Skjema 28: Årsstatistikk for Den norske kirke

Gå direkte til info om:
Generelle opplysninger om rapportering
1 Opplysninger om soknet
2 Kirkelige handlinger
3 Gudstjenester
4 Kontakt med barnehage og skole
5 Diakoni
6 Ulike tilbud til barn og voksne
7 Kirkemusikk og kulturarbeid
8 Frivillige medarbeidere
9 Misjons-, vennskaps- og solidaritetsarbeid
10 Ofringer, innsamlinger og gaver
11 Merknader
12 Kontroll mot fjorårstall

Generelle opplysninger om rapportering

Nedenfor gis en veiledning til hvordan enkelte av oppføringene/registreringene bør foregå. Veiledningen er tilpasset det elektroniske skjemaet. Skjemaet er programmert med automatiske kontroller tilknyttet manglende utfylling av felt og med sumkontroller. Navigering mellom feltene i skjemaet er enklest ved bruk av Tab-tasten.

I alle tilfeller der vi ber dere oppgi antall, skal 0 registreres dersom det ikke har vært noen aktivitet eller hvor tall ikke er tilgjengelige.

Dere skal ikke rapportere all aktivitet som foregår i soknet. Skjemaet baserer seg på sentrale deler av den aktiviteten som presten(e), menighetsrådet og ansatte har ansvar for. Aktiviteter som andre kristelige organisasjoner driver uavhengig av menighetsrådet, skal ikke tas med i dette skjemaet, med mindre aktiviteten/tiltaket drives i samarbeid med menighetsrådet og inngår i menighetsrådets årsmelding. Dette gjelder særlig del 6 og 7 i skjemaet.

Skjemaet fokuserer på kirkelig virksomhet og aktivitet i soknet. Menighetsrådet er det ansvarlige
organ for utfyllingen av årsstatistikken. Menighetsrådet oppnevner en kontaktperson, som i
samarbeid med soknets sokneprest, fyller inn opplysninger om året som har gått. Alle felt skal
fylles ut (skriv null hvis det ikke er aktivitet på feltet).

1. Opplysninger om soknet

Kommunenummer, organisasjonsnummer, navn og adresseopplysninger er forhåndsutfylt og kan
ikke endres. Dersom det er feil i de forhåndsutfylte opplysningene ber vi om tilbakemelding om
det. Opplysninger om navn og e-post på skjemaansvarlig samt telefonnummer skal være for den
som fyller ut skjemaet og/eller er kontaktpersonen for skjemaet.

2. Kirkelige handlinger

For føring av de kirkelige handlingene vil medlemsregisteret være et utgangspunkt for
grunnlagstall.

2.1 Hvor mange ble konfirmert i soknet?

Antall konfirmanter som deltok i forbønnshandling (konfirmasjon) innenfor soknets grenser. Dette kan også gjelde konfirmanter fra andre sokn, som står til konfirmasjon i soknet (registreringssoknet).

2.2 Hvor mange kirkelige vielser ble utført i soknet?

Her føres vielser som er innført i vigselsboken i samsvar med retningslinjene for kirkebokføring, jf. rundskriv V-5/2006. Det er alltid kirkebokføreren i det soknet der vigselen finner sted som registrerer vigselen i vigselsboken og påser at den blir registrert i de kirkelige registrene.

Deltakerantallet som det spørres etter, er deltakere som overværer vielsen (brudefølget). Dersom soknet ikke har registrert tallene, settes 0 eller gi et anslag. Hvis det er tilfellet,
vennligst gjør oppmerksom på forholdet i pkt. 11, merknader.

2.3 Hvor mange forbønnshandlinger for borgerlige inngåtte ekteskap ble utført i soknet?

2.4 Hvor mange kirkelige gravferder (jordpåkastelser) ble forrettet for soknets befolkning?

Hovedregelen er at gravferden registreres/kirkebokføres i det soknet (A) der avdøde var
bosatt og hvor presten i denne menigheten utfører handlingen, uavhengig om den skjer i
egen kirke/kapell eller en bruker en kirke/kapell utenfor soknet.

Dersom gravferden foregår i en kirke/krematorium (B) utenfor soknet A og medbringer prest fra soknet A, skal gravferden føres i sokn A. Dersom B benyttes og prest fra sokn B har utført gravferdshandlingen skal den føres i sokn B. Med andre ord føres gravferden i det soknet der presten har sitt hovedtjenestested.

