Samtidig har man ønsket å redusere personvernulempene ved å innskrenke spredningen av informasjon fra skattelistene på internett. Et ledd i dette var at det, fra og med inntektsåret 2013, ikke lenger var mulig å søke anonymt på skatteetatens sider, men at den som ble søkt på kunne få informasjon om hvem som søkte ved å logge seg inn på skatteetatens sider.
I denne studien benytter vi unike data fra Skatteetaten for det første året med ikke-anonyme personsøk i skattelistene; Til sammen har vi informasjon om rundt 1 million søk for 2013. Ved å koble søkene med registerdata, kan vi studere hva som karakteriserer søkere og de som blir søkt på, samt kartlegge relasjoner mellom de to partene.
Studien bidrar til den internasjonale litteraturen på to felt. For det første knytter vi våre funn opp mot litteraturen som omhandler sosiale nettverk. Vi finner blant annet at omtrent en fjerdedel av søkene skjer innenfor identifiserbare husholdnings- og arbeidsnettverk. De fleste søkere retter seg mot personer som ligner dem selv – såkalt homofili i sosiale nettverk – men unge søkere med lav inntekt er også opptatt av å finne opplysninger om eldre, «vellykkede» personer og kjendiser.
For det andre bidrar vi til littearturen om hvorvidt offentlige skattelister påvirker skatteunndragelse. I likhet med flere andre analyser av skatteunndragelse, antar vi at siden selvstendig næringsdrivende selvrapporterer inntekt, er det større muligheter for å unndra skatt i denne gruppen. Vi bruker paneldata og forsøker å avdekke en årsakssammenheng ved å sammenlikne inntektsrapportering i neste års skattemelding (daværende «selvangivelse») for de som blir søkt på rett før og rett etter fristen for innlevering av skattemeldingen. Vi finner ingen signifikante effekter på rapportert inntekt av å bli søkt på, verken for selvstendig næringsdrivende eller for lønnstakere.
Vi konkluderer, ikke overraskende, med at mesteparten av søk i skattelistene ser ut til å være motivert av sosiale sammenligninger av inntekt og formue. Selv om vi ikke finner noen direkte mekanisme mellom søk på personer og deres rapportering av inntekt, kan vi likevel ikke se bort ifra at muligheten for å bli søkt på, kan virke disiplinerende i seg selv og dermed bidra til å forebygge skatteunndragelse.