Kollektivtransport

Togkilometer

Kjørelengde for tog, baner og trikker, som består av flere vogner som er hektet sammen.

Vognkilometer

Kjørelengde i alt (dvs. inkl. posisjonskjøring og annen tomkjøring).

Passasjerkilometer

Samlet reiselengde for alle kollektivtrafikanter.

Plasskilometer

Sum sitteplasser og ståplasser multiplisert med kjørelengde i rute (dvs. ekskl. posisjonskjøring og annen tomkjøring).

Setekilometer

Antall sitteplasser multiplisert med kjørelengde i rute (dvs. ekskl. posisjonskjøring og annen tomkjøring).

Vogntimer

Vogntimer i alt (inkl. reguleringstid, posisjonskjøring og annen tomkjøring).

Billettinntekter

De reisendes kjøp av billetter inklusive mva. Kommunalt kjøp av skoleskyss er ikke med her.

Reise (passasjer)

Én påstigning, dvs. delreise.

Totale kostnader

Alle ordinære kostnader knyttet til drift av kollektivtransporten, dvs. sum av administrasjonskostnader, driftsavhengige kostnader og kapitalkostnader. Utgår fra og med rapporteringsåret 2015.

Offentlig kjøp

Myndighetenes netto kjøp av transporttjenester, dvs. det totale tjenestekjøp (inklusiv godtgjørelse for skoleskyss) hvis operatørene kjører på nettokontrakter og beholder billettinntektene. Hvis operatørene kjører på bruttokontrakter skal det offentlige kjøpet tilsvare kontraktssummen fratrukket billettinntektene. Oppgis eksklusive mva.

Kapasitetsutnyttelse

Passasjerkilometer i prosent av setekilometer.

Kostnadsdekning

Billettinntekter i prosent av samlede kostnader. Utgår fra og med rapporteringsåret 2015.

Gjeldende Standard for næringsgruppering (SN2007) i Statistisk sentralbyrå bygger på EUs NACE-standard.

Kollektivtransport

Seksjon for energi-, miljø- og transportstatistikk

Landsdel, fylke og byområde.

Som følge av kommunesammenslåingen i 2020 så ble flere tidsserier slått sammen. I tillegg ble flere byområder større. Følgende tidligere kommuner ble tatt med i definisjonen av byområder i 2020: Røyken, Hurum, Fet, Sørum, Svelvik, Finnøy, Forsand, Fusa, Ørskog, Skodje, Haram og Sandøy. Haram tas med i Ålesund byområde fra og med 2024.

Byområdene

Nedre Glommen – Sarpsborg og Fredrikstad

Oslo – Oslo, Asker, Bærum, Nittedal, Nordre Follo, Lørenskog og Lillestrøm

Drammen – Drammen og Lier

Tønsberg – Tønsberg og Færder

Grenland – Porsgrunn, Skien, Siljan og Bamble

Arendal – Arendal og Grimstad

Kristiansand – Kristiansand og Vennesla

Stavanger – Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg

Haugesund – Haugesund og Karmøy

Bergen – Bergen, Askøy, Bjørnafjorden og Øygarden

Ålesund – Ålesund, Sula og Giske

Trondheim – Trondheim og Malvik

Bodø – Bodø

Tromsø – Tromsø

Landsdelene

Nord-Norge - Nordland, Troms og Finnmark

Midt-Norge - Trøndelag, Møre og Romsdal

Vestlandet - Rogaland og Vestland

Sørlandet - Agder

Østlandet - Oslo, Viken, Innlandet, Vestfold og Telemark

Hyppighet: Kvartal og år.

Aktualitet (ved normal drift):

Kvartal: Publiseres vanligvis innen påfølgende kvartals utløp.

År: Publiseres vanligvis innen seks måneder etter årets utløp.

Noen hovedtall for buss rapporteres på frivillig basis til Eurostat og UNECE.

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.

