Forbruksundersøkelsen, 2002-2004

Mest til bolig

Bolig, lys og brensel utgjør noe over en fjerdedel av utgiftene med 26,2 prosent for gjennomsnittshusholdningen per år. Dette utgjør 80 850 kroner. Vel en sjettedel, eller 17,4 prosent av utgiftene, går til transport med 53 500 kroner per år. Utgiftene til kultur og fritid er den tredje største posten og utgjør 12,4 prosent av forbruket, noe som tilsvarer 38 100 kroner i gjennomsnitt per år. Andelen av utgiftene som går til matvarer og alkoholfrie drikkevarer, ser ut til å ha stabilisert seg og utgjør 11,9 prosent, eller 36 550 kroner årlig. Alkoholholdige drikke- og tobakkvarer utgjør 3,1 prosent med 9 600 kroner per år for gjennomsnittshusholdningen.

Forbruksvanene lite endret

Fordelingen av utgiftene mellom de andre vare- og tjenestegruppene har også vært stabil. Andelen som går til klær og skotøy ligger jevnt på overkant av 5 prosent. Dette tilsvarer 16 800 kroner for gjennomsnittshusholdningen per år i perioden 2002-2004. Den samme husholdningen brukte 20 800 kroner på møbler og husholdningsartikler - 6,7 prosent av de totale utgiftene. Utgifter til helse betalt av husholdningene utgjør 2,9 prosent av utgiftene, og tilsvarer 8 850 kroner i året. På post- og teletjenester bruker husholdningen 8 100 kroner i året, som utgjør 2,6 prosent av utgiftene. For denne perioden er utgifter til utdanning fortsatt en liten post for husholdningen med 1 000 kroner, 0,3 prosent. Bruken av restaurant- og hotelltjenester utgjør 3,9 prosent, eller 12 000 kroner i året.

Stabilt mønster også over landet

Også skillene mellom forskjellige husholdninger over landet er lite endret. Husholdningene i Oslo og Akershus brukte mest penger på klær og skotøy også i perioden 2002-2004, med 21 350 kroner per år i gjennomsnitt. Det er også i Oslo og Akershus husholdningene bruker mest på restaurant- og hotelltjenester, 18 200 kroner per år. Utgiftene til bolig er i tillegg størst i Oslo og Akershus med 90 350 kroner i gjennomsnitt per år. Men det er husholdningene i Hedmark og Oppland som vanligvis ligger rundt toppen når det gjelder hvor stor del av forbruket som går til bolig, med 27,3 prosent av utgiftene i perioden 2002-2004.

Forskjellene i forbruksmønsteret mellom ulike husholdningstyper endrer seg også lite. For eksempel har enpersonhusholdninger (aleneboende) den laveste utgiften til bolig i forhold til andre typer husholdninger, med 63 200 kroner per år i gjennomsnitt. Men enpersonhusholdninger bruker i gjennomsnitt 33,1 prosent av utgiftene til bolig, noe som er den høyeste andelen blant alle husholdningstypene. Som vanlig er det par med store barn, hvor yngste barn er over 6 år, som har høyest total forbruksutgift. I gjennomsnitt er det også par med store barn som bruker mest på transport. Par med store barn har en transportutgift på 85 600 kroner i gjennomsnitt per år. Dette utgjorde en andel av utgiftene på 18,9 prosent i 2002-2004.

Tabeller:

• Tabell 1 Utgift per husholdning per år, etter vare- og tjenestegruppe. 2002-2004. 2004-priser. Kroner og prosent
• Tabell 2 Utgift per husholdning per år i forskjellige typer av husholdninger, etter vare- og tjenestegruppe. 2002-2004. 2004-priser. Kroner
• Tabell 3 Utgift per husholdning per år i forskjellige landsdeler, etter vare- og tjenestegruppe. 2002-2004. 2004-priser. Kroner
• Tabell 4 Utgift per husholdning per år i forskjellige bostedsstrøk , etter vare- og tjenestegruppe. 2002-2004. 2004-priser. Kroner
• Tabell 5 Utgift per husholdning per år i grupper for tallet på personer i husholdningen, etter vare- og tjenestegruppe. 2002-2004. 2004-priser. Kroner
• Tabell 6 Utgift per husholdning per måned i forskjellige årstider, etter vare- og tjenestegruppe. 2002-2004. 2004-priser. Kroner
• Tabell 7 Forbrukte mengder av mat- og drikkevarer per person per år, etter varegruppe. 2002-2004. Kg