9079_not-searchable
/inntekt-og-forbruk/statistikker/fbu/arkiv
9079
Mer av forbruket går til bolig
statistikk
2009-06-10T10:00:00.000Z
Inntekt og forbruk
no
fbu, Forbruksundersøkelsen, forbruksutgifter (for eksempel til bolig, transport, mat), husholdningutgifter, forbruksmønster, husholdningstyper (for eksempel aleneboende, par med og uten barn), forbrukte mengder mat og drikkevarer, varige forbruksvarer (for eksempel bil, oppvaskmaskin, campingvogn)Forbruk, Inntekt og forbruk
false

Forbruksundersøkelsen, 2006-2008

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Mer av forbruket går til bolig

Private husholdningers gjennomsnittlige forbruk var på 380 300 kroner årlig i perioden 2006-2008. Dette er en realøkning på 11 prosent sammenliknet med perioden 2003-2005. I løpet av de siste ti årene har andelen som går til boligformål, økt fra 26 prosent i perioden 1997-1999 til 31 prosent i 2006-2008.

Husholdningene i Oslo og Akershus brukte mest penger i perioden 2006-2008, med et gjennomsnittlig årlig forbruk på 419 500 kroner per husholdning. I Nord-Norge var forbruket lavest, med et tilsvarende gjennomsnitt på 329 300 kroner. Husholdningene i Oslo og Akershus hadde dermed 27 prosent høyere forbruk enn husholdningene i Nord-Norge.

Resultatene er fra forbruksundersøkelsen, en årlig undersøkelse hvor Statistisk sentralbyrå samler inn opplysninger om utgifter i private husholdninger. På grunn av små årlige utvalg kan en bare publisere tall for enkeltgrupper ved å slå utvalgene i forbruksundersøkelsene for tre år sammen, og regne alt i siste års priser (resultater tidfestes da per år for eksempel ved 2006-2008 i 2008-priser).

Mer av forbruket til bolig

Bolig, lys og brensel er den største utgiftsposten for norske husholdninger. Her brukte de i gjennomsnitt 116 100 kroner årlig, noe som tilsvarer 31 prosent av de totale utgiftene. Dette er en økning på 5 prosentpoeng siden 1997-1999, da denne andelen utgjorde 26 prosent.

Transportutgiftene lå på 65 800 kroner i året, noe som utgjorde 17 prosent av forbruket. Utgiftene til kultur og fritid var den tredje største utgiften, med 46 100 kroner - tilsvarende 12 prosent av det totale forbruket. Husholdningene brukte 44 200 kroner, eller nær 12 prosent, av de årlige utgiftene på matvarer og alkoholfri drikke.

Forbrukets sammensetning 2006-2008. Forbruksutgift per husholdning per år, etter vare- og tjenestegruppe. Prosent

Fordelingen av utgiftene mellom de andre vare- og tjenestegruppene er fortsatt stabil. Andelen av utgiftene som gikk til klær og skotøy, lå jevnt i overkant av 5 prosent i perioden 2006-2008 og utgjorde 20 100 kroner for gjennomsnittshusholdningen. På møbler og husholdningsartikler brukte gjennomsnittshusholdningen 23 500 kroner, eller 6 prosent av utgiftene, per år.

Utgifter til helse betalt av husholdningene beløp seg til 10 000 kroner årlig, noe som tilsvarer 3 prosent av utgiftene. Post- og teletjenester sto for 2 prosent av utgiftene, eller 7 200 kroner i gjennomsnitt per år. Husholdningene bruker fortsatt lite penger på utdanning, og i tidsrommet for undersøkelsen utgjorde denne posten kun 0,3 prosent, eller 1 000 kroner, av de årlige utgiftene. Utgifter til restaurant- og hotelltjenester utgjorde samtidig 13 000 kroner, eller 3 prosent, av utgiftene per år.

Økning i nesten alle vare- og tjenestegrupper

Fra før tusenårsskiftet (1997-1999) og fram til 2008 har forbruket hatt en realvekst på 19 prosent totalt. Økningen i forbruket har skjedd innenfor alle hovedgruppene av varer og tjenester unntatt utgifter til utdanning. Den vesentligste realveksten i forbruket har vært på områdene bolig lys og brensel (39 prosent), kultur og fritid (21 prosent) og utgifter til helsepleie (21 prosent).

Økningen i forbruket er ikke jevnt fordelt mellom ulike husholdningstyper. Husholdninger med barn har hatt den største forbruksveksten, med 26 prosent. Den laveste økningen har vært i husholdninger med kun én person, med en forbruksvekst på 10 prosent fra perioden 1997-1999 og fram til 2008.

I hele landet er det husholdningene i Agder og Rogaland som har den største veksten i forbruket, med en økning på 25 prosent. Lavest vekst i forbruket har det vært i Nord-Norge, der husholdningenes forbruk har økt med 11 prosent.

Stabilt forbruksmønster

Forskjellene i forbruksmønsteret mellom ulike husholdningstyper er store, men har endret seg lite. For eksempel har husholdninger med kun én person de laveste utgiftene til bolig (betalt husleie, beregnet husleie, vedlikehold, elektrisitet og brenselsutgifter), med 87 900 kroner per år i gjennomsnitt. Likevel tilsvarer dette hele 37 prosent av deres totale forbruk, noe som er den høyeste andelen til bolig blant alle husholdningstypene. Par med store barn - det vil si at det yngste barnet er over 6 år - har de høyeste boutgiftene, med 159 700 kroner i gjennomsnitt. Likevel utgjør disse utgiftene en relativt liten andel av deres totale forbruk. Og sammen med par med små barn (0-6 år) har denne gruppen de laveste boutgiftene sett som andel av det totale forbruket, med 27 prosent.

Som tidligere er det par med store barn som har de høyeste forbruksutgiftene. I tillegg bruker denne gruppen også mest penger på transport (kjøp, drift og vedlikehold av egne transportmidler, kjøp av transporttjenester). Årlig har denne husholdningstypen en gjennomsnittlig transportutgift på til sammen 112 100 kroner per år. Dette utgjør 19 prosent av forbruksutgiftene.

Tabeller: