørsmål 1, om antall gyldige dispensasjoner ved årets utgang, er et resultat av summeringer av spørsmål 2 og spørsmål 3.
  • Spørsmål 2 kolonne b – c er summer av spørsmålene 2a til og med 2d.
  • Spørsmålene 2c og 2d for kolonne b1 er kopi av samme spørsmål for kolonne b. Det skyldes at det bare er én hjemmel som kan gi dispensasjonsadgang.
  • Spørsmål 3, kolonne b, er en sum av spørsmålene fra 3b1 til 3b4.
  • Spørsmål 3a er forhåndsutfylt med tall fra rapporteringen for året i forvegen.
  • Spørsmål 4, kolonne b2, er en kopi av samme spørsmål i kolonne b. Dette for å tydeliggjøre at det bare er motorkjøretøy disponible etter § 5 i motorferdselsloven som det spørres om.

Hensikten med denne oppstillingen og kontrollene er å synliggjøre noen resultater av rapporteringen, og å øke kvaliteten på innrapporteringen.

Tabellkolonner for bolk C1 Behandling av søknader om motorferdsel i utmark

Kolonnene gjenspeiler hvilke lovbestemmelser som gjelder hvilke ferdselsformer. Eksempelvis vil dispensasjonssøknader om motorferdsel på barmark bare kunne tillates etter Motorferdselforskriftens §§ 5a og 6, og ikke etter lovens § 6 eller forskriftens § 5. Derfor er disse siste cellene blanket ut. Tilsvarende vil et avslag bare gjelde årets søknader og ikke kunne aggregeres opp til en status ved årets inngang og utgang.

Tabellradene for bolk C1 Behandling av søknader om motorferdsel i utmark

1. Antall gyldige dispensasjoner per 31.12 i alt
Cellen gjenspeiler totalmengden av gyldige dispensasjoner for motorferdsel i utmark, ift motorferdselsloven. Cellen er en summeringscelle av spørsmål 2 og 3, og skal ikke skrives i.

2. Antall søknader om dispensasjon fra motorferdselsforbudet behandlet siste år I ALT
Det skal telles dispensasjoner som det er gjort vedtak om i rapporteringsåret. Dispensasjoner kan gis for motorferdsel for både sommer og vinter, samt lufttransport. Her skal det telles totalt antall dispensasjoner for sesonger og transportformer. Dersom en søknad (et journalført brev/skjema/e-post) handler om å få kjøre…

  • …flere ferdselsformer, f.eks. både snøscooter og barmarkskjøring, eller…
  • …det søkes om kjøring til ulike formål, eller…
  • …det sendes én felles søknad for flere personer, skal det regnes som flere separate søknader.

Dersom en dispensasjon inneholder tillatelse til å kjøre til flere formål eller for flere personer, skal det regnes som flere separate dispensasjoner.

2a-2d. Herav: Søknader om motorferdsel på/i…

  • Kommunen skal også oppgi hvordan totalantallet søknader fordeler seg på ferdselsformene nedenfor. Summen av antallet søknader (og innvilgede tillatelser eller avslag) for de ulike ferdselsformene i spørsmål 2a-2d kan bli høyere enn antallet søknader oppgitt i spørsmål 2.Ferdselsformene – og spørsmålene – er:
  • 2a: Herav: Søknad om motorferdsel på snø
  • 2b: Herav: Søknad om motorferdsel på barmark
  • 2c: Herav: Søknad om motorferdsel på vann
  • 2d: Herav: Søknad om motorferdsel i luft (landingstillatelser)

3. Antall dispensasjoner gitt tidligere år og som fortsatt var gyldige per 31.12 siste år
Det skal telles opp dispensasjoner som kommunen har gitt tidligere år, og som fortsatt er gyldige ved årets utgang. Dette gjelder også for dispensasjoner etter alle lovbestemmelsene. Dispensasjoner gitt fra lang tid tilbake som ikke er tidsbegrenset eller som fortsatt gjelder, skal også regnes med.

3a. Antall gyldige dispensasjoner per 1.1. i rapporteringsåret rapportert året før. Cellene er forhåndsutfylte med data fra fjoråret, hentet fra spørsmål 1 dette året. Cellene brukes bl.a. til kontroll av årets rapporterte data (se spørsmål 3b).

3b. TIL KONTROLL: Antall dispensasjoner gitt tidligere år som ble ugyldige i løpet av rapporteringsåret. Dette er en beregnet celle som framkommer under utfyllingen. Logikken er beskrevet i boksen over.

C2. Leiekjøring med snøscooter

I denne bolken er det kun ett spørsmål. Her spørres det etter antall disponible/tillatt brukte kjøretøy for leiekjøring. Det skal telles hvor mange kjøretøy som er tillatt disponert for leiekjøring. Dette antallet kan være større enn antallet tillatelser til leiekjøring, og medfører at for hver leiekjører må det telles opp antall kjøretøy der er gitt tillatelse til at en bruker. 