2.5 Hvor mange av gravferdene ble forrettet i soknets kirke(r)?

Gjelder ikke gravkapell o.l.

2.6 Hvor mange deltakere var det ved gravferder forettet i soknet?

Deltakertallet som etterspørres, er antall deltakere som overværer gravferden. Gjelder også gravferder gjennomført i gravkapell o.l.

Deltakere ved gravferder hvor kirke, gravkapell o.l. er lånt ut til gjennomføring andre gravferder enn de som følger Den norske kirkes ordning for gravferd, regnes ikke med her.

3 Gudstjenester

Her føres antall gjennomførte gudstjenester, også gudstjenester på institusjon. Følgende er å
regne som gudstjeneste utenom høymesse/hovedgudstjeneste:

morgensang
aftensang,
kveldsbønn
barnehagegudstjeneste
samtalegudstjeneste
skolegudstjeneste
vandregudstjeneste
temagudstjeneste
musikkgudstjeneste
gudstjeneste på leir som tilhører soknet
Tidebønnsgudstjenester med liturgisk innhold
dåpsgudstjenester

Andakter skal ikke telles med her. De registreres på 6.D.6. Hvis flere sokn avholder felles gudstjeneste, er hovedregelen at gudstjenesten og deltagerne føres i det soknet der gudstjenesten fant sted, men avhengig av hvem som hadde ansvaret for gjennomføringen av gudstjenesten. I pkt. 3.D føres opplysninger om felles gudstjenester.

3.A Antall gudstjenester og deltakere

3.A.1 Avholdt på søn- og helligdager?

I kirken på institusjoner og andre steder. Regn med julaften, 1. og 17. mai, påske, pinse
og nyttårsaften. Utenom hovedgudstjenesten gjelder dette også alle andre gudstjenester
avholdt på søn- og helligdager, for eksempel egne dåpsgudstjenester, kveldsgudstjenester
og lignende.

3.A.2 Avholdt utenom søn- og helligdager?

Alle andre gudstjenester enn i spørsmål 3.A.1

3.A.3 Totalt (sumfelt)

Automatisk summering av 3.A.1, 3.A.2

3.B Fordel totalt antall gudstjenester på nytt, etter hvilket sted de foregikk

3.B.1 .... i soknets kirke(r)?

3.B.2 .... på institusjon i soknet?

3.B.3 .... på et annet sted, verken i soknets kirke(r) eller på institusjon i soknet?

For eksempel leir, vandregudstjeneste, friluftsgudstjeneste, bygdehus og lignende.

3.B.4 Totalt antall gudstjenester (sumfelt)

Skal være likt 3.A.3.

3.C Hvor mange av følgende typer gudstjenester ble gjennomført?

Dere skal føre opplysninger om noen utvalgte typer gudstjenester. Skriv tallet 0 hvis det er en type gudstjeneste soknet ikke har.

3.C.1 Gudstjenester med nattverd

Her føres alle gudstjenester hvor det har vært gjennomført nattverd (uansett type gudstjeneste).

Soknebud skal ikke tas med her, men føres på pkt. 6.D.8.

3.C.2 Gudstjenester med skriftemål

Her føres alle gudstjenester hvor det har vært gjennomført skriftemål. Noen av disse vil
også være nattverdsgudstjenester og skal oppgis både her og i rubrikken over.

3.C.3 Hovedgudstjenester særlig tilrettelagt for barn og ungdom

Ikke julaften eller konfirmasjonsgudstjenester. Her føres gudstjenester som tidligere ble ført under «Familie- og barnegudstjenester», for eksempel gudstjenester knyttet til trosopplæringstiltak.

3.C.4 Gudstjenester særlig tilrettelagt for barnehagebarn

3.C.5 Gudstjenester særlig tilrettelagt for skoleelever

Gjelder gudstjenester for grunnskolen (barne- og ungdomsskole).

3.C.6 Gudstjenester med dåp

Her regnes ordinære søndagsgudstjenester med dåp samt egne dåpsgudstjenester, inkludert dåpsgudstjenester som avholdes på hverdager. Gudstjenester med både dåp og nattverd i samme gudstjeneste, skal tas med både her og under 3.C.1.

