Introduksjon
Skjema 20Plansaksbehandling omhandlar prosedyrane til kommunen ved plansaksbehandling. Formålet med rettleiinga er å forklare kva som ligg i kvar enkelt seksjon, og dessutan celle for utfylling. Skjemaet består av ei rekkje spørsmål som kommunen skal svare på. I det høvet kan det vere utfordrande å forstå kva tal det blir spurt etter. Derfor er rettleiinga eit nyttig verktøy, då målsetjinga er å samle inn rett og presis informasjon om plansaksbehandlinga til kommunen i rapporteringsåret 2024.
Rettleiinga blir innleidd med generelle tips for å forenkle utfyllinga av skjemaet. Deretter følgjer ei detaljert forklaring av dei ulike celletypane til skjemaet. I det vidare følgjer ei inngåande forklaring av kvar enkelt seksjon, og dessutan celle for utfylling. Her blir gjort greie for det for omgrepsmessige definisjonar, og dessutan detaljerte forklaringar som forenklar forståinga av kva tal som er tiltenkte kvar enkelt celle.
Skjemaet er utarbeidd av KOSTRAs arbeidsgruppe for plan, byggjesak og miljø (PBM). Arbeidsgruppa består av representantar frå Kommunal- og Moderniseringsdepartementet (KMD), Miljødirektoratet, Riksantikvaren (RA), Kartverket, Helsedirektoratet (HD), Direktoratet for byggkvalitet (DiBK), Kommunesektorens organisasjon (KS) og Statistisk sentralbyrå (SSB)..
1. Generelt
1.1 Språklege merknader i skjema
Skjemaet er utarbeidd både på bokmål og nynorsk. Rettleiinga er berre utarbeidd på bokmål og nynork. Skjemaet består av omfattande skjemakontrollar, for å hjelpe kommunen i rapporteringa. Skjemakontrollane finst berre på bokmål. I det vidare består skjema av informasjonsknappar i tilknyting til enkelte spørsmålsformuleringar og svaralternativ. Informasjonsknappane er komprimerte forklaringar henta frå rettleiinga.
1.2 Endringar i skjemainnhald og funksjonalitet
Skjemaet består som året før, men rettleiingsteksten for behandling av plansaker er presiserte. Det er heller ikkje gjort nokon endringar i funksjonaliteten til skjemaet sidan rapporteringsåret 2021.
2. Design og funksjonalitet
Partane i KOSTRA-samarbeidet ønskjer å sikre god og detaljert informasjon frå kommunane. Hovudtala er av særskild interesse, og desse skal fyllast ut først. Og dersom desse hovudtala er 0, skal brukaren sleppe å bekymre seg meir om «å nulle ut» detaljerte tal. Derfor er skjemautfyllinga konstruert slik at ein fyller ut hovudtala først, og deretter detaljerte tal i den grad det finst tilgjengeleg. Ved å fylle ut hovudtal (summar, aggregat), får kommunane opna fleire celler for meir detaljert utfylling.
2.1 Generelle tips for klarheit og riktigheit i skjema
Før ein startar utfyllinga av skjemaet, er det noko grunnleggjande reiskapar som det er greitt å vere klar over. Dette vil gjere det enklare å fylle ut skjema, dersom ein står overfor hindringar. Då skjemaet inneheld celler med ulike formål kan det vere nyttig å sjå igjennom rettleiinga for konkrete tips om korleis dette kan løysast.
2.1.1 Kontrollar og feilmeldingar
Ved utfylling av skjema er det lagt inn ei rekkje kontrollar, som blir synleggjort for brukaren i form av feilmeldingar. Kontrollane og feilmeldingane skal vere til hjelp ved utfylling av skjema, for å sikre best mogleg kvalitet. Dersom utfyllinga av skjema er fullstendig, skal ein ikkje merke noko til desse. Har skjemaet manglar ved gjennomføring av kontroll, blir dette illustrert ved ei fargekoda feilmelding. Det er berre feilmeldingane gitt ved raud skrift som hindrar innsending av skjema. Meir informasjon om betydninga av ulike fargekodar for feilmelding finst på framsida av skjemaet.
Feilmeldingar oppstår likevel ved ei rekkje forhold:
• Ved manglande utfylling av skjemaceller
• Ved inkonsistens mellom skjemaceller som har ein logisk samanheng. Desse kontrollane kan også gå på tvers av bolkane i skjema.
• Feilmeldingane som kontrollerer tal og berekningar gjort av kommunen, skil ikkje mellom store og små avvik. Derfor må kommunen sjølv vurdere om det er gjort feil ved innlegging av data, og om desse feila er så små at dei kan passere.
Dersom det kjem mange feilmeldingar på ein skjemabolk, vil ein oppleve at det er vanskeleg å vite kva feilmelding som gjeld kva celler. Eit triks då er å føre markøren bort til eitt av skjemacellene med feil, men utan å klikke på cella. Då vil feilmeldinga bli synleg ei kort stund til høgre og nedanfor markøren, og det blir enklare å orientere seg om kva feilen gjeld. Dersom det er vanskeleg å navigere til kva celle feilmeldinga gjeld, er det mogleg å trykkje på feilmeldinga og då vil markøren plassere seg i gjeldande celle.
2.1.2 Delegering av skjemabolkar til andre fagpersonar/avdelingar
Det kan vere at personen som er ansvarleg for utfyllinga av skjema ikkje har oversikt over enkelte av fagtemaa. Dersom dette er tilfellet, kan ein elektronisk delegere skjemautfyllinga til andre fagfolk i kommunen. Oppskrift for korleis dette blir gjort, er beskrive på nyheitssida til KOSTRA-innrapportering (ssb.no). I tillegg blir det informert om delegering av informasjonsutfylling i infoknappane til skjemaet, som illustrert i boksen under.
2.1.3 Oppretting av PDF
Det kan vere praktisk å opprette ein PDF-versjon av skjemaet. Både for å få oversikt over innhaldet, eller i samband med delegering av skjemabolkar. Øvst til høgre i skjema er det derfor eit PDF symbol som lagar ei PDF-fil av skjemaet slik det ser ut i det ein klikkar på symbolet. Fleire skjemaelementer føreset at du har opna desse ved å fylle ut eit overordna spørsmål. Viss du ikkje har starta utfyllinga av skjema enno, vil desse ikkje vere synlege. Og då vil PDF fila innehalde færre spørsmål sett i samanheng med kva som skal rapporterast.
Vi gir deg derfor to tips for å få ein fullstendig PDF:
• Start utfyllinga av skjema med «tilfeldige» tal på nøkkelceller som opnar andre celler. Dette gjeld i all hovudsak for bolk F og G i skjema.
• Gå til SSBs nettside for å skrive ut skjema (bokmål, nynorsk).
2.2 Utfylling av celler med ulike formål
Det blir fylt ut eitt skjema per kommune. Skjemaet er gjort tydeleg med omsyn til kva celler som skal fyllast ut og ikkje (sjå også forklaring i skjemabolk A).
• Celler til ordinær utfylling: Dette er celler som normalt kan og fortrinnsvis skal fyllast ut. Desse cellene er viste på vanleg nøytral bakgrunn, og er dominerande i skjemaet. Sjå forklaring nedanfor.
• Obligatoriske celler: Skjemaet kan ikkje sendast inn med mindre cellene er fylt ut med eit godkjent innhald. Obligatoriske celler har ingen særskild markering i skjema, men det blir gitt ei tydeleg feilmelding: «Feltet må fyllast ut», dersom cella er tom, og før skjemaet kan sendast inn. Rettleiinga inneheld detaljerte skildringar av kvar enkelt seksjon for utfylling. I den forlenginga blir gjort greie for det for, i rettleiinga, kva celler som er obligatoriske å fylle ut. Det blir nytta raud skrift i rettleiinga for å synleggjere dette.
