Hogstkvantumet som framgår av statistikkene, er det nyttbare tømmervolumet, mens volumet av hele treet, inkludert topp og avkapp og annet virke som blir igjen i skogen etter hogst, oppgis i skogskubikkmeter. Vi har beregnet at årlig nyttbart tømmervolum hogd på produktiv skogbruksmark i gjennomsnitt var på 13,1 millioner kubikkmeter i perioden 2019-2023. Omregnet til skogskubikk utgjør det 14,3 millioner kubikkmeter per år. Hogst på andre markslag, som ifølge Landskogtakseringens beregninger utgjør 4 prosent av samlet hogstkvantum, er trukket fra.
Når hogsten målt i skogskubikk er større enn nettotilveksten, vil det stående tømmervolumet avta.
Ikke all hogst inngår i skogavvirkningsstatistikken
Statistikken Skogavvirkning for salg viser hvor mye industrivirke som er hogd i løpet av ett år og gir ikke et bilde av det totale hogstkvantumet. I tillegg til industrivirke blir det avvirket rundtømmer til ved og brenselflis. Tømmer som blir vraket på industritomt, inngår heller ikke i de publiserte tallene. I tillegg blir noe tømmer avvirket til eget bruk uten at det blir registrert i statistikkene. Vi har derfor beregnet at det årlige nyttbare hogstkvantumet i perioden 2019-2023 i gjennomsnitt var 13,1 millioner kubikkmeter. Vi har da gjort fratrekk for virke som er hogd på andre markslag enn produktiv skogbruksmark.
Årlig nettotilvekst på produktiv skogbruksmark var 17,8 millioner kubikkmeter
Tall fra Landsskogtaksering viser at den årlige nettotilveksten på produktiv skogsmark var 17,8 millioner kubikkmeter i perioden 2019-2023. Dette omfatter tilveksten av levende trær fra stubbeavskjær til toppen av treet på trær med en brysthøydediameter på mer enn 5 centimeter. Tilveksten blir beregnet på bakgrunn av registreringene til Landsskogtakseringen i en femårs-periode. Den årlige bruttotilveksten på produktiv skogsmark i denne perioden var 21,8 millioner kubikkmeter. For å få nettotilveksten trekkes den naturlige avgangen fra, mens volumet av trær som i løpet av perioden passerer 5 centimeter i brysthøydediameter legges til. Den naturlige avgangen er trær som har tørket, blåst ned eller dødd i løpet av takstperioden. Etter tørkesommeren i 2018 har denne avgangen økt.
Årlig nettotilvekst på produktiv skogbruksmark var 3,5 millioner kubikkmeter større enn hogsten
De siste hundre årene har tilveksten i skog vært betydelig større enn hogstuttaket. Det har ført til at det stående skogvolumet har tredoblet seg i denne perioden. De siste årene har økt hogst, en liten nedgang i tilveksten på grunn av større andel eldre skog, mer vern av produktiv skog og økt naturlig avgang ført til at det stående skogvolumet øker mye saktere. I gjennomsnitt viser våre beregninger at stående volum økte med 3,5 millioner kubikkmeter i året i perioden 2019-2023.
Tall fra Landsskogtakseringen over stående kubikkmasse på skogbruksmark viser en litt lavere årlig økning i samme periode. Noe av forklaringen på avviket er at skog som er vernet i denne perioden, bidrar til å redusere stående volum på skogbruksmark. Det er også mulig at noe hogstkvantum ikke er registrert. Usikkerhet i beregningene gjør at tallene aldri vil bli helt eksakte.
Hensyn til biologisk mangfold vil redusere tilgjengelig hogstkvantum
Arealene og trærne som settes igjen med tanke på biologisk mangfold og hensyn til friluftsliv og kulturminner, vil også ha betydning for hvor mye som kan hogges. I den siste versjonen av sertifiseringsordningen Norsk PEFC skogstandard, som omfatter de fleste skogeiendommene med drift, skal alle skogeiendommer med minst 1 500 dekar produktiv skog sette av minst 5 prosent av skogarealet som biologisk viktige områder. Dette kommer i tillegg til krav om å sette igjen nøkkelbiotoper, livsløpstrær, kantsoner mv.
Trenden er at hogstkvantumet nærmer seg nettotilveksten
Selv om gjennomsnittene for perioden 2019-2023 viser at nettotilveksten er større enn hogstkvantumet i skogskubikk, er trenden at nettotilveksten minket i perioden, og at hogstkvantumet økte. Trenden er derfor at hogstkvantumet i skogskubikk nærmer seg nettotilveksten. Hvorvidt denne trenden fortsetter, avhenger først og fremst av årlig hogstkvantum.
Alle volumtall er oppgitt under bark. Tilveksten er også oppgitt under bark. Vi har valgt å se på tilveksten og hogstkvantumet på produktiv skogbruksmark. Den totale tilveksten i all skog er større. Tall fra Landsskogtakseringen viser at 4 prosent av hogstkvantumet skjer på andre markslag enn produktiv skogsmark. Avvirkningstallene i denne artikkelen utgjør derfor 96 prosent av all hogst. Vi har ikke tatt hensyn til at noe av den naturlige avgangen kan inngå i hogstkvantumet.
Tømmer til vedforbruk i husholdningene er basert på en utvalgsundersøkelse som beregner forbruket. Det er derfor noe usikkerhet knyttet til både kvantum og treslagsfordelingen. Det er også knyttet usikkerhet til både volum og treslagsfordelingen av hjemmeforbruket av trevirke, som er skogeiernes bruk av tømmer fra egen skog. Hjemmeforbruket er basert på tall fra Landbruksundersøkelsen 2004. En mindre andel av flisvirket er oppgitt uten treslagsfordeling. Dette er fordelt skjønnsmessig på treslagene.
Vi har brukt et tillegg på 7,4 prosent for gran og furu og 18 prosent for lauv når vi har beregnet beregnet hvor mye den nyttbare hogsten utgjør i skogskubikk. Dette er andeler som Landsskogtakseringen har beregnet.
Landsskogtakseringen oppgir en usikkerhet på 1,5 prosent for tilvekstberegningene.