SSBs tidligere rutebilstatistikk ble publisert siste gang for regnskapsåret 1997, mens Samferdselsdepartementets datafangst basert på skjemasett N-016 ble avsluttet med årgangen 2000. Dette resulterte raskt i et mangelfullt statistikkgrunnlag om kollektivtransport. Samferdselsdepartementet tok derfor et initiativ til etablering av ny statistikk om kollektivtransport, som skulle omfatte buss, båt, forstadsbaner og sporveier og jernbane.

I løpet av 2013 og 2014 gjorde både TØI og SSB utredninger om statistikken på området. Forslagene ble behandlet i en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Samferdselsdepartementet, Statens vegvesenet, TØI og SSB. I forbindelse med overgang fra SSBs egen innrapporteringskanal Idun til Altinn som skjemaportal ble mange av tilrådingene tatt til følge og helt nye skjema utviklet. Et hovedgrep var å hente data fra primærkilden, med den følge at fylkeskommunene fikk ansvar for mye av data for etterspørsel og økonomi. Bestillingstransport med buss ble tatt inn og det ble innført landsdelsinndeling for båt og kommersielle bussruter.

Formålet med statistikken er at den skal gi løpende, oppdaterte strategiske nøkkeltall om kollektivtransporten, som kan være til nytte for både bransjen selv, lokale og sentrale myndigheter, i tillegg til kollektivplanleggere på ulike nivåer. Statistikken finansieres av Samferdselsdepartementet.

Statistikken benyttes først og fremst av offentlige myndigheter og forskningsinstitusjoner i arbeidet med transportplanlegging. Transportbedrifter og transportplanleggere er også viktige brukergrupper. Internt i SSB inngår materialet i beregningene av innenlandske transportytelser, og gir et godt grunnlag blant annet for analyse av konkurranseflater.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.

Resultatene for buss er for noen variabler til en viss grad sammenliknbar med den tidligere Rutebilstatistikken, som ble publisert siste gang for statistikkåret 1997. Sammenliknbarheten vanskeliggjøres av at det har skjedd store strukturelle endringer i næringen de siste årene.

I Fylkes-KOSTRA hentes det inn tall for transportytelser for den tilskuddspliktige delen av busstransporten, rutebåtene og sporveiene, men kollektivtransportstatistikken omfatter også det som er rutegående og åpent for allmennheten selv om rutene ikke mottar støtte fra fylkeskommunen. Ved direkte sammenlikning på både fylkes- og bedriftsnivå, er det avdekket betydelige avvik for antall elevreiser. KOSTRA har her ofte høyere tall. Det er gjennomgående dårlig registrering av elevreiser, slik at tallene som regel er administrativt beregnede størrelser. De største avvikene er undersøkt og det er større sikkerhet for at KOSTRA-tallene er for høye, enn at kollektivtransporttallene er for lave. Erfaringer fra overgang til elektronisk billettering, er at omfanget av reiser med elevkort er vesentlig lavere enn tidligere antatt.

Strukturundersøkelsen gir noen økonomiske nøkkeltall for bedrifter og foretak for de samme næringene som dekkes av kollektivstatistikken. Imidlertid er både kostnads- og inntektsbegrepene ganske forskjellige siden strukturundersøkelsen dekker alle inntekter og kostnader til bedriftene og foretakene, mens kollektivstatistikken bare dekker inntekter og kostnader knyttet til driften av kollektivtilbudet.

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Populasjonen er alle kollektivbedrifter innen rutebilnæringen (unntatt rene lukkede skoleruter), rutebåtnæringen (unntatt Hurtigruta og fergeruter), sporveg, forstadsbane og jernbane i Norge. Turbusser, turistbåter og andre turistvirksomheter som driver utelukkende med opplevelsesturer, sightseeing o.l. anses ikke som kollektivtransport.