C3. Løyper for fornøyelseskjøring med snøscooter

Tabellkolonnene for bolk C3 Løyper for fornøyelseskjøring med snøscooter
  • I henhold til motorferdsloven §4a: «Departementet kan gi kommunestyret, eller annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer, myndighet til i forskrift å fastsette løyper for kjøring med snøscooter på vinterføre»
  • I henhold til nasjonal forskrift §8: «I avgrensede områder med viktige fiskevann som ligger mer enn 5 km fra brøytet veg, og som har liten befolkning og ligger utenom hyttegrender og sårbare naturvern-, frilufts- eller viltområder, kan Miljødirketoratet åpne mulighet i enkelte deler av landet for bruk av snøscooter. I slike områder kan Statsforvalteren legge ut løyper for kjøring med snøscooter etter forslag fra kommunen. Statsforvalteren kan fastsette vilkår for bruken av løypene.»
  • I henhold til motorferdselloven §5, tredje ledd (Merk: Dette gjelder kun Troms og Finnmark fylke): «I Finnmark og i Nord-Troms (kommunene Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord) kan Statsforvalteren etter forslag fra kommunestyret gi forskrift om adgang til bruk av snøscooter på vinterføre langs særskilte løyper i utmark og på islagte vassdrag. Vedkommende kommune skal sørge for merking av og informasjon om løypene.»
Tabellradene for bolk C3 Kløyer for fornøyelseskjøring med snøscooter

1.Har kommunen fastsatt snøscooterløyper? (Ja/Nei).
For alle spørsmålene gjelder at det skal svares «Ja» eller «Nei» på spørsmålet. Det er obligatorisk å fylle ut celler i kolonne a og b. Svares det «Ja» på spørsmål 1 a, b og c forutsetter det at spørsmål 2 a, b og c besvares, i form av å 2.Hvis ja på spørsmål 1; oppgi antall kilometer snøscooterløype som er fastsatt totalt. Dersom det svares «Nei» på spørsmål 1, er det ikke mulig å besvare spørsmål 2.

Kommunens fullmakt forutsetter dokumentasjon av løypetraseer etter vedtak om å opprette slike traseer er fattet. Ifølge motorferdselforskriftens § 4a (lovdata.no) skal de fastsatte løypene tegnes inn på kart som skal vises i kartet til kommuneplanens arealdel.  Det forventes og forutsettes derfor at kommunene kan gi gode tall på spørsmålet. Dersom kommunen likevel ikke kan angi antall km. snøscooterløyper som er fastsatt, skal cellen likevel stå blank.

D. Kulturminner og kulturmiljøer 

Tabellradene for bolk D. Kulturminner og kulturmiljø
1. Antall tiltak kommunen har gitt økonomisk støtte til som omfatter fredete kulturmiljøer og kulturmiljøer regulert med bevaringsstatus: Formålet med spørsmålet er å kartlegge om kommunen bruker av egne midler til slike formål. Tiltak som har blitt støttet med øremerkede midler som er tildelt kommunen fra andre offentlige organ, stiftelser og privatpersoner m.m. skal ikke regnes med. Spørsmålet om støtte til tiltak er avgrenset til: 

  • Kulturminner og kulturmiljøer som er fredet (kulml §§ 15, 19, 20 og 25),
  • Kulturminner og kulturmiljøer som er regulert til bevaring av kulturminner og kulturmiljø (jfr. pbl. § 12-5 nr.5)
  • hensynssone med formålet bevaring av kulturmiljø (jfr. pbl. § 12-6)

Som tiltak regnes vedlikehold, skjøtsel o.l. Alle tiltak som har fått utbetalt støtte fra kommunen i rapporteringsåret skal telles med, selv om vedtaket om støtte er besluttet tidligere. Dersom det er gjort vedtak om støtte til ett bestemt tiltak i rapporteringsåret, men ingen utbetaling har funnet sted, skal det ikke fylles inn tall i cellen. Tilsvarende skal det regnes med tiltak som har fått støtte i rapporteringsåret, selv om vedtaket om støtte er fattet året i forvegen.

2. Har kommunen knyttet til seg kulturminnefaglig kompetanse i kommunen
Spørsmålet skal besvares med «Ja» eller «Nei». Ved avvik i forhold til fjorårets besvarelse, vil kommunen få sjanse til å bekrefte eller korrigere. Med egen kulturminnefaglig kompetanse forstås at kommunen ved årets utløp har en eller flere ansatte med kompetanse på cellen for å ivareta dette fagområdet, eventuelt har inngått samarbeid med andre kommuner. Er det inngått samarbeid med andre aktører enn kommuner (f.eks. museer e.l.), teller dette som «Nei».

3. Antall vedtak siste år i henhold til forskrift for PBL § 31-4 om pålegg om utbedring av bevaringsverdige bygg. I henhold til pbl. § 31-4 Byggesaksforskriften kapittel 19 (lovdata.no), i kraft fra 1.1.2013. Kommunen kan gi pålegg om utbedring når bygning med høy bevaringsverdig forfaller dersom det ikke skjer utbedring. Det skal oppgis antall vedtak som er fattet i rapporteringsåret i henhold til:

  • Byggesaksforskriftens § 19-5 (pålegg om utbedring som skal få bygningen tilbake til et vedlikeholdsnivå som ivaretar bevaringsverdien) eller…
  • … § 19-6 (pålegg om iverksettelse av umiddelbare sikringstiltak der en bygning med høy bevaringsverdig utsettes for fare for forfall pga. brann, hærverk eller lignende).
  • I henhold til pbl. § 31-4  Byggesaksforskriften kapittel 19, i kraft fra 1.1.2013

4. Er det blitt utarbeidet oversikt for verneverdige kulturminner og kulturmiljøer i kommunen?  Spørsmålet er om kommunen har hatt en systematisk gjennomgang og verdsetting av lokale kulturmiljøer, slik at den har en oversikt over den totale massen av verneverdige objekter når det kommer en søknad om riving, utbedring eller lignende. Med verneverdig menes her nasjonal, regional eller lokal verneverdi. Spørsmålet gjelder derfor også objekter som nevnt i spørsmål 1, og 3. Spørsmålet skal besvares med Ja eller Nei. Ved avvik i forhold til fjorårets besvarelse, vil kommunen få sjanse til å bekrefte eller korrigere. Dersom svaret på spørsmålet er «Ja», åpnes spørsmål 4a for utfylling.

4a. Antall bevaringsverdige kulturminner som er registrert i kommunen i alt
Her skal oppgis alle bevaringsverdige kulturminner som kommunen har registrert totalt, inkludert de som finnes i sentrale databaser (Askeladden m.m.), dvs. summen av registreringer i Askeladden mv., og egne registreringer som ikke er lagt inn i nasjonale systemer.

E. Kommentarer og merknader til skjemaet 

Skjemaet og veiledningen er utarbeidet av KOSTRAs arbeidsgruppe for areal- og samfunnsplanlegging, byggesaksbehandling, kulturminner, natur og nærmiljø. En veiledning blir aldri 100 prosent dekkende for alle som skal bruke den; den kan alltid bli bedre. Vi ber deg gi oss tilbakemelding på uklare spørsmålsstillinger eller dårlige forklaringer i veiledningen, og gjerne hvilke tiltak som kan gjøre den bedre.

Dersom flere medarbeidere har bidratt til skjemautfyllingen, kan navn og telefonnummer på disse oppgis i dette cellen.

F. Utfylling av skjemaet

Er elektronisk sakssystem brukt som grunnlag for store deler av rapporteringen? Vi har grunn til å anta at saksbehandlingsverktøy, arkivsystemer og plansystemer er tilgjengelig for den / de som skal rapportere på skjema. Hvorvidt de er brukt som rapporteringsgrunnlag, uavhengig av om rapporteringen bygger på (egendefinerte) filuttrekk eller ikke, skal oppgis med å svare «Ja» eller «Nei».

Et «Ja-svar» åpner spørsmål 1a. Et «Nei-svar» sperrer for utfylling av spørsmål 1a.

1a. Hvis «Ja» i spørsmålet over: Er tallene framkommet som resultat av maskinelle opptellinger/summeringer?

Hvis kommunen selv, eller den som leverer kommunens plansystemer har lagt til rette for maskinelle opptellinger/summeringer på en slik måte at dette er brukt som rapporteringsunderlag, skal det svares «Ja» på spørsmålet.

Hvis kommunens sakssystem er brukt som grunnlag for manuelle opptellinger/summeringer til KOSTRA-rapporteringen, skal det svares «Nei» på spørsmålet.

2. Antall timer det tok å rapportere i alt.
Cellen er en automatisk summering av spørsmål 2a og 2b, og skal ikke fylles ut.

2a. Antall timer det tok å framskaffe informasjonen. Her skal oppgis bare den tid det har tatt å ekstrahere informasjon fra kommunens saks- og plansystemer. Tid brukt på oppdatering av disse systemene forut for informasjonsuthentingen skal ikke regnes med.

2b. Antall timer det tok å fylle ut skjemaet. Her skal oppgis bare den tida det tok å fylle inn data i skjema, etter at informasjonen var skaffet til veie. Det skal ikke skilles på arbeidstid til punching eller mer automatiske utfyllingsrutiner.

3. Kommentarer og merknader til skjemaet
Skjemaet og veiledningen er utarbeidet av KOSTRAs arbeidsgruppe for plan, byggesak og miljø.
En veiledning blir aldri 100 prosent dekkende for alle som skal bruke den; den kan alltid bli bedre. Vi ber om tilbakemelding på uklare spørsmålsstillinger eller dårlige forklaringer i veiledningen, og gjerne hvilke tiltak som kan gjøre den bedre. Dersom flere medarbeidere har bidratt til skjemautfyllingen, kan navn og telefonnummer på disse også oppgis i denne cellen.