Forbruksundersøkelsen, 2003-2005

Norske husholdninger bruker fortsatt mest penger på bolig¹ og deretter på transport. Kultur og fritid er den tredje viktigste utgiften, mens utgiftene til matvarer kommer på en fjerdeplass for gjennomsnittshusholdningen, viser forbruksundersøkelsen 2003-2005.

Forbruksundersøkelsen for de tre årene 2003, 2004 og 2005 viser at forbruksmønsteret blant nordmenn endrer seg lite. Fortsatt bruker vi mest penger på å bo, mer enn en fjerdedel av inntektene i husholdningen. Men det er store regionale forskjeller i forbruket som helhet.

Boligutgiftsandelen dominerende

Bolig, lys og brensel er den største utgiftsposten med 84 700 kroner i gjennomsnitt per år per husholdning. Dette utgjør 26 prosent av de totale utgiftene, altså mer enn en fjerdedel. Transportutgiftene utgjorde 58 500 kroner i året, som tilsvarer 18 prosent av forbruket. Utgiftene til kultur og fritid er den tredje største utgiften med 39 900 kroner, som utgjør 12 prosent. Andelen av utgiftene som går til matvarer og alkoholfri drikke ligger på 12 prosent, eller 37 800 kroner årlig.

Fordelingen av utgiftene mellom de andre vare- og tjenestegruppene er stabil. Andelen av utgiftene som går til klær og skotøy ligger jevnt i overkant av 5 prosent. Det utgjør 18 000 kroner for gjennomsnittshusholdningen. På møbler og husholdningsartikler bruker gjennomsnittshusholdningen 21 000 kroner eller 7 prosent av utgiftene per år. Utgifter til helse betalt av husholdningene utgjør 9 700 kroner, 3 prosent av utgiftene. Til post- og teletjenester bruker husholdningene 3 prosent av utgiftene, eller 8 500 kroner i gjennomsnitt per år. Utgifter til utdanning er fortsatt en liten post på 0,3 prosent eller 1 100 kroner for husholdningen. Utgifter til restaurant- og hotelltjenester utgjør 12 300 kroner, eller 4 prosent av utgiftene per år.

Forbruksmønsteret stabilt

Husholdningene i Oslo og Akershus brukte mest penger totalt med 359 400 kroner per gjennomsnittshusholdning. I Nord-Norge er forbruket lavest med 285 800 kroner. Oslo- og Akershushusholdningene hadde 25 prosent høyere forbruk enn de i Nord- Norge. Husholdningene i Oslo og Akershus bruker minst både i penger og som andel av forbruket på mat og alkoholfri drikke kjøpt til hjemmet, med 35 300 kroner, som er en andel på 10 prosent. De samme husholdningene brukte derimot mest på restaurant- og hotelltjenester med 17 800 kroner, som er en andel av totalforbruket hos disse husholdningene på 5 prosent. Det er også Oslo- og Akershushusholdningene som bruker mest på klær og sko, med 22 300 kroner i gjennomsnitt. Derimot er det husholdningene i Agder og Rogaland som bruker mest på kultur og fritid, med 46 000 kroner eller 14 prosent av totalutgiftene.

Forskjellene i forbruksmønsteret mellom ulike husholdningstyper endrer seg også lite. For eksempel har enpersonhusholdninger (aleneboende) den laveste utgiften til bolig i forhold til andre typer husholdninger, med 63 500 kroner per år i gjennomsnitt. Men enpersonhusholdninger bruker i gjennomsnitt 32 prosent av utgiftene til bolig. Det er den høyeste andelen til bolig blant alle husholdningstypene. Det er par med store barn, med yngste barn over 6 år, som har høyest boutgift, med 108 300 kroner i gjennomsnitt. Som andel av utgiftene totalt, er det de samme husholdningene som har den laveste andelen av utgiftene som går til bolig, med 22 prosent. Som vanlig er det også par med store barn som har høyest total forbruksutgift. I gjennomsnitt det er også par med store barn som bruker mest på transport. Par med store barn har en transportutgift på 94 200 kroner i gjennomsnitt per år. Dette utgjør en andel av utgiftene på 20 prosent i 2003-2005.

¹ Beregnet husleie for eiere i forbruksundersøkelsen hentes fra husleieundersøkelsen. Fra 2005 hentes denne fra den nye leiemarkedsundersøkelsen (LMU). I LMU 2005 er husleier basert på slekts- og vennskapsforhold og andre subsidierte leieforhold, ekskludert i estimeringen av beregnet husleie. Datamaterialet vil dermed kun dekke det private, uregulerte markedet, dvs. leieforhold inngått med profesjonelle utleiere. Dette medfører at den beregnede husleien i forbruksundersøkelsen blir noe høyere fra 2005. Se også Endringer i husleiekomponenten i KPI .

Tabeller:

• Tabell 1 Utgift per husholdning per år etter vare- og tjenestegruppe. 2003-2005. 2005-priser Kroner og prosent
• Tabell 2 Utgift per husholdning per år i forskjellige typer av husholdninger, etter vare- og tjenestegruppe. 2003-2005. 2005-priser. Kroner
• Tabell 3 Utgift per husholdning per år i forskjellige landsdeler, etter vare- og tjenestegruppe. 2003-2005. 2005-priser. Kroner
• Tabell 4 Utgift per husholdning per år i forskjellige bostedsstrøk , etter vare- og tjenestegruppe. 2003-2005. 2005-priser. Kroner
• Tabell 5 Utgift per husholdning per år i grupper for tallet på personer i husholdningen, etter vare- og tjenestegruppe. 2003-2005. 2005-priser. Kroner
• Tabell 6 Utgift per husholdning per måned i forskjellige årstider, etter vare- og tjenestegruppe. 2003-2005. 2005-priser. Kroner
• Tabell 7 Forbrukte mengder av mat- og drikkevarer per person per år, etter varegruppe. 2003-2005. Kg/liter