Oslo og Viken samt Vestfold og Telemark har mer enn halvparten av jordbruksarealet innen tettsted eller innenfor 2 km fra tettsted.
Figur 1 viser andel jordbruksareal innen tettsted og innenfor 2 km fra tettstedenes yttergrenser. Oslo og Viken samt Vestfold og Telemark er fylkene som har mer enn halvparten av jordbruksarealet innenfor denne kategorien, med henholdsvis 57 og 58 prosent. I Nordland er 15 prosent av jordbruksarealet tettstedsnært. For Troms og Finnmark er andelen 14 prosent. Bortsett fra Rogaland med 47 prosent, ligger de øvrige fylkene på mellom 30 og 33 prosent jordbruksareal innenfor den tettstedsgrensen vi omtaler her som tettstedsnært (innen tettsted eller innenfor 2 km fra tettsted).
I syv kommuner i Viken er mer enn 90 prosent av jordbruksarealet tettstedsnært
Av landets 356 kommuner er det 12 kommuner som har mer enn 90 prosent av jordbruksarealet innen tettsted eller innenfor 2 km fra tettsted. Lørenskog topper listen med nesten alt sitt jordbruksareal innenfor tettstedsgrensen som er omtalt her. Avrundet blir andelen for Lørenskog 100 prosent. Tilnærmet alt jordbruksareal i disse kommunene er under stort press for utbygging. Dette er kommuner i sentrale vekstområder hvor det er stort behov for areal med sentral beliggenhet til industri, infrastruktur, boliger og annet.
God kvalitet på tettstedsnært jordbruksareal
Det finnes data fra NIBIO tilgjengelig for jordkvalitet. I følge NIBIO er inndelingen av jordkvalitet basert på vurdering av jordegenskaper som er viktige for den agronomiske bruken av jorda, samt jordbruksarealets hellingsgrad. Det vil si om jorda er lettdrevet og forholdsvis avlingssikker ved vanlige agronomiske innsatsfaktorer som gjødsling, kalking og grøfting. Se mer informasjon hos NIBIO.
Det er viktig å nevne at jordkvalitet foreløpig er kartlagt for litt over halvparten av landets jordbruksareal, og at andelen kartlagt jordbruksareal varierer fra fylke til fylke. I Figur 4 har vi valgt å ta med fylkene hvor minst 25 prosent av jordbruksarealet er klassifisert iht. NIBIOS jordkvalitetskart. Figuren viser at det tettstedsnære jordbruksarealet generelt har noe høyere jordkvalitet enn det som ligger lengre unna tettstedene (mer enn 2 km).
Prosjektleder Geir Inge Gundersen sier det er interessant at jordkvaliteten er høy for det tettstedsnære jordbruksarealet, men heller ikke overraskende. ‘Dette bekrefter betydningen av dette jordbruksarealet, og historisk sett har jo byer og tettsteder vokst frem der jorda har vært lettdrevet og sikker i forhold til avlinger'.
I forbindelse med Landbrukstelling 2020 ble det satt i gang et arbeid med å kartlegge tettstedsnært jordbruk, som vil si jordbruksarealer som ligger innen tettsteder eller i nærheten av tettsteder. Arealressurskartet AR5 og tettstedsgrenser ligger til grunn for beregning av avstand til tettsted for jordbruksarealet. Jordbruksareal innen tettsteder og i nærheten av tettsteder er under økt press i forhold til omdisponering til annen bruk. Behovet for areal til boliger, næring og infrastruktur (f.eks. vei eller bane) er stort i nærheten av tettstedene. I tillegg er det en lav kostnad for opparbeiding av grunnen ved utbygging. Tettstedsnært jordbruk har også ha positive effekter i form av barn og unge kan se hvor maten produseres, samt at de kan få opplevelsestilbud i form av besøksgårder o.l. REKO-ringer (ordning med salg av mat og råvarer fra lokale produsenter via kontakt gjennom Internett) og andre muligheter for salg av kortreist mat vil være positivt for både gårdbrukere og beboere i disse områdene. Jordbruks- og kulturlandskap er også ofte synonymt med rekreasjonsområder. Statistisk sentralbyrå måler nedbygging av jordbruksareal i forbindelse med KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering og gir styringsinformasjon om ressursinnsatsen, prioriteringer og måloppnåelse i kommuner, bydeler og fylkeskommuner). I tillegg er det gjort undersøkelser på faktisk nedbygget areal som også tar med areal som bygges ned eller omdisponeres av jordbruket selv til f.eks. veier eller driftsbygninger. Selv om omdisponering av jordbruksareal måles innenfor fylker og kommuner per i dag, kan det være store forskjeller innad i både fylker og kommuner når det gjelder areal som ligger innenfor eller i nærheten av tettsteder. Det kan derfor være interessant å se utviklingen for dette jordbruksarealet over tid.
En hussamling skal registreres som tettsted dersom det bor minst 200 personer der. Avstanden mellom husene skal normalt ikke overstige 50 meter, men for noen arealkrevende bygningstyper – som boligblokker, industribygg, kontor/forretningsbygg, skoler, sykehus osv. – kan avstanden økes til 200 meter. Tilgrensende bebygde og opparbeidede områder, som parker, idrettsanlegg og industriområder, skal være del av tettstedet. Husklynger med minst 5 næringsbygninger eller 5 boligbygninger tas med inntil en avstand på 400 meter fra tettstedskjernen