• Celler som må fyllast ut under særlege vilkår: Dette er celler som berre skal fyllast ut dersom særskilde vilkår er oppfylte. Eksempelvis dersom kommunen svarer «Ja» på eit inngangsspørsmål, eller eit overordna spørsmål har ein verdi større enn null (0). Slike celler har ein lysegrå fargetone i bakgrunnen.
• Celler som ikkje kan fyllast ut (summeringar, berekningar m. v.). Desse cellene har ein mørkegrå fargetone i bakgrunnen.
TIPS for klarheit og riktigheit i skjema:
• Viss du ikkje får til å lese eller taste inn verdiar i ei celle: Klikk på ei anna celle, for deretter å gå tilbake til den opphavlege cella.
• Fyll ut matrisene horisontalt, før du fyller inn vertikalt.
• Fyll ut så mykje som mogleg før du trykkjer «kontrollere» (nedst til venstre i skjermbiletet). Då slepper du unødvendige feilmeldingar fordi kontrollane også sjekkar dei cellene som ikkje er fylt ut enno.
• Ver merksam på at dersom du må forlate skjemaet før alt er utfylt, vil du risikere å miste det du har lagt inn. Dette kan du unngå ved å opne ein annan bolk (utan å måtte leggje inn data).
Merk: Det er stor forskjell på om det ikkje har vore aktivitet innanfor eit saksområde, eller om aktivitetsnivået er ukjent. For å få fram tydeleg informasjon om dette, gjeld følgjande regel for utfylling:
• Celler til utfylling skal så langt som mogleg blir fylt ut.
• Viss det ikkje har vore førekomstar av bestemde kategoriar under eit obligatorisk spørsmål, skal det fyllast ut med talet null (0).
• Dersom kommunen av ulike årsaker ikkje veit svaret på eit spørsmål som ikkje er obligatorisk, skal cella ikkje fyllast ut.
2.2.1 Manøvrering i skjema
I boksen nedanfor blir det illustrert korleis skjema fungerer under utfylling. Dømet nedanfor er eit utdrag frå skjemabolk C3 «Omfang av planbehandlinga og reguleringsplanar». Figuren under illustrerer at når ei celle blir fylt ut med eit tal større ein null (0), medfører dette at nye celler blir opna for utfylling, og dessutan at innhaldet i andre celler blir berekna.
Framgangsmåten for utfylling (raude piler) er som følgjer:
• I dømet over startar det med at utfyller markerer at det er sendt ut 7 reguleringsplanar på høyring og 3 reguleringsplanar er vedtekne i rapporteringsåret (kolonne f, spørsmål 3 og 4). Føresetnaden for å komme vidare er at svaret er utfylt, og at dette talet er større enn 0.
• Spørsmål 3 opnar same spørsmålet i kolonne f2, og spørsmål 3a, kolonne a.
• Spørsmåla 3a og 4 opnar tilsvarande spørsmål i kolonne f2 for utfylling.
• Viss talet i spørsmål 4, kolonne f2 er større enn 0, blir opna spørsmål 4a for utfylling.
• (Utanfor biletutsnittet her opnar spørsmål 4a for utfylling av saksbehandlingstid, bolk C4.)
I bakgrunnen går føre seg automatiske berekningar (blå piler):
• Når alle spørsmåla i kolonnane f og f2 er fylt ut, blir svaret berekna på tilsvarande spørsmål i kolonne f1 ved enkel subtraksjon mellom kolonne f og kolonne f2.
• Når spørsmål 4a er fylt ut, blir ein tilsvarande subtraksjon gjort mellom spørsmåla 4 og 4a.
3. Gjennomgang av bolkane til skjemaet
I etterfølgjande delkapittel følgjer ein detaljert gjennomgang av kvar enkelt seksjon i skjemaet. Spørsmålsformuleringa blir gjord tydeleg og det blir vist til eksterne lenkjer for ytterlegare informasjon om tala som kommunen skal fylle ut. I det vidare inneheld kapittel 3 informasjon om funksjonaliteten til skjemaet og vi tilrår å lese gjennom dersom det er utfordrande å forstå kva informasjon som skal rapporterast.
A. Opplysningar om kommunen
Det er viktig at namn, e-postadresse og telefonnummer til skjemaansvarleg blir fylt ut. Dette forenklar eventuell kontakt for revisjon (kvalitetsgjennomgang) i etterkant av innlevert skjema, og dessutan andre tilbakemeldingar frå SSB.
B. Gebyrer jf. pbl. § 33-1
Oppgi beløp for samla saksbehandlingsgebyr (eks. mva) i inneverande år og rapporteringsåret for behandling av eit privat forslag til reguleringsplan for bustadformål som er i tråd med overordna planverk, med planavgrensing 20 dekar og med total utbygd areal (BRA) på 4 dekar. Dersom kommunen har andre storleiksgrenser enn høvesvis 10 og 4 dekar, blir brukte næraste storleik som kan passe.
I den grad gebyrsatsane til kommunen ikkje lèt seg rapportere på nokon eintydig måte, då skjemaspørsmålet føreset særskilde arealstorleikar for både planavgrensingar og BRA, er det kommunens satsar basert på planavgrensing som skal gjelde ved gebyrrapportering. Føresegner om gebyr er nedfelte i plan- og bygningslova (pbl.) § 33-1 (lovdata.no).
C. Omfang av planbehandling etter plan- og bygningslova. Saksbehandling.
I skjemabolk C er formålet å telje planar som kommunen har hatt på høyring, og/eller gjort vedtak om i rapporteringsåret. Fleire av cellene er obligatoriske å fylle ut. For ytterlegare informasjon om obligatoriske celler sjå kapittel 2.2 Utfylling av celler med ulike formål. Manglande utfylling av desse fører til at skjemaet ikkje kan leverast inn.
C1. Omfang av planbehandling, overordna planar
Spørsmåla gjeld for:
a. Kommunal planstrategi
b. Kommuneplanens samfunnsdel
c. Kommuneplanens arealdel
d. Tematiske kommunedelplanar
e. Kommunedelplanar for areal
Spørsmål 2a skal berre fyllast ut dersom det overordna spørsmål frå bolken (spørsmål 2 i cella over) er svart på med eit tal større enn null (0).
Følgjande spørsmål er obligatoriske:
• 2. Talet på planar som blir sende ut på høyring og blir lagde ut til offentleg ettersyn (med høyringsfrist i rapporteringsåret). Sjå pbl §11-14.
• 2a. Talet på av desse planane som vart møtte med innvendingar
• 3. Mengd planar vedteke i rapporteringsåret
Dei enkelte spørsmåla / radene i spørsmålsmatrisa, spørsmål C1.1 – C1.3
C1.1a. Kva år vart gjeldande kommunal planstrategi og kommuneplanar vedteke?
I matrisa skal det berre fyllast ut årstal for kommunal planstrategi, kommuneplanens samfunnsdel og kommuneplanens arealdel. Året som blir oppgitt er året for endeleg vedtak i kommunestyret. Dette årstalet skal vere frå rapporteringsåret eller tidlegare, for at skjema skal kunne leverast inn.
Til hjelp for utfyllinga er det i spørsmål 1b oppgitt kva kommunen svarte på det same spørsmålet året før. (C1.1b). Dersom kommunen har gjort suppleringar eller justeringar i ein eksisterande planstrategi, kommuneplanens samfunnsdel eller kommuneplanens arealdel, er det å forstå som at strategien/planen har vorte behandla/gått gjennom på ny. Derfor skal året for desse siste justeringane oppgivast.
C1.2. Talet på planar sendt på høyring (med høyringsfrist i rapporteringsåret)
Det blir her svarte på talet av alle typar planar det spørst om. Merk at det berre gjeld planar der høyringsfristen er i rapporteringsåret (desse planane kan vere, men er ikkje nødvendigvis vedteke i rapporteringsåret). Dersom same plan har vore gjenstand for to høyringar i løpet av eitt år, blir det berre talt som éin plan. Dette betyr at også planar sendt på høyring året før, men kvar fristen gjekk over nyåret og inn i rapporteringsåret, også skal teljast med. I den forlenginga skal planar som er utarbeidde i rapporteringsåret, men som har høyringsfrist året etter, ikkje blir talt med i rapporteringsåret.