3.C.7 Konfirmasjonsgudstjenester

Her regnes også gudstjenester som avholdes på lørdager.

3.C.8 Julaftensgudstjenester

3.C.9 Gudstjenester i påsken

Alle gudstjenester i påsken, fra skjærtorsdag til og med 2. påskedag telles med her, også
påskenattsgudstjeneste.

3.C.10 Gudstjenester Kristi himmelfartsdag

3.C.11 Gudstjenester i pinsen

Alle gudstjenester i pinsen, 1. og 2. pinsedag, samt eventuell pinseaftengudstjeneste.

3.C.12 Gudstjenester med samisk innslag

Her menes gudstjenester hvor hele eller deler av gudstjenesten foregår på samisk. Dersom preken eller bønner blir oversatt til samisk, salmer synges på samisk eller det inngår andre samiske innslag i en gudstjeneste, skal også denne regnes med her.

3.C.13 Allehelgensgudstjeneste

Her menes hovedgudstjenesten avholdt på allehelgenssøndag, samt andre typer
minnegudstjenester på allehelgenssøndag eller i tilknytning til allehelgenssøndag.

3.C.14 Økumeniske gudstjenester

Her menes gudstjenester avholdt sammen med andre kristne trossamfunn.

3.C.15 Temagudstjenester med fokus på miljø, internasjonal diakoni og/eller misjon

Her føres f.eks. Skaperverkets dag, søndag for de forfulgte, misjonsgudstjenester og globale messer og gudstjenester knyttet til fasteaksjonen.

3.D Felles gudstjenester

Ble det arrangert felles gudstjeneste(r) med andre sokn?

4 Kontakt med barnehage og skole

4.A Besøk i kirken utenom gudstjeneste

4.A.1 Av barnehage

4.A.2 Av skoleklasse

Gjelder både barne- og ungdomsskole (grunnskolen).

Eksempel på føring av pkt. 4.A:

Besøk av barnehage i kirken – I det første feltet, antall besøk av barnehager i kirken,
føres hvor mange ganger barnehager har vært på besøk. Ikke antall besøkende barn. I det andre feltet, antall avdelinger – føres som eksempelet under viser:

Eks. 1 – en barnehage har vært på besøk 1 gang med 2 avdelinger:
antall avdelinger = 1 x 2 = 2

Eks. 2 – barnehager har vært på besøk i kirken 3 ganger. 2 ganger var det 3 avdelinger.
Da føres 2 x 3 = 6. En gang var det 2 avdelinger. Da føres 1 x 2 = 2
Totalt antall avdelinger: 6 + 2 = 8

Tilsvarende føres for besøk av skoleklasser i kirken utenom gudstjenester, pkt. 4.A.2: Antall skoleklasser: antall besøk x antall skoleklasser.

4.B Besøk av prest, kateket, trosopplærer eller annen menighetsarbeider?

Særskilte møter med ansatte skal ikke telles med. Besøk i flere avdelinger i samme barnehage på samme dag, alternativt i flere skoleklasser på samme skole på samme dag regnes som ett besøk.

4.B.1 I barnehage

4.B.2 I skoleklasse

Gjelder både barne- og ungdomsskole (grunnskolen)

Her teller en hvor mange ganger presten/kateketen har vært på besøk i barnehage og/eller
skole. Eks. Har presten vært 2 ganger på besøk i barnehagen, og møtt 2 avdelinger hver
gang, telles 2 x 2 = 4 avdelinger. Tilsvarende for skoleklasser.

4.C Drev menigheten barnehage? Hvor mange barnehager ble drevet i menighetens regi?

Dette gjelder barnehager som Den norske kirke/menigheten eller fellesrådet driver, eller hvor menigheten er inne som eier, sitter i stiftelsen og lignende og som menigheten betrakter som ”sin barnehage”.

Dersom menigheten driver åpen barnehage, føres det antall barn som barnehagen er godkjent for. Med åpen barnehage mener en: "Åpne barnehager har ingen fast gruppe av barn, men tar imot barn sammen med foreldre eller andre voksne til lek og sosialt samvær."

5 Diakoni

5.1 Har menigheten vedtatt lokal diakoniplan?

6 Ulike tilbud til barn og voksne

I delene (6-9) skal det føres opplysninger om virksomheten som menighetsrådet, de ansatte
og/eller prestene har ansvar for, og som inngår i menighetsrådets planer og rapporter. Dersom flere sokn samarbeider om et tiltak/tilbud, skal det føres i ett sokn. Hovedregelen er at det skal føres i soknet hvor aktiviteten fant sted.

I alle punktene i dette feltet er det ført opp en egen kolonne med ja/nei spørsmål i forbindelse med eventuelt samarbeid om tiltak mellom sokn. I hvert av underfeltene i pkt. 6 (6.A.3, 6.B.2, 6.C.4 og 6.D.19) er det et eget felt hvor man kan føre hvilke sokn som samarbeider om et tiltak (for å unngå dobbeltføringer i flere sokn).

6.A Tilbud til barn 0-12 år

Her føres opplærings- og diakonale tilbud til ungdom i alderen 0-12 år. En person registreres kun en gang. Siden oppmøtet kan variere fra gang til gang kan det gis et anslag på hvor mange barn (unike personer) som benytter seg av tilbudet i løpet av året.

6.A.1 Arrangerte menigheten babysang eller småbarnsang for barn 0-5 år?

Med antall tilbud menes antall økter/samlinger som er gjennomført. I dette feltet føres alle tiltak som omfatter babysang og som menigheten er engasjert i, inkludert tiltak som rapporteres til trosopplæringen. Feltet inkluderer også trilletreff. I dette feltet tar en kun med antall barn.

6.A.2 Drev menigheten søndagsskole?

I dette feltet føres alle tiltak som omfatter søndagsskole og som menigheten er engasjert i, inkludert tiltak som rapporteres til trosopplæringsplanen.

6.A.3 I dette feltet gis mulighet for nærmere spesifisering av fellestiltak

For å unngå dobbeltrapportering av deltakere i tilbud hvor soknene samarbeider om fellestiltak, spesifiseres det i dette feltet hvordan fellestiltakene er ført i skjema, for eksempel i hvilke(t) sokn(skjema) deltakerne er ført i.

6.B Tilbud til unge 13-17 år

Her føres opplærings- og diakonale tilbud til ungdom i alderen 13-17 år. Konfirmanter kan telles med dersom det ikke er en del av den ordinære konfirmantundervisningen. En person registreres kun en gang. Siden oppmøtet kan variere fra gang til gang kan det gis et anslag på hvor mange unge (unike personer) som benyttet seg av tilbudene i løpet av året.

6.B.1 Arrangerte menigheten lederkurs o.l. for unge 13-17 år?

Omfatter ulike typer ledertrening, hjelpe- og ungdomslederkurs, LIV-kurs, MILK-kurs, inkludert lederkurs som er rapportert i menighetenes trosopplæringsplan.

6.B.2 I dette feltet gis mulighet for nærmere spesifisering av fellestiltak

6.C Tilbud til unge voksne 18-30 år

Opplæringstilbud og diakonale tilbud til unge i alderen 18-30 år. Antall deltakere. En person registreres kun en gang. Siden oppmøtet kan variere fra gang til gang kan det gis et anslag på hvor mange unge (unike personer) som benyttet seg av tilbudene i løpet av året.

6.C.1 Hadde menigheten kontinuerlige tilbud for unge 18-30 år?

Spørsmålet gjelder tilbud rettet mot unge voksne som gjentas med regelmessige samlinger, f.eks. samtalegrupper, idrettsgrupper o.l.

6.C.2 Gjennomførte menigheten enkeltarrangement, leirer o.l. for unge 18-30 år?

Spørsmålet gjelder tidsavgrensede tilbud for unge voksne, f.eks. idrettsarrangement.

6.C.3 Arrangerte menigheten lederkurs o.l. for unge 18-30 år?

Omfatter ulike typer ledertrening.

6.C.4 I dette feltet gis mulighet for nærmere spesifisering av fellestiltak

6.D Ulike tilbud til voksne

Antall grupper/tilbud og antall personer som benyttet tilbudene. Anslå antall personer som brukte tilbudet i løpet av året. En person skal registreres kun en gang. Siden oppmøtet kan variere fra gang til gang kan det gis et anslag på hvor mange (unike personer) som benyttet seg av tilbudene i løpet av året.

