Statistisk sentralbyrå (SSB) ønsker å vite kommunens gebyrer/gebyrsatser knyttet til utvalgte tjenester for husholdninger. Gebyrene skal være beregnet på årsbasis og skal være uten merverdiavgift (mva.). Gebyrene skal være fastsatt av kommunestyret eller annen besluttende myndighet. Det spørres etter gebyrer/gebyrsatser gjeldende fra januar 2024

For å lette statistikkproduksjonen og øke sammenliknbarheten ber SSB om at det oppgis satser knyttet til en enebolig på 120 m2 målt som bruksareal.

Bruksareal: Bruksareal er arealet innenfor omsluttende vegger. Dette beregnes etter Norsk Standard nr. 3940 "Areal- og volumberegninger av bygninger". Kommunene er dog ikke bundet av å følge denne beregningsmetoden.

Leieareal: Enkelte kommuner fastsetter gebyrsatser etter kvadratmeter leieareal. Kommunen må da oppgi satsen for den arealstørrelsen som tilsvarer 120 m2 bruksareal. Det er ingen konstant sammenheng mellom bruksareal og leieareal. Kommunen må derfor bruke den tilnærming som er mest korrekt for kommunen.

Dersom kommunen verken benytter betegnelsene bruks- eller leieareal, skal satser for en standard enebolig tilnærmet 120 m2 bruksareal oppgis.

 

2. Avfall:

Årsgebyret for avfall baserer seg på tømming av blandet avfall (restavfall). Der hvor renovasjonstilbudet omfatter spesielle ordninger (eks. kildesortering) skal det mest vanlige husholdningsabonnementet (uten mva.) for en enebolig på 120 m2 oppgis.

Om kommunen har inngått en avtale med et firma som leverer (inter)kommunal tjeneste for avfall skal både navnet til firmaet og beløpet husholdningene betaler for tjenesten oppgis.

Septiktømming; oppgi årsgebyret for septiktømming dersom kommunen tilbyr denne tjenesten. Beløpet skal inneholde grunnavgift pluss avgift for tømming av tank/beholder inntil 4 m3.   

 

3. Feiing og tilsyn:

Årsgebyret for feiing bygger på årlig feiing av ett pipeløp. I mange kommuner er det ikke feiing i faste intervaller, men etter behov. I de kommuner der det betales et fast årsgebyr også i de år der det ikke feies fører man opp dette.

I kommuner hvor det betales etter feiehyppighet ønskes en årlig gebyrsats. Eksempel; dersom det feies annet hvert år, og gebyret betales det året feiingen utføres fører man opp gebyrsatsen dividert på to. Utføres feiingen for en standardbolig i kommunen i gjennomsnitt hvert fjerde år, deles beløpet som betales ved utførelsen på fire.

Noen kommuner har atskilte satser for feiing og for tilsyn. Da skal både satsen for feiing og for tilsyn føres i hver sitt felt. Videre skrives det totale årsbeløpet. Det skal også angis hvor ofte det feies i kommunen, og hvordan feiing og tilsyn betales (årlig eller ved utførelse).

4. Vann og avløp:

Hvis kommunen har et todelt gebyrsystem skal totale årlige gebyrer for begge systemer rapporteres, dvs. for både stipulert forbruk og for målt forbruk (med vannmåler).

Dersom kommunen ikke har gebyrer som nevnt i spm. 4.1 – 4.6, skal det krysses av for dette.

4.1 Årsgebyr etter stipulert forbruk

Det er viktig å huske på at det skal oppgis den pris som en husholdning med en 120 m2 enebolig betaler, inkludert eventuelt fast gebyr.

Eventuell faktor som kommunen bruker for å utregne stipulert vann-/avløpsmengde fra kvadratmeter bolig til forbruk av kubikkmeter vann skal føres opp i 4.2, mens det i 4.3 skal oppgis den eventuelle stipulerte mengden (i m3) kommunen beregner for standardboligen.

4.4 Satser for abonnenter med vannmåler

I 4.4 oppgis (eventuelt) fast beløp og priser per kubikkmeter (begge uten mva.) for vann og avløp. Tallene oppgis med to desimaler.

Alle kommuner skal etter forskriften kunne tilby abonnentene gebyr etter målt forbruk, og bør derfor ha en fastsatt sats for dette. Dersom kommunen likevel ikke skulle ha en slik sats, sett da kryss i feltet "kommunen har ikke slikt gebyr".

Dersom kommunen har både fast del og variabel del oppgis begge. Dersom kommunen kun har variabel del kan fastprisfeltet stå ubesvart.

4.5 Målerleie

Oppgi i 4.5 eventuell vannmålerleie (mest brukte type/dimensjon, uten mva.). Dersom kommunen ikke opererer med slikt gebyr overfor private husholdninger, så kryss av for dette.

4.6 Tilknytningsgebyr vann og avløp:

Kommuner som kun har én sats for tilknytningsgebyr rapporterer disse under del A, mens kommuner som har differensierte satser for tilknytningsgebyr rapporterer under del B. Kommunene har forskjellige definisjoner og grenser for differensierte tilknytningssatser. Disse kan være basert på om det er betalt refusjon eller ikke, om de fastsettes ut fra f.eks. distanse fra et etablert ledningsnett, eller skiller på et allerede opparbeidet område i tettsteder og ubebygde områder. Dersom kommunen ikke har tilknytningsgebyr, krysses det av for dette.

4.7 Tilleggsopplysninger – andel med vannmåler (vann og avløp)

Oppgi omtrent hvor stor andel av husholdningsabonnentene knyttet til henholdsvis (kommunalt) vann og avløp, som benytter vannmåler. Selv om de fleste abonnentene som installerer vannmålere benytter disse til både vann og avløp, kan tallene bli ulike avhengig av om abonnentene er knyttet til privat eller kommunalt nett. Derfor er spørsmålet todelt. Dersom kommunen ikke har eksakte tall på dette, besvares spørsmålet skjønnsmessig.