Merk at dersom éin av kolonnane c og e er fylt ut med eit tal som er større enn null (0), blir spørsmål opna C1.2a for utfylling for dei tilsvarande kolonnane.
C1.2a. Talet på av desse planane som vart møtte med innvendingar
Det skal teljast talet på planar som vart møtte innvendingar i alt, det året innvendinga vart fremja, uavhengig av om planen vart vedtekne eller ikkje i rapporteringsåret. Det er talet på planar som skal teljast, uavhengig av kor mange innvendingar planen vart møtte med.
Merk: Dersom summen av talet på vedtekne planar med innvendingar for kommuneplanens arealdel + kommune(del)planar areal
• er større enn 0, så blir innvendingsmatrisa opna (spørsmålsbolk F) for utfylling. Spørsmål F1 vil i så fall vere førehandsutfylt med denne summen.
• er lik 0, dvs. at det ikkje har vore gitt innvendingar til desse plantypane, så skal heller ikkje spørsmålsmatrisa i bolk F fyllast ut. Den held derfor fram med å vere skjult i skjema.
Tilsvarande funksjonalitet er etablert for spørsmål C 3.1a reguleringsplanar.
C2. Vedtak om handlingsdel og økonomiplan til kommuneplanen
C2. Har kommunen vedteke handlingsdel til kommuneplanen siste året?
Det skal svarast ja eller nei på spørsmålet. pbl. § 11-1, 4. ledd (lovdata.no).
C2a. Viss «Ja» i spørsmål 4 over: Inngår økonomiplan etter kommunelova § 44 i handlingsdelen?
Det skal svarast «Ja» eller «Nei» på spørsmålet, dersom det er svart «Ja» på spørsmål C2. I kolonnen til høgre er oppgitt ein talkode (1 = ja, 0 = nei) for svaret til kommunen året før.
C3. Omfang av planbehandling, reguleringsplanar
Spørsmåla gjeld for:
f. Reguleringsplanar i alt
f1. Av dette områdereguleringar
f2. Av dette detaljreguleringar
Spørsmåla 1a og 2a skal berre fyllast ut viss overordna spørsmål (spørsmål 1 i cella over) er svart på med tal større enn null (0) (Merk at spørsmål 2b er ein berekna subtraksjon mellom 2 og 2a, og kan ikkje fyllast ut).
Dei enkelte spørsmåla / radene i spørsmålsmatrisa, spørsmål C3.1 – C.2b
Alle spørsmål nedanfor er obligatoriske å svare på.
C3.1. Talet på private planinitiativ til detaljregulering som kommunen har fått i rapporteringsåret
Her skal alle mottekne planinitiativ i rapporteringsåret, anten desse blir tekne til vidare behandling eller blir stoppa av kommunen blir inkluderte (sjå spørsmål C2 overfor). Det er planinitiativ som er fremja skriftleg som skal teljast, anten førespurnaden er i form av ein formell søknad, eller ein e-post med spørsmål til kommunen.
C3.2 Talet på private planinitiativ til detaljregulering som kommunen har stoppa, jf. pbl § 12-8, 2. ledd
Plan- og bygningslovens føresegner, som er grunnlaget for rapportering av dette spørsmålet, lyder: «Finn kommunen at eit privat planinitiativ ikkje bør føre fram, kan kommunen vedta at initiativet skal stoppast. Slik avgjerd må takast så tidleg som mogleg i oppstartsfasen, og viss ikkje anna er avtalt, seinast like etter at oppstartsmøte er halde. Avgjerda kan ikkje klagast på.»
C3.3. Talet på reguleringsplanar sendt på høyring (med høyringsfrist i rapporteringsåret)
Dersom talet utfylt i første kolonne er større enn null (0), så skal det:
1. blir svart på kor mange som er områdereguleringar og kor mange som er detaljreguleringsplanar.
2. blir svart på kor mange av desse planane som er møtte med innvending (spørsmål 1b, sjå nedanfor).
Merk at dette berre gjeld planar der høyringsfristen er i rapporteringsåret (desse planane kan vere, men er ikkje nødvendigvis vedteke i rapporteringsåret). Dersom same plan har vore gjenstand for to høyringar i løpet av eitt år, blir det berre talt som éin plan.
• Dette betyr at også planar sendt på høyring året før, men kvar fristen gjekk over nyåret og inn i rapporteringsåret, også skal teljast med.
• Motsvarande skal planar som er utarbeidde i rapporteringsåret, men som har høyringsfrist året etter, ikkje blir talt med i rapporteringsåret.
C3.3a. Talet på av desse planane som vart møtte med innvendingar
Det skal teljast talet på planar som vart møtte innvendingar i alt, det året innvendinga vart fremja, uavhengig av om planen vart vedtekne eller ikkje i rapporteringsåret. Det er talet på planar som skal teljast, uavhengig av kor mange innvendingar planen vart møtte med.
Merk:
Dersom svaret på spørsmål C3.3a
• er større enn 0, så blir innvendingsmatrisa opna (spørsmålsbolk G) for utfylling. Spørsmål G1 vil i så fall vere førehandsutfylt med denne summen.
• er lik 0, dvs. at det ikkje har vore gitt innvendingar til desse plantypane, så skal heller ikkje spørsmålsmatrisa i bolk E fyllast ut. Den held derfor fram med å vere skjult i skjema.
(Tilsvarande funksjonalitet er etablert frå spørsmål C1.2a for kommune(del)planar).
C3.4. Talet på reguleringsplanar vedteke i rapporteringsåret
Det skal først svarast på kor mange reguleringsplanar i alt som er vedteke (kolonne f). Dersom dette talet er større enn null (0), skal talet fordelast på områdereguleringsplanar (kolonne f1) og detaljreguleringsplanar (kolonne f2).
C3.4a. Av dette talet på private detaljreguleringsforslag, og som det krevst gebyr for
Som private forslag blir alle innkomne forslag rekna, også dei som kjem frå direktorat, organisasjonar o.l. og som det krevst saksbehandlingsgebyr for. Det er berre forslag fremja av kommunen sjølv eller organ som utfører (heile eller delar av) planarbeidet på kommunens vegner som ikkje skal medreknast her (jf. spørsmål C3.4b).
Merk:
• Dersom talet på detaljreguleringar fremja som private forslag er større enn null, blir det opna for utfylling av saksbehandlingstid i bolk C4.
• Dersom talet er 0, held fram med å vere bolk C4 skjult for utfylling.
C3.4b. Talet på detaljreguleringar fremja av kommunen eller organ som det ikkje krevst gebyr
Dette er planar som er utarbeidde og fremja av kommunen sjølv eller andre offentlege organ i forståing med kommunen, og som det ikkje krevst saksbehandlingsgebyr for. Cella blir fylt ut automatisk som ein subtraksjon av Cellen C4.f2 minus celle C4a.f2, og det er sperra for utfylling.
Kontroller dei berekna tala opp mot kommunen sine eigne tal for dette.
Bolk C4. Saksbehandlingstid for private forslag til reguleringsplanar
Bolk C4. blir synleggjort i skjema dersom kommunen har oppgitt eitt eller fleire vedtak av detaljreguleringsplanar i rapporteringsåret, spørsmål C3.2a. Viss kommunen har oppgitt at talet er 0, eller enno ikkje har oppgitt noko på dette spørsmålet, vil heile bolken halde fram med å vere usynleg.
Funksjonaliteten er som følgjer:
1. Kommunen skal først oppgi gjennomsnittleg talet på kalenderdagar til heile prosessen frå oppstartsmøte (spørsmål 1) til endeleg vedteke plan (spørsmål 4). Dette er det viktigaste talet å få på plass, og er obligatorisk å fylle ut.
2. Når dette er gjort, blir spørsmåla opna 1 t.o.m. 4. Dette speglar dei lovpålagde etappane som det er forventa at kommune har oversikt over. Summen av desse etappane skal stemme med talet oppgitt i spørsmål 0.
3. Når spørsmål 4 er fylte ut, er det ønskjeleg at kommunen fordeler saksbehandlingstida frå høyring og offentleg ettersyn til endeleg vedtak på etappane 4a til 4d. Summen av desse underetappane skal stemme med summen av talet oppgitt i spørsmål 4d.
4. Etter kvart som ein fyller ut tala i spørsmål 0 - 4d, blir det berekna tal for indikatorane som er sett opp til høgre. (Korleis dette blir berekna, er oppgitt i kursiv for kvar enkelt indikator.) Indikatorverdiane blir ikkje betre enn kvaliteten på dei oppgitte input-tala. For å få komplette indikatorar, må det fyllast ut tal (og tala må vere større enn 0) i alle cellene som er sett opp. SSB må «prikke ut» (dvs. setje inn symbolet « : » som betyr at «tal kan ikkje offentleggjerast») for dei indikatorverdiane der det manglar komplett input.
Saksbehandlingstida skal bereknast for alle private detaljreguleringar (sjå definisjon av dette under bolk C) som det er gjort endeleg vedtak om i rapporteringsåret, anten desse starta opp same år, året før eller tidlegare. I rapporteringsåret skal dermed summen av saksbehandlingstida i året for endeleg vedtak og i førre år teljast med. Ved berekning av saksbehandlingstid skal kommunen ta med alle saker frå dei er registrerte inn som «komplette» eller «fullstendige» og fram til endeleg vedtak i kommunen, jf. pbl. § 12-12.
• Tid som går med til dialog og avklaringar, eventuelt mekling pga. innvending eller avgrensa høyring, før kommunestyret gjer vedtaket, skal takast med i spørsmål 4c.
• Tid som går med frå vedtak til kunngjering av vedtaket skal ikkje reknast med.
Saksbehandlingstida skal reknast som vege gjennomsnitt, dvs. sum medgått tid for alle sakene i alt som vart ferdigbehandla i kommunestyret, dividert på talet på saker som vart ferdigbehandla. Saksbehandlingstida blir rekna som kalenderdagar. Helgar, høgtidar, ferier m.m. blir rekna med. Perspektivet skal vere tida sett frå både allmenhetens, forslagsstillars og kommunens synspunkt;
• kor lenge vedkommande må vente på svar anten dette medfører godkjenning eller avslag,
• kor lang tid forslagsstillar sjølv bruker i prosessen, osv.
Etappe 4 er delte i underetappane 4a – 4d. Desse er ikkje obligatoriske å fylle ut, men det går ut over presisjonen i indikatorsettet (og til stryking av indikatorverdiar dersom utfylling manglar):
a. Talet på kalenderdagar kommunen bruker på å gå gjennom utsegner til planforslaget, frå høyringsfristen og fram til at desse kan sendast over til forslagsstillaren.
b. Forslagsstillars tid frå oversending frå kommunen til innlevert plan for sluttbehandling.
c. Tida til kommunen til administrativ saksbehandling av justert plan fram til oversending til politisk behandling
d. Tid til saksbehandling i politiske organ fram til endeleg vedtak i kommunestyret
(pbl §12-12)
Starttidspunkt:
Oppstartsmøtet markerer starten på prosessen (sjølv om det kan ha vore atskilleg kontakt mellom forslagsstillar og kommunen i forkant av dette).
Sluttidpunkt:
Sluttidpunktet er markert med vedtak i kommunestyret, jf. pbl., § 12-12. Etterbehandling som t.d. forkynning av vedtaket, klagebehandling, innvendingshandtering og ajourføring av plankart og føresegner i samsvar med kommunestyrevedtaket, skal ikkje takast med i berekninga.
Dersom kommunestyret utset behandlinga, t.d. ved å be om nye opplysningar og avklaringar med forslagsstillar osb., spring saksbehandlingstida framleis.
D. Klagesaksbehandling av reguleringsplanar
I KOSTRA skal det oppgivast talet på klagesaker avgrensa til det som omfattar områdereguleringar og detaljreguleringar (det kan ikkje klagast på andre vedtak om arealplanar). Andre moglege saker å klage på, t.d. klage på at ein blir pålagd regulering og ikkje berre sende byggjesøknad, eller klagar på gebyr, skal ikkje rapporterast inn. Matrisa er delt i 2 delar; ein del for behandlinga til kommunen av innkomne klager (bolk D1) og ein del for behandlinga til statsforvaltaren av kommunale vedtak (bolk D2).
Definisjon av «klage». Korleis telle?
Eit klagebrev eller ein annan type klageførespurnad til éin plan er å telje som éi klage, sjølv om klaga omhandlar fleire angåtte forhold ved planen. Dersom klagaren skulle sende fleire brev for å klage på ulike forhold til same plan, er alle breva å omfatte som éi klage. Underskriftskampanjar, klage frå velforeiningar og liknande, skal teljast som éi klage. Det skal ikkje teljast talet på enkeltforhold som blir klaga på i ein og same klage. Dersom det skulle komme inn og behandlast fleire brev frå ulike adressatar til éin plan, t.d. 5 adressatar, er dette å vurdere som 5 klager.
Funksjonalitet, felles for bolkane D0, D1 og D2
For å gjere utfyllinga meir strukturert og enklare, er det sett inn to inngangsspørsmål som er obligatoriske å svare på før skjema kan sendast inn:
1. Har kommunen motteke eller behandla klagar på reguleringsplanar i rapporteringsåret (spørsmål 01)?
- Viss svaret her er «Ja», er det forventa at kommunen fyller ut minst éi av cellene i kolonne a eller c nedanfor.
- Viss svaret derimot er «Nei», er heile matrisa usynleg og utilgjengeleg for utfylling.
2. Har Statsforvaltaren behandla klagar på reguleringsplanar i rapporteringsåret (spørsmål 02)?
- Viss svaret her er «Ja», er det forventa at kommunen fyller ut minst éi av cellene i kolonne c nedanfor. Dette opnar igjen for utfylling av kolonnane c1 til og med c2b.
- Viss svaret derimot er «Nei», er heile matrisa usynleg og dermed utilgjengeleg for utfylling.
Merk: Dersom kommunen har sendt saker over til statsforvaltaren, vil Statsforvaltaren kunne svare på klaga anten i rapporteringsåret, eventuelt året etter. Derfor er det sett opp to matriser som er gjorde uavhengig av kvarandre. Dei øvste radene i matrisene er summen av radene nedanfor, og er skriveverna. Rettleiinga nedanfor gjeld berre for dei radene og kolonnar som skal fyllast ut.
Spørsmåla / tabellradene, blir felte for spørsmåla i D1 og D2
1a. Klagar på områdereguleringar
I celle 1a blir oppgitte talet på klager som er sende på utfallet av områdereguleringar, uavhengig av kven som har klaga, og om det er klage på vedteke eller avslått plan.
1b. Klagar på detaljreguleringar
I celle 1b blir det oppgitt talet på klager som er sende på utfallet av detaljreguleringar, uavhengig av kven som har klaga, og om det er klaga på vedteke eller avslått plan.
D1. Mengde klagar på reguleringsplanar motteke i og behandla av kommunen
Spørsmålet gjeld klagar på kommunestyrevedtaket om reguleringsplan. Det som skal teljast, er mengd klagar på planvedtak. Det er klager som kommunen har høvesvis motteke og gjort vedtak på i rapporteringsåret som skal teljast.