6.D.1 Hadde menigheten tilbud om bibelgrupper, bibelringer, samtalegrupper eller
husfellesskap?

6.D.2 Organiserte menigheten bibelkurs?

Her telles også med tilbud som menighetsskole, serie med bibeltimer o.l.

6.D.3 Hadde menigheten andre organiserte tilbud som har opplæring som formål?

For eksempel menighetskveld, samtalekvelder, kirkeforum, fellesskapskveld o.l. Resterende tilbud til voksne føres i punkt 6.D.18.

6.D.4 Hadde menigheten tilbud om sorggrupper?

6.D.5 Hadde menigheten tilbud om eldretreff/-kvelder?

Her føres for eksempel hyggekvelder og hyggetreff for eldre, eldres dag, formiddagstreff o.l. Spørsmålet gjelder dersom en type tilbud er fast, for eksempel en gang i uken gjennom
året. Telles da som ett tilbud.

6.D.6 Holdt soknet/menigheten andakter på institusjon eller aldershjem?

I en andakt feires ikke nattverd. Jf. pkt. 3 gudstjenester

6.D.7 Hadde menigheten besøkstjeneste eller annen oppsøkende virksomhet?

Her føres besøk hos eldre, hjemme-, syke- og husbesøk, blomsterhilsen, utdeling av blomster til eldre og etterlatte. Besøkstjenesten gjelder både de besøk som ansatte (også prester) og frivillige utfører. Besøk i institusjoner telles også med.

6.D.8 Ble det utført soknebud i menigheten?

Antall besøk.

Her telles nattverd til syke eller hjemmebundne, uført av prest eller diakon.

6.D.9 Ble det avholdt sjelesorgsamtaler i menigheten?

Antall samtaler.

Her telles avtalte sjelesorgsamtaler på tomannshånd for voksne, avholdt med vigslet ansatt. Ordinære sørgesamtaler regnes ikke med her.

6.D.10 Ble det avholdt samtaler med ikke vigslede ansatte?

Antall samtaler.

Her telles samtaler med ikke vigslede ansatte, f.eks. kirkegårdsansatte, diakonimedarbeidere og menighetspedagoger. Gjelder fortrolige samtaler på tomannshånd med sjelesørgerisk karakter.

6.D.11 Ble det arrangert turer for menigheten?

Antall turer.

Her føres for eksempel menighets-, pensjonist-, sommer- og høstturer, pilegrimsvandringer.

6.D.12 Hadde menigheten tilbud i forbindelse med integreringsarbeid rettet mot innvandrere?

Integreringsarbeidet gjelder arbeid rettet mot innvandrere, som for eksempel flyktninger og asylsøkere.

6.D.13 Hadde menigheten tilbud i forbindelse med integreringsarbeid rettet mot andre utsatte grupper?

Integreringsarbeidet gjelder arbeid rettet mot andre utsatte grupper, som for eksempel rusavhengige eller innsatte.

6.D.14 Hadde menigheten tilbud rettet mot mennesker med utviklingshemning?

Her føres ulike tilbud rettet mot mennesker med utviklingshemming, f.eks. tilrettelagte fellesskap som HEL-gudstjeneste og tilrettelagt konfirmantundervisning. Universell utforming regnes ikke med her.

6.D.15 Har menigheten tilbud om arbeidspraksis for mennesker som står utenfor arbeidslivet?

Arbeidspraksis gjelder tilbud til voksne som står utenfor arbeidslivet, f.eks. på grunn av sykdom, varig uførhet, avbrutt studieløp eller manglende kompetanse. Her regnes ikke tiltak som er utformet for å rekruttere unge som følger et normert utdanningsforløp, til vigslet tjeneste, f.eks. sommerjobb i kirken. Lærlingplasser regnes heller ikke som arbeidspraksis her.

Dersom det er ukjent eller uklart om menigheten har tilbud om slik arbeidspraksis, bør fellesrådet/prost kontaktes for avklaringer.

6.D.16 Har menigheten organiserte, faste middagsfellesskap?

Omfatter både enkeltstående middagsfellesskap og middagsfellesskap som arrangeres i tilknytning til andre aktiviteter.

6.D.17 Er menigheten involvert som samarbeidspartner i kommunens psykososiale kriseteam eller annen kommunal psykososial beredskap?

Helsedirektoratet definerer psykososiale kriseteam som tverrfaglige sammensatte grupper som har ansvar for tidlig innsats ved psykososial oppfølging. Kommunen har ansvar for at det finnes et psykososialt kriseteam i hver kommune.

Psykososiale tiltak er en betegnelse på målrettede tiltak som settes inn etter potensielt traumatiserende hendelser for å bistå enkeltpersoner og/eller grupper, eller der lokalsamfunnet er berørt.

Spørsmålet gjelder ansatte i menigheten. Dersom det er ukjent eller uklart om menigheten er involvert i slikt arbeid, bør fellesråd og prost kontaktes for avklaringer.

6.D.18 Hadde menigheten andre sosiale og diakonale tilbud?

For eksempel kaffetreff, fellesskapskvelder, seniordans o.l.

6.D.19 I dette feltet gis mulighet for nærmere spesifisering av fellestiltak

7 Kirkemusikk og kulturarbeid

7.1 Har menigheten vedtatt lokal plan for kirkemusikk?

7.2 Hadde soknet fellestiltak med andre sokn innen kirkemusikk, kor og eller/kulturarbeid?

7.A Kor og korgrupper

Dersom flere sokn har kor, korgrupper eller gjennomfører annet kulturarbeid sammen, skal det føres i ett sokn. Hovedregelen er at det skal føres i soknet hvor aktiviteten fant sted. Alle medvirkende sokn fører opp under 11.A.1.

7.A.1 Kor for barn og unge – antall kor/ korgrupper

7.A.2 Kor for voksne/familiekor

I pkt 7.A føres antall kor og antall medlemmer i korene. Antall medlemmer telles enten ved hvor mange som betaler medlemskontingent eller går i koret noenlunde fast.

7.B Konserter, musikkandakter o.l.

7.B.1 Hvor mange konserter, musikkandakter ble avholdt? Både i menighetens regi og i regi av andre

Musikkgudstjenester skal ikke føres her. Kulturarrangementer tatt med under pkt. 7.C, føres heller ikke her.

7.C Hvor mange andre kulturarrangementer ble avholdt?

Kulturarrangementer kan for eksempel være; foredrag, ulike markeringer av begivenheter,
kunstutstillinger/utstillinger, omvisninger, teater, utstillinger, lyrikkaften o.l. Konserter skal føres
på 7.B.

7.C.1 I regi av menigheten

7.C.2 I regi av andre

Gjelder ved utleie av kirken eller andre av kirkens lokaler

7.D Var det i statistikkåret tilbud om åpen kirke i soknet?

7.D.1 Åpen kirke

Her menes åpen kirke, også uten at det er noe slags aktivitet. Dersom flere kirker i soknet er åpen, telles antall dager i året som soknet har tilbud om åpen kirke.

7.D.2 Pilgrimskirke

Her føres antall dager som kirken var åpen for reisende og pilgrimmer i løpet av året.

8 Frivillige medarbeidere

8.A Totalt antall. Hvor mange frivillige medarbeidere var total engasjert i menighetens arbeid?

Her skal det tas med alle frivillige medarbeidere (ta med personer som fylte 15 år i løpet av statistikkåret, som har vært engasjerte gjennom året, uavhengig av tidsrom eller mengde arbeid som er utført av de frivillige). Her telles en person en gang (hvor mange frivillige har menigheten til disposisjon totalt).

8.B Hvor mange frivillige medarbeidere (15 år eller eldre) var tilknyttet:

Her skal det tas med frivillige medarbeidere (ta med personer som fylte 15 år i løpet av statistikkåret) som har vært engasjerte gjennom året, uavhengig av tidsrom eller mengde
arbeide som er utført av de frivillige. En og samme person kan føres på flere av aktivitetene, men telles bare en gang innenfor hvert felt.

8.B.1 Planlegging og gjennomføring av gudstjenester?

Dette gjelder for eksempel gudstjenesteutvalg og gudstjenestegrupper, samt medliturger som tekstlesere, forbønnsledere, forsangere, lokale/tilknyttede kor, kirkeverter m.m.

8.B.2 ... menighetens barnearbeid (0-12 år)?

Her tas også med frivillige som driver barnekor.

8.B.3 ... menighetens ungdomsarbeid (13 år og over)?

