Tall fra Landsskogtakseringen for perioden 2019-2023 viser at den stående kubikkmassen, som er Volumet av hele stammen fra rotavskjær til toppen. av de stående trærne i skogen, ugjør 1,005 milliarder kubikkmeter. I løpet av de siste ti årene har samlet stående volum økt med 10 prosent. Stående volum på Produktivt skogareal som kan benyttes til skogbruk. utgjør 880 millioner kubikkmeter.

Figur 1. Stående kubikkmasse¹ under bark

¹Areal over barskoggrensa er inkludert fra og med takstperioden 2006-2010. Fra og med takseringsperioden 2007-2011 er Finnmark inkludert.

Den årlige bruttotilveksten var på knapt 24 millioner kubikkmeter, omtrent samme nivå som for ett år siden. På produktiv skogbruksmark var bruttotilveksten nesten 22 millioner kubikkmeter.

Figur 2. Årlig tilvekst¹ under bark

¹Areal over barskoggrensa er inkludert fra og med takstperioden 2006-2010. Fra og med takseringsperioden 2007-2011 er Finnmark inkludert.

Økningen i stående kubikkmasse går saktere

De siste fem årene har det stående volumet økt saktere enn tidligere. Årsaken er lavere tilvekst, mer hogst, mer skogvern og en stadig økende andel gammel skog. I tillegg førte tørkesommeren 2018 til mer tørre trær og død ved. Økningen i stående kubikkmasse er det som blir igjen av bruttotilveksten når hogstkvantum og ulike former for svinn og naturlig avgang trekkes fra. 

4,1 prosent av produktivt skogareal er vernet

Samlet areal av norske skoger er nå på 120 800 kvadratkilometer. Av det er 85 900 kvadratkilometer Skogareal som ved gunstige bestandsforhold i gjennomsnitt per år kan produsere minst 0,1 kubikkmeter trevirke per dekar. og 34 900 kvadratkilometer uproduktiv skog. I tillegg er det 22 300 kvadratkilometer trebevokst areal som ikke har tilstrekkelig høyde og tetthet til at det er definert som skog. Arealet av vernet produktiv skog var i alt på knapt 3 500 kvadratkilometer.

Norske skoger tar opp 38 prosent av samlet karbonutslipp

Norske skoger hadde et opptak av For å kunne sammenligne utslipp fra ulike klimagasser, regnes de om til CO2-verdier. Mengdene kalles CO2-ekvivalenter. på 17,9 millioner tonn i 2022, viser tall fra Miljødirektoratet. Til sammenlikning ble det i 2023 i alt sluppet ut 46,6 millioner tonn CO2-ekvivalenter i Norge, viser statistikken Utslipp til luft. Opptaket av klimagasser i skog har gått ned de siste årene. Det skyldes i hovedsak at det har blitt mer gammel skog, økt hogst og større forekomst av tørre og døde trær.

De publiserte tallene for siste år er basert på takseringer fra de siste fem årene. I løpet av en femårsperiode takseres alt skogarealet. De nyeste tallene viser et gjennomsnitt for perioden 2019-2023.