I en ny analyse undersøker SSB sammenhengen mellom utdanning og samlede inntekter gjennom yrkeskarrieren. Analysen er finansiert av Unio, og baserer seg på SSB rapport 2010/43. Resultatene er i hovedsak beregnet på samme måte som i rapport 2010/43 (Tabell 4.2, forventet livsløpsinntekt før skatt), men basert på inntektsdata fra 2010-2019.
Høyt utdannede har ofte høy inntekt over livsløpet
Figur 1 viser inntektsutviklingen fra 20-66 år for personer med henholdsvis videregående utdanning, utdanning på bachelornivå og utdanning på masternivå. Inntektene Inntekt i dag kan spares og gi avkastning. Inntekt lengre inn i framtiden er derfor mindre verdt og gis lavere verdi.med en Rente fratrukket prisstigning (i dette tilfellet prisen på arbeidskraft). på 1 prosent. Gruppen med videregående utdanninger har høyest inntekt fram til fylte 26 år, mens gruppen med utdanning på masternivå har høyere inntekter etter dette.
Livsløpsinntekten er nåverdien av inntekt over livsløpet, det vil si summen av all diskontert inntekt. Tabell 1 viser beregnet livsløpsinntekt for grupper med forskjellige utdanningslengder. Gruppen med videregående utdanning har en gjennomsnittlig livsløpsinntekt på 20,7 millioner 2019-kroner.
Gruppene med lengre utdanning har oftest høyere livsløpsinntekter enn gruppene med kortere utdanning. De med utdanning på bachelor- og masternivå har henholdsvis 4 og 38 prosent høyere livsløpsinntekt enn de med utdanning på videregående nivå, mens de med kortere utdanning enn fullført videregående har 10 prosent lavere livsløpsinntekt enn gruppen med fullført videregående.
Store forskjeller mellom ulike utdanningsretninger på samme nivå
Tabell 2 viser livsløpsinntekter for mer detaljerte utdanningsgrupper. Medisinutdannede, sivilingeniører og siviløkonomer har høyest livstidsinntekt, hhv. 88, 69 og 65 prosent høyere enn gruppen med allmennfaglig videregående eller tilsvarende.
Gruppene med de laveste livsløpsinntektene er videregående innen servicefag og helse og sosial, som ligger 19-20 prosent under allmennfag. Også en del grupper på bachelornivå har lavere gjennomsnittlig livsløpsinntekt enn de med videregående allmennfag. Spesielt ligger diakoner, førskolelærere og ergoterapeuter 12-15 prosent under videregående allmennfag.
En viktig delforklaring på forskjellene mellom utdanningsgruppene er forskjeller i sysselsettingsgrad og arbeidstid. I denne analysen har vi brukt data for alle personer (unntatt innvandrere med kort botid) med en inntekt over 200 000 2019-kroner, og har dermed inkludert en del personer som jobber deltid. Dette bidrar til lavere livsløpsinntekt for grupper der mange jobber deltid.
Inntekten er summert over hele livsløpet, og tar dermed hensyn til mulige forskjeller i alderssammensetning mellom gruppene. Vi tar ikke hensyn til andre forskjeller, som kjønnssammensetning eller fordeling på næring og sektor. Generelt kan inntektsforskjeller mellom utdanningsgrupper både skyldes avkastningen av utdanningen og andre forskjeller, for eksempel egenskaper ved personene i gruppene eller forskjeller i arbeidstid.
Vi ser bort fra inntekter opptjent før fylte 20 år og etter 66 år (pensjoner). Pensjoner vil samvariere med inntekten opptjent i arbeidslivet og påvirker derfor i liten grad forskjellene i livsløpsinntekt mellom utdanningsgruppene (se Rapport 2010/43).
Rapport 2010/43 var basert på pensjonsgivende inntekt for perioden 1999-2008, mens denne analysen er basert på perioden 2010-2019. Vi bruker også en lavere diskonteringsrente (1 prosent i stedet for 2,5 prosent) og har gjort noen endringer i hvilke utdanningsgrupper som studeres og hvordan disse er definert.
Flertallet av gruppene er imidlertid sammenlignbare. Inntektsforskjellene mellom grupper som er med i begge analysene er stort sett tilsvarende, særlig når vi bruker en diskonteringsrente på 2,5 prosent.
En diskonteringsrente på 1 prosent gir høyere livsløpsinntekter, særlig til grupper med lang utdanning, fordi inntekt sent i karrieren får større betydning. En diskonteringsrente på 2,5 prosent har lite å si for rangeringen av utdanningsgruppene, men gir mindre forskjeller i livsløpsinntekt, fordi høye inntekter sent i karrieren gis mindre vekt.
Beregningene i denne artikkelen skal følges opp med ytterlige beregninger som blant annet vil undersøke livsløpsinntekt basert på alternative mål for årlig inntekt, for eksempel heltidsekvivalent lønn.