8.B.4 ... menighetens diakonale arbeid?

8.B.5 … menighetens kultur- og konsertarrangementer?

Dette gjelder frivillige medarbeidere som var engasjert i forbindelse med forberedelse og gjennomføring av kultur- og konsertarrangementer nevnt under pkt. 7.A, 7.B og 7.C.

8.B.6 Komité- og utvalgsarbeid?

Alle medlemmer i komiteer og utvalg tas med her, også menighetsrådets medlemmer.

8.B.7 Medlemmer i menighetsrådet (medlemmer og varamedlemmer)

Medlemmer av menighetsrådet som er med i komité- og utvalgsarbeid kan ikke være større enn 8.B.6 (totalt antall frivillige i komité- og utvalgsarbeid).

8.B.8 Annet menighetsarbeid som ikke er tatt med under pkt. 8.B.1-8.B.7?

F.eks. bladbærertjeneste, dugnads- og annet menighetsarbeid.

8.C Opplæring og samlinger

8.C.1 Ga menigheten tilbud om opplærings- eller motivasjonssamlinger for frivillige voksne
medarbeidere?

8.C.2 Arrangerte menigheten fest for frivillige, medarbeiderfest og lignende?

9 Misjons-, vennskaps- og solidaritetsarbeid

I pkt. 9.1 og 9.2 er det alfabetisk liste over land. Skroll nedover med pil til aktuelt land.

9.1 Hadde menigheten en (eller flere) misjonsavtale(r)?

En avtale gjennom en misjonsorganisasjon som inkluderer økonomisk støtte. F.eks. gjennom en av SMM-organisasjonene (Samarbeid menighet og misjon).

9.2 Hadde menigheten en (eller flere) vennskapsrelasjon(er) til en menighet eller organisasjon i et annet land?

Ikke misjonsavtale, men gjensidig relasjon med f.eks. forbønn og jevnlig kontakt. Vennskapsmenigheter føres her.

9.3 Hadde menigheten arrangementer med miljø, internasjonal diakoni og/eller misjon som tema?

Her regnes arrangementer utenom gudstjenester, slik som åpne møter, foredrag, basar/loppemarked og innsamlinger som fasteaksjonen.

10 Ofringer, innsamlinger og gaver

Alle beløpene skal oppgis i hele kroner. Det blir gitt feilmelding dersom beløpet i kolonne to er
større enn beløpet i kolonne en.

10.1 Hvor stort beløp ble samlet inn ved offer/kollekt i kirken?

10.2 Hvor stort beløp ble samlet inn via menighetens givertjeneste?

10.3 Hvor stort beløp ble samlet inn av menigheten ved andre innsamlinger, ved gaver, basarer, messer og lignende?

Her føres andre gaver til menighetens arbeid (for eksempel til barne- og ungdomsarbeidet, diakoni, misjon, menighetsbladet), gaver til inventar og utstyr til kirken/menighetshuset, innsamling til KNs fasteaksjon, samt andre innsamlingsaksjoner som for eksempel loppemarked, flaskeinnsamling, konserter til inntekt for et spesielt formål.

Offentlige tilskudd fra kommunen, medlemskontingent, overskudd av kafédrift, utleievirksomhet osv. skal ikke med her.

11 Merknader

Her kan en for eksempel oppgi/presisere forhold ved enkelte av postene dersom verdiene avviker vesentlig fra året før. Det bør også nevnes her hvilke felter/tall som gjelder for flere sokn.

11.B Nettbaserte gudstjenester

Dersom dere har tall for antall gudstjenester som ble strømmet som ikke er rapportert annet sted og deltakere på disse, kan dere benytte 11.B.1 og 11.B.2 til rapportering av disse.

Gudstjenester som ble gjennomført fysisk og også strømmet, skal kun føres en gang, i det
ordinære feltet for gudstjenester. Antallet som fysisk har møtt i kirken skal føres som deltakere i
tilknytning til det ordinære feltet (delkapittel 3.C) for å unngå brudd mot tidligere årganger, og digitale deltakere føres i 11.B.2.

Gudstjenester som kun ble strømmet, skal kun føres i 11.B.1 og 11.B.2.

12 Kontroll mot fjorårstall

Dette feltet fylles ut automatisk og gir mulighet til å sjekke noen tall mot fjorårstall.