Funksjonalitet
Det er to kolonnar der spørsmåla må svarast på før ein kan gå vidare:
• Talet på klager som kommunen FEKK i alt
• Talet på klager som kommunen GJORDE VEDTAK PÅ i alt.
• Spørsmål 1b i kolonne b er obligatorisk, og skjema kan ikkje leverast inn før spørsmålet blir svart på.
Dersom talet oppgitt i kolonnane a og b er større enn 0, opnar kolonnane celler til høgre for tala. Desse må igjen fyllast ut så langt kommunen har oversikt. Det blir sjekka at talet som blir fylt ut i kolonne a1 er konsistent med (dvs. større enn eller lik) talet i kolonne a, og at talet som blir fylt ut i kolonne b er lik summen av kolonnane b1 og b2. Som nemnt innleiingsvis (boksen om funksjonelt i kapittelet «Generelt», s. 1-2) blir summert tal automatisk for celler på mørk bakgrunn berre dersom alle faktortala som inngår i summeringar, er fylt ut med siffer. Det er derfor viktig at utfyllinga blir gjord samvitsfullt.
Tabellkolonnane
a. Talet på klager som kommunen FEKK i alt: Her blir journalførte klager talde til kommunale vedtak.
a1. Av dette: Talet på klager som vart AVVIST av kommunen: Her blir alle klager talde som kommunen ikkje vil behandle, pga. formelle feil eller av andre årsaker.
b. Talet på klager som kommunen GJORDE VEDTAK PÅ i alt: Her blir talet på talt klager som kommunen har gjort vedtak på i rapporteringsåret, uavhengig av om vedtaka vart forkynt same året.
Vedtaka har to moglege utfall, sjå nedanfor:
b1. Av dette: Talet på klager som vart TEKE TIL FØLGJE: Her blir talet på rapportert klager der kommunen har gitt klagaren medhald i rapporteringsåret. Alle slike saker skal teljast opp, også saker som kommunen tidlegare har måtta behandla og eventuelt avvist eller oversendt statsforvaltaren. Det gjeld anten klaga har vore behandla tidlegare år eller same året.
b2. Av dette: Talet på klager som vart SENDT OVER TIL STATSFORVALTAREN: Her blir talde talet på klager der kommunen ikkje har teke klaga til følgje og dermed sendt over til statsforvaltaren. Dersom kommunen tidlegare skulle ha gitt klagaren medhald, men der andre eventuelt måtte ha klaga og gitt saka ny behandling med nytt utfall, skal det reknast som ny sak og teljast på nytt.
D2. Mengd klagar på reguleringsplanar behandla av Statsforvalteren
Det er berre saker som Statsforvalteren har gjort vedtak på, som skal teljast. Og det som skal teljast, er talet på vedtak Statsforvalteren har fatta om kommunale vedtak (ikkje talet på klager). Vedtaket gjeld både saker som Statsforvalteren har fått i rapporteringsåret, og dessutan saker motteke året før.
Funksjonalitet:
Det er éin kolonne der spørsmåla må svarast på før ein kan gå vidare:
Talet på vedtak som Statsforvalteren har fatta i alt om kommunale vedtak.
Spørsmålet om talet på vedtak om detaljreguleringsplanar i alt er obligatorisk, og skjema kan ikkje leverast inn før spørsmålet blir svart på. Talet må vere større enn 0 (ettersom det er svart «Ja» på spørsmål D02 over), blir celler opna til høgre for tala. Desse må igjen fyllast ut så langt kommunen har oversikt. Det blir sjekka at summen av tala som blir fylte ut i kolonne c1 – c2b er konsistente med (dvs. lik) talet i kolonne c.
For behandling hos Statsforvalteren blir det talt opp talet på klager i alt der Statsforvalteren anten har:
• STADFESTA kommunevedtaket,
• GJORT OM kommunevedtaket, eller
• OPPHEVA kommunevedtaket og sendt saka tilbake til ny behandling
Her skal alle klager frå kommunen som Statsforvalteren har gjort eit vedtak på i løpet av rapporteringsåret blir talt opp, uavhengig om vedtaket er forkynt dette til kommunen same året.
c1. Talet på kommunale vedtak som vart STADFESTA av Statsforvalteren
Her telles alle vedtak kommunen har gjort, som Statsforvalteren har gitt medhald eller stadfesta.
c2. Talet på kommunale vedtak som IKKJE vart stadfesta av Statsforvalteren i alt
Talet kjem fram som ein sum av dei to følgjande kolonnane til høgre, og er sperra for skriving.
c2a. Talet på kommunale vedtak som vart OMGJORDE av Statsforvalteren
Her blir alle vedtak talde om klager der Statsforvalteren har direkte overprøvd kommunevedtaket og fatta ei anna avgjerd. Slik omgjering skjer normalt berre dersom kommunen er samd i at vedtaket blir omgjort. Meir vanleg er at Statsforvalteren opphevar vedtaket og sender det tilbake til kommunen for ny behandling (sjå neste kolonne).
Vedtaket gjeld både saker som Statsforvalteren har fått i rapporteringsåret og saker motteke året før. Sjå forvaltningslova §§ 34 og 35 (lovdata.no).
c2b. Talet på kommunale vedtak som vart OPPHEVA OG SENDT TILBAKE TIL KOMMUNEN for ny behandling
Her blir tald kommunale vedtak Statsforvalteren har oppheva, og sendt tilbake til kommunen for ein ny behandling. Tilbakesending er den vanlege reaksjonsforma frå Statsforvalteren, når eit kommunalt vedtak ikkje blir stadfesta.
E. Kjennetegn ved planarbeidet
Spørsmålet gjeld planar som er gyldige i rapporteringsåret, anten desse er nye eller av eldre årgangar.
Funksjonalitet:
Det skal svarast ja eller nei på spørsmål E1, første kolonne. Vi ber om at det blir gjort for alle tema. Kriteriet for om kommunen skal svare ja, er at tema er behandla i overordna planar. Dersom kommunen ikkje svarer, blir det å tolke som om kommunen ikkje veit om dei har ein slik overordna plan for tema. Blir det ja svart i kolonne a, må årstalet for planen blir fylt ut i cella til høgre (kolonne b). Årstalet må vere frå rapporteringsåret eller tidlegare for at skjema skal kunne leverast inn.
Det blir spurt etter vedtekne, overordna planar. Spørsmåla er forankra i plan- og bygningslovas § 3-1 (lovdata.no), som omhandlar oppgåver og omsyn i planlegginga.
Det skal svarast «ja» og oppgivast årstal for alle spørsmåla E1a – E1h:
• dersom kommunane hadde ein gjeldande plan eller strategi frå før som gjaldt for rapporteringsåret
• dersom kommunane i løpet av rapporteringsåret har vedteke ein slik plan eller slik strategi
E1: Hadde kommunen i rapporteringsåret VEDTEKNE OVERORDNA PLANAR MED MÅL OG STRATEGIAR, som omfattar følgjande tema?
Temaa består av:
E1a: Naturmangfald
E1b: Friluftsliv
E1c: Kulturminne og kulturmiljø
E1d: Landskap
E1e: Universell utforming
E1f: Klima og energi
E1g: Klimatilpassing (ny 2020)
E1h: Folkehelsearbeidet
E1a: Naturmangfald
"Naturmangfald" kan definerast som naturen med alle dennes dyre- og planteartar, økosystem og geografiske naturområde. Klima- og miljødepartementet har sett opp tre nasjonale mål for naturmangfald (miljodirektoratet.no), desse er:
• Økosystema skal ha god tilstand og levere økosystemtenester
• Ingen artar og naturtypar skal utryddast og utviklinga til trua og nær trua artar og naturtypar skal betrast
• Eit representativt utval av norsk natur skal takast vare på for kommande generasjonar
Leiglending på varetaking av naturmangfald i arealplanlegginga finnast på Miljødirektoratets nettside (miljodirektoratet.no).
E1b: Friluftsliv
"Friluftsliv" blir definert av regjeringa som: "Opphald og fysisk aktivitet i friluft i fritida med sikte på miljøforandring og naturoppleving". Det er fastsett to nasjonale mål for friluftslivet (miljodirektoratet.no) i Noreg, desse er:
• Posisjonen ved friluftslivet skal takast vare på og utviklast vidare gjennom varetaking av allemannsretten, bevaring og tilrettelegging av viktige friluftslivsområde, og stimulering til auka friluftslivsaktivitet for alle
• Naturen skal i større grad brukast som læringsarena og aktivitetsområde for barn og unge.
Rettleiing på korleis arealplanlegging kan brukast til å vareta friluftslivsområde finst på Miljødirektoratets nettsider. På Miljødirektoratets nettsider (miljodirektoratet.no) finst også anna rettleiing knytt til arbeidet med å fremje friluftslivet.
E1c: Kulturminne og kulturmiljø
E1d: Landskap
"Landskap" er eit allment omgrep som blir brukt i ei rekkje ulike samanhengar, ofte med noko ulikt meiningsinnhald. Landskapsomgrepet blir brukt i éi betydning om dei samla karaktertrekka i eit geografisk område og i ei anna betydning om korleis menneske opplever desse omgivnadene. I Noreg inngår landskap og landskapsforvaltning som ein del av ansvarsområdet til miljøforvaltninga, der både naturforvaltninga og kulturminneforvaltninga har ansvar. Klima- og miljødepartementet har definert ansvaret til miljøforvaltninga for landskapsforvaltning slik: "Miljøforvaltinga skal gjennom å ta vare på sitt ansvar medverke til ei heilskapleg forvalting av landskap. Ansvaret omfattar å ta vare på naturmangfaldet og den kulturhistoriske dimensjonen ved landskapet, og landskap av betydning for å utøve friluftsliv."
Ei rekkje fagdisiplinar har studert landskapet ut frå perspektivet sitt. Innanfor landskapsøkologi og naturgeografi blir t.d. vektlagd betydninga av romlege mønster for økologiske prosessar i landskapet, i landskapsarkitektur blir vektlagd estetikk og landskapsbilete, innan naturgeografi og geomorfologi blir prosessane vektlagde som dannar landsformer, historie og arkeologi vektlegg tidsdimensjonen i landskapet og betydninga i landskapet som kulturarv, medan kulturgeografi og sosiologi gjerne vektlegg immaterielle og identitetsskapande verdiar knytt til landskap, ofte med lausare tilknyting til dei konkrete geografiske omgivnadene.
E1e: Universell utforming
Med «universell utforming» siktar ein til utforming av produkt, omgivnader, program og tenester på ein slik måte at dei kan brukast av alle menneske, i så stor utstrekking som mogleg, utan behov for tilpassing og ei spesiell utforming. Sjå Store norske leksikon (snl.no) for meir informasjon om kva som ligg i omgrepet universell utforming.
For personar med nedsett funksjonsevne kan samfunnsskapte hindringar gi dårlegare vilkår for utdanning, arbeid og aktivt sosialt liv. I arbeidet med like og rettferdige vilkår har regjeringa lagt til grunn strategien om universell utforming. Korleis kommunane kan vareta den overordna målsetjinga om betra tilgjengelegheit i arealplanlegginga si er utdjupa i Rundskriv T-5/99 B. (regjeringa.no). Kriterium for heimla føresegner finst i pbl §§ 11-9, nr 5 og nr 8 og 12-7, nr 5, nr 10 og nr 12, og om innvendingar i §§ 11-16 og 12-13.
E1f. Klima og energi
Korleis kommunane kan vareta klima- energi og klimatilpassing i planlegginga er nærare beskriven i Statleg planretningslinje om klima- energiplanlegging i kommunane (regjeringa.no). Det skal oppgivast om kommunen har slike planar, og årstal for sist revidert. Oppgi gjerne i merknadsfeltet (bolk I spørsmål 3 nedst) om kva slags plandokument kommunen har utarbeidd; om vekta er på energiforvaltning og klimasporet til kommunen eller om ho er på klimatilpassingar.
E1g. Klimatilpassing (ny 2020)
«Klimatilpassing inneber å forstå konsekvensane av at klimaet endrar seg og setje i verk tiltak for å på den eine sida å hindre eller redusere skade, og på den andre sida utnytte moglegheitene som endringane kan innebere» Sjå Miljødirektoratets nettsider (miljodirektoratet.no) for ytterlegare presisering av begripe klimatilpassing. Klimatilpassing kan gå på ulike tiltak som t.d. elveforbygging mot flaum, restriksjonar på bygging i rasutsette område osb. På Miljødirektoratets nettsider finnast ein rettleiar om «Korleis ta omsyn til klimaendringar i plan» (miljodirektoratet.no).
E1h. Folkehelse
Med «folkehelse» blir forstått helsetilstanden til befolkninga og korleis helsa fordeler seg i ei befolkning, jf. folkehelselova § 3a (lovdata.no). Med «folkehelsearbeid» blir forstått innsatsen i samfunnet for å påverke faktorar som påverkar helse og trivsel, vernar mot uhelse og mistrivsel og arbeid for ei jamnare fordeling av faktorar som påverkar helsa, jf. folkehelselova § 3b. Spørsmålet gjeld om kommunen i arbeidet sitt med kommuneplanar etter plan- og bygningslova kapittel 11, har fastsett overordna mål og strategiar for folkehelsearbeidet, jf. folkehelselova 6. anna ledd (lovdata.no).
Fastsetjing av overordna mål og strategiar for folkehelsearbeid kan til dømes gjerast i ein eigen folkehelseplan eller integrerast samfunnsdelen av kommuneplanen. Formålet med å fastsetje overordna mål og strategiar for folkehelsearbeid, er å leggje til rette for ei utvikling – på tvers av sektorar – som samla sett bidreg til gode miljø- og samfunnsmessige vilkår for folkehelsa, og jamnar ut sosiale forskjellar i helse og trivsel. Fastsetjing av mål og strategiar for enkeltprosjekt skal ikkje medreknast.
Informasjon om ansvaret til kommunen i folkehelsearbeidet – sjå folkehelselova, kapittel 2 (lovdata.no). Meir informasjon om folkehelsearbeid i kommunen på Helsedirektoratets nettsider (helsedirektoratet.no).
Lovtilvisingar:
Plan- og bygningsloven (lovdata.no).
- § 3-1, første ledd bokstav f). Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven.
- § 6-1 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging
- § 10-1 Kommunal planstrategi
- § 11-1 Kommuneplan
- § 4 Kommunens ansvar for folkehelsearbeid
- § 5 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen
- § 6 Mål og planlegging
E2a. Særskilt om folkehelse
Spørsmålet gjeld om kommunane har nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkninga og dei positive og negative faktorane som kan verke inn på denne, jf. folkehelselova § 5 (lovdata.no).. Oppgåva med å ha «oversikt» handlar om å ha oversikt over både helsetilstand og påverknadsfaktorar, og heng saman. Oversikta skal inngå som grunnlag for arbeidet med planstrategien til kommunen. Ei drøfting av folkehelseutfordringane i kommunen bør inngå i strategien, jf. plan- og bygningslova § 10-1.
Kommunar treng god oversikt over helsetilstand (helse og trivsel) og påverknadsfaktorar (det som påverkar helse og trivsel), slik at dei kan planleggje og gjennomføre effektive tiltak. God oversikt bidreg til eit meir treffsikkert folkehelsearbeid.
Forskrift om oversikt over folkehelsa (lovdata.no).
• § 3 Krav til innhaldet i oversikta
• § 5 Krav til oversiktsdokument kvart fjerde år
Rettleier til arbeidet med folkehelseoversikt: Systematisk folkehelsearbeid - Helsedirektoratet (helsedirektoratet.no).
Behovet for denne informasjonen (spørsmåla i E1g og E2a) er knytt til nasjonale styresmakters oppfølging og understøttelse av folkehelsearbeidet, nasjonalt, regionalt og lokalt.
F. Innsigelser til kommuneplanens arealdel eller kommunedelplan for areal, med høyringsfrist i rapporteringsåret
G. Innsigelser til områdereguleringar og detaljreguleringar, med høyringsfrist i
rapporteringsåret
Spørsmålsbolkene F og G er identiske, det som skil dei er plantypane: kommune(del)plan og reguleringsplan. Skildringa nedanfor gjeld for begge bolkane.
Merk: Datatekniske omsyn gjer at vi har stroke ut nokre lite sannsynlege kombinasjonar av innvendingsgrunngivingar og innvendingsinstitusjon. Ingen kommunar hadde rapportert på nokre av desse krysskombinasjonane i fireårsperioden 2015-2018.
Definisjonar, avgrensingar og heimlar
Med "innvending" siktar ein til skriftleg og formelt fremja innvending i høyringsfasen. Alle formelle innvendingar skal reknast med, uavhengig av om dei er trekt seinare i planfasen på grunn av planendringar eller i mekling. Dersom det blir fremja innvending mot ein plan på nytt igjen i 2. (eller n-te) høyring, SKAL planen (spørsmål 1 og innvending etter grunngiving (spørsmål 2a1 – 2e3) blir rekna med på nytt. Vidare skal alle innvendingar til ulike planalternativ teljast som separate innvendingsgrunnar. Formålet med å telje på denne måten, er å få ei oversikt over omfanget av innvendingar og den belastninga dette representerer for kommunane.
Varslar om mogleg innvending tidleg i planprosessen, som ikkje er følgt opp i formell høyringsfase, skal ikkje takast med. Innvendingar til kommune(del)plan er heimla i pbl. § 11-16 (lovdata.no). Innvendingar til reguleringsplan er tilsvarande heimla i pbl § 12-13 (lovdata.no).
Det skal teljast innvendingar som er fremja i rapporteringsåret, sjølv om planen vart sende på høyring året før (med høyringsfrist i rapporteringsåret).
Funksjonalitet
Dersom det i bolk C1, spørsmål 2a er oppgitt eit tal større enn 0 på at det har vore innvendingar til kommune(del)plan, blir skjemabolkane opna F1 og F2.
• Spørsmål F1.1 om Talet på kommune(del)PLANAR møtt med innvending i alt, er då førehandsutfylt med talet oppgitt i bolk C1.
• Deretter må kommunen fylle ut spørsmål 1 for dei innvendingsinstitusjonane som har meldt innvendingar, kolonnane a – n (både bolk F1 og F2).
• Skjemaprogrammet sjekkar at summen av tala i kolonnane a-n stemmer med den førehandsutfylte summen i venstre kolonne.
Når det er fylt ut eit tal større enn 0 for éin institusjon, t.d. Statsforvaltaren, så må kommunen fylle ut tal for dei detaljerte tema som institusjonane har vist til som innvendingsgrunn nedanfor. Skjemaprogrammet utfører følgjande berekningar og kontrollar:
• Talet på innvendingsgrunnar i alt (spørsmål 2) blir summerte på bakgrunn av tala oppgitt i kolonnen nedanfor.
• Det blir berekna mellomsummar for overordna tema (t.d. plankrav, miljøvernomsyn osb.).
• For alle tema blir summert talet på innvendingar gitt av dei ulike institusjonane (venstre kolonne = summen av kolonnane a-n)
• Det blir kontrollert at talet som kjem fram i hovudsum 2 må vere likt eller høgare enn talet oppgitt i spørsmål 1 (éi innvending kan vere gitt med fleire årsaker, men ikkje omvendt).
Heilt tilsvarande gjeld for skjemabolkane G1 og G2. Spørsmål 2d er eit særtilfelle: Dersom risiko og sårbarheit (ROŠ) er brukt som innvendingsgrunn, må dette oppgivast direkte i mellomsummen, og deretter blir fordelt på spørsmål 2d1, 2d2 og 2D3. Årsaka til dette er at ROŠ kan omfatte fleire forhold enn «Områdestabilitet/rasfare», «Flom» og «Klimatilpassing».
F1.1 og F21 / G1.1 og G21. Talet på kommune(del)planar møtt med innvending i alt
Spørsmålet gjeld både kommuneplanens arealdel og kommunedelplanar for areal (bolk F), og tilsvarande for både områderegulering og detaljregulering (bolk G). Her skal angiast talet på planar det er fremja innvendingar til frå sentrale og lokale styresmakter. Styresmakter som ikkje er oppførte i eigen kolonne, skal angiast i siste kolonne "Andre styresmakter". Cella til venstre er førehandsutfylt (sjå under «Funksjonalitet» over).
F1.2a1 – F1.2e4 og F2.2a1 – F2.2e4, og G1.2a1 – G1.2e4 og G2.2a1 – G2.2e4. Talet på innvendingsgrunngivingar
Nedanfor skal angiast talet på gonger ei spesifikk grunngiving er gitt for innvendingar frå kvart styresmakts organ. Det kan angiast fleire grunngivingar for kvar styresmakt og for kvar plan. Same grunngiving kan nyttast for fleire planar. Dette betyr at talet på innvendingsgrunngivingar i alt skal vere lik eller større enn talet på planar med innvendingar. Vi ber kommunane om å nytte beste skjønn når grunngivinga for innvending skal oppgivast. Er noko uklart, kan det bedast om klargjering med styresmakta bak innvendinga.
I kolonneoverskriftene med bokstavkodane a. – n. er ført opp styresmakter med innvendingsrett, og som det skal teljast opp innvendingar frå. Kolonne «n.» er «Andre styresmakter» med innvendingsrett. Dette omfattar (i alfabetisk rekkjefølgje):
1. Avinor AS
2. Biskopane/bispedømmeråda
3. Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap, sivilforsvarsdistrikta
4. Luftfartstilsynet
5. Oljedirektoratet
6. Politidistrikta
7. Statsbygg
H. Omfang av reguleringsplanar med særleg omsyn
Det er berre reguleringsplanar (områderegulering og detaljregulering) som skal teljast opp.
Det skal teljast talet på reguleringsplanar som omfattar desse omsyna, og kor stort areal som i reguleringsplanen er omfatta av desse omsyna (som ikkje nødvendigvis er likt planarealet i alt).
Funksjonalitet:
• Tala i kolonnane d1 og d2 kan overskrives dersom det ikkje tidlegare er fylt ut, eller det er fylt ut med feil tal for 2020.
• Det blir sjekka at svaret gitt i kolonnane a er konsistente med svara i kolonnane b, c og førehandsutfyllinga i kolonnane d.
Merk:
• Både talet på planar og areal som blir omfatta av dei særlege omsyna blir føresette utfylt.
• Dersom det er problem med å skaffe alle opplysningane, er arealopplysningane prioriterte framfor talet på planar.
Tabellradene
Dersom ein plan skulle omfatte både område for bevaring av kulturminne, og dessutan område for naturvern skal planen registrerast under både H1 og H3.
Dersom kulturminne-, landskaps- og naturmangfaldsverdiar alle inngår som grunnlag for vern av eit område, vil det vere ei vurdering om det skal førast under H1 (vern av kulturminne), H2 (landskapsomsyn) eller H3 (naturvern). Kommunen fører areal under den rubrikken han meiner har mest å seie for kulturminne, landskap eller natur.
Arealet som skal rapporterast gjeld berre for område innanfor planane som er regulerte etter pbl. § 12-5 nr. 5 (lovdata.no) eller pbl. § 12-6 (lovdata.no), ikkje for heile planområdet med alle formåla sine. Saker som vart påbyrja året før rapporteringsåret, men vedteke i rapporteringsåret, skal teljast med. Saker som vart påbyrja i rapporteringsåret, men der vedtak ikkje er fatta i løpet av rapporteringsåret, skal ikkje teljast med.
H1. Reguleringsplanar som omfattar vern av kulturmiljø eller kulturminne
Vern av kulturminne og kulturmiljø i Noreg omfattar areal verna etter
1. kulturminnelova (kulml)
2. område regulert etter pbl. § 12-5 nr 5: ”…vern av kulturmiljø eller kulturminne, …seterområde…”
3. område regulert etter pbl. § 12-6. ”Omsynssoner i reguleringsplan”
For dei to første tilfella finst det talet frå sentralt hald. Den sistnemnde ligg til kommunane å gjere vedtak om. For å få ei nasjonal oversikt over verna kulturminne og kulturmiljø, må også område verna av kommunane blir rekna med.
Kulturminneforvaltning i kommunane
For utdjuping av Kommunal- og Moderniseringsdepartementets grunnrettleiarar om kommuneplanens arealdel (regjeringa.no) og om reguleringsplanar (regjeringa.no), har miljøforvaltninga laga ein temarettleiar om oppgåvene i kommunane rundt kulturminne og korleis dei skal vareta kulturminneinteressene i planlegginga si: Riksantikvarens rapportar nr 29 2001: Kulturminne og kulturmiljø, plan og bygningslova (PDF på byggogbevar.no).
H2. Reguleringsplanar som omfattar 1) særlege landskapsomsyn eller 2) hen synssone med særlege omsyn til landskap
1. Areal verna etter pbl. § 12-5, nr 5: ”…landbruks-, natur- og friluftsformål og dessutan reindrift, samla eller kvar for seg, under dette … særlege landskapsomsyn...”
2. Omsynssoner med særlege omsyn til landskap etter pbl. § 12-6
Merk: Det skal berre teljast område som er sikra gjennom reguleringsplan.
H3. Reguleringsplanar som omfattar arealformål naturvern
Sikring av naturmangfald i Noreg omfattar:
1. område verna etter naturmangfaldslova kap. V
2. økologiske funksjonsområde for prioriterte artar etter naturmangfaldslova §§ 23 og 24
3. utvalde naturtypar etter naturmangfaldslova kap. VI
4. administrativt vern. Grunneigars sjølvpålagde restriksjon, og omfattar som regel fredingar på statleg eller kommunalt eid grunn.
5. område regulert etter pbl. § 12-5 nr. 5, til naturvernformål. Spørsmålet gjeld berre reguleringsplanar, ikkje busetnadsplanar etter gammal lovgiving.
Sistnemnde ligg til kommunane å gjere vedtak om, og ha oversikt over. For å få ei nasjonal oversikt over sikra natur, må også område vareteke av kommunane gjennom reguleringsplanar også blir rekna med. Ei slik oversikt kan per i dag berre skaffast via KOSTRA. Kommunal rapportering på dette gir i tillegg sentrale miljøvernstyresmakter betre grunnlag for vurdering og vidareutvikling av samla verkemiddelbruk for varetaking av dei ulike miljøverdiane. Det skal berre teljast område som er sikra gjennom reguleringsplan.
Tabellkolonnane
a. STATUS: Planar gjeldande per 31.12. i
• rapporteringsåret
• Kolonne a1 skal gi oversikt over status pr. 31.12: Kor mange planar (ikkje” område”) for dei ulike formåla er gjeldande ved utløpet av rapporteringsåret.
• Kolonne a2 skal vise kor stort areal til angitt formål som desse planane omfatta i alt.
b. TILGANG: Planar som vart vedteken i løpet av siste år
• Kolonne b1 skal gi oversikt over kor mange planar for dei ulike formåla som har komme til mellom 1.1 og 31.12 i rapporteringsåret.
• Kolonne b2 skal vise kor stort areal til angitt formål som desse planane omfatta i alt.
c. AVGANG: Planar som vart omregulert til andre formål i løpet av siste år
• Kolonne c1 skal gi oversikt over kor mange planar for dei ulike formåla som er oppheva mellom 1.1 og 31.12 i rapporteringsåret.
• Kolonne c2 skal vise kor stort areal til angitt formål som desse planane omfatta i alt.
d. FØREHANDSUTFYLT: Planar gjeldande per 31.12 året før
• rapporteringsåret
• Cellene i kolonne d er førehandsutfylte, med tal frå KOSTRA-rapporteringa til kommunen av status ved utgangen av året før rapporteringsåret.
• Formålet med dette er å gi kommunane ein service om kva som er rapportert før, og bidra til konsistens i årets rapportering gjennom kontroll/samanstilling med årets rapportering.
Funksjonalitet
Opplysningane gitt på skjema blir avstemt mot førehandsutfyllinga. Denne kontrollen vil forenkle revisjonen i SSB og spare kommunen for tilbakemeldingar og ny innrapportering som følgje av revisjon. Kontrollane utfører følgjande sjekk:
Status ved inngangen til rapporteringsåret:
+ Tilgang
- Avgang
= Status ved utgangen av rapporteringsåret
Dersom dette kontrollreknestykket stemmer, kjem det inga feilmelding. Dersom kontrollreknestykket derimot ikkje stemmer, blir kommunen beden om anten å korrigere minst eitt av tala i kolonnane under a, b eller c, og/eller å fylle ut nye tal kolonnane under d. Til slutt skal tala for rapporteringsårets inngang stemme med status for rapporteringsårets utgang.
I. Utfylling av skjemaet
Er elektronisk sakssystem brukt som grunnlag for store delar av rapporteringa? Vi har grunn til å tru at saksbehandlingsverktøy, arkivsystem og plansystem er tilgjengeleg for den / dei som skal rapportere på skjema. Om dei er brukte som rapporteringsgrunnlag, uavhengig av om rapporteringa byggjer på (eigendefinerte) filuttrekk eller ikkje, skal oppgivast med å svare «Ja» eller «Nei».
Eit «Ja-svar» opnar spørsmål 1a. Eit «Nei-svar» sperrar for utfylling av spørsmål 1a.
• 1a. Viss «Ja» i spørsmålet over: Er tala komne fram som resultat av maskinelle oppteljingar/summeringar?
• Viss kommunen sjølv, eller den som leverer plansystema til kommunen har lagt til rette for maskinelle oppteljingar/summeringar på ein slik måte at dette er brukt som rapporteringsunderlag, skal det svarast «Ja» på spørsmålet.
• Viss sakssystemet til kommunen er brukt som grunnlag for manuelle oppteljingar/summeringar til KOSTRA-rapporteringa, skal det svarast «Nei» på spørsmålet.
2. Talet på timar det tok å rapportere i alt.
Cella er ei automatisk summeringar av spørsmål 2a og 2b, og skal ikkje fyllast ut.
• 2a. Talet på timar det tok å skaffe informasjonen. Her skal oppgivast berre den tida det har teke å ekstrahere informasjon frå saks- og plansystema til kommunen. Tid brukt på oppdatering av desse systema forut for informasjonsuthentinga skal ikkje reknast med.
• 2b. Talet på timar det tok å fylle ut skjemaet. Her skal oppgivast berre den tida det tok å fylle inn data i skjema, etter at informasjonen var skaffa til vegar. Det skal ikkje skiljast på arbeidstid til punching eller meir automatiske utfyllingsrutinar.
3. Kommentarar og merknader til skjemaet
Skjemaet og rettleiinga er utarbeidd av KOSTRAs arbeidsgruppe for plan, byggjesak og miljø.
Ei rettleiing blir aldri 100 prosent dekkjande for alle som skal bruke ho; ho kan alltid bli betre. Vi ber om tilbakemelding på uklare spørsmålsstillingar eller dårlege forklaringar i rettleiinga, og gjerne kva tiltak som kan gjere den betre. Dersom fleire medarbeidarar har bidrege til skjemautfyllinga, kan namn og telefonnummer på desse også blir oppgitt i denne cella.