Alle fylkeskommuner er med i årsundersøkelsen fra og med statistikkåret 2015 og fra og med 1. kvartal 2016 for kvartalsundersøkelsen. Der fylkeskommunene har opprettet egne administrasjonsselskap (f.eks. Ruter, AtB eller lignende), er disse oppgavegivere.

Skjemainnhenting fra alle bedriftene i de ulike næringene og fra foretaksnivå for fylkeskommunene fra og med rapporteringsåret 2015 (år) og 2016 (kvartal).

Fulltelling.

Datainnsamling

Undersøkelsen ligger fra 2016 i Altinn fra og med statistikkåret 2015 for årsundersøkelsen og 2016 for kvartalsundersøkelsen og alle brev og meldinger går elektronisk (Digikorr). Tidligere var det SSBs egen internettportal Idun som ble brukt. Etter avtale tillates det fylkesvis fellesrapportering for rutebilselskaper med flere bedrifter i samme fylke..

Editering

Med editering mener vi kontroll, gransking og endring av data.

Altinn-skjemaene har både harde kontroller (må etterfølges) for sentrale variabler og myke kontroller (kan overstyres) av om opplysningen ligger innenfor hva som kan forventes. Det er dessuten utstrakt bruk av hjelpefelt som viser skjemautfyller den logiske sammenhengen mellom avgitte svar.

Det er i tillegg innlagte statistiske og logiske kontroller i databehandlingsrutinen for kontroll av registreringsfeil eller andre opplagte feil i dataene. Det tas kontakt med oppgavegiver ved frafall av enkeltopplysninger eller ved andre feil av betydning.

Beregninger

Undersøkelsen baserer seg på fulltelling av de aktuelle foretakene. Det kan forekomme partielt frafall, og verdier for enkelte variable kan bli beregnet av SSB med utgangspunkt i tidligere svar, eller ved å bruke informasjon om sammenhenger mellom andre svar i skjemaet.

For måneds-, termin- og kvartalstall er det ofte betydelige sesongvariasjoner som vanskeliggjør en direkte tolkning av utviklingen fra periode til periode. For å lette den direkte tolkningen av slike tidsserier sesongjusterer vi mange tallserier.

Sesongjusterte tall vil imidlertid være noe mer usikre, slik at når en leser av den beregnede utvikling fra sesongjusterte tall, bør en ta hensyn til den økte usikkerheten i tolkningen av resultatene.

Det beregnes sesongjusterte tall for totalt antall passasjerer fordelt på transportmåte.

Ansatte i SSB har taushetsplikt.

SSB offentliggjør ikke tall dersom det er fare for at oppgavegivers bidrag kan avsløres. Dette medfører at tall som hovedregel ikke blir publisert dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, eller hvis en eller to oppgavegiveres bidrag utgjør en svært stor del av celletotalen.

SSB kan gjøre unntak fra hovedregelen dersom det følger av krav til statistikk i EØS-avtalen, oppgavegiver er offentlig myndighet, oppgavegiver har samtykket, eller når opplysningene som avsløres er åpent tilgjengelig i samfunnet.

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

Høsten 2007 ble det gitt tillatelse til publisering ned til byområdenivå, med unntak for økonomiske variable. Opplysninger fra fylkeskommunene, herunder også administrasjonsselskap, anses ikke som konfidensielle.

Konfidensialitetshensyn gjør at det ikke kan offentliggjøres økonomiske tall ut over totale billettinntekter for skinnegående transport (bane).

Kollektivundersøkelsen ble publisert første gang 31. oktober 2006 med årsdata for 2004 og kvartalsdata for perioden 1. kvartal 2005 - 1. kvartal 2006 i november 2006. Årsskjema ble noe endret etter første innsamling og tre tabeller i statistikkbanken ble som følge av dette avsluttet etter bare ett års publisering.

Både buss- og båtsektoren har vært preget av store struktur-, kontraktsmessige og teknologiske endringer. Anbudsutsetting, bruttokontrakter og elektronisk billettering har bidratt til større usikkerhet om endringene i tilbud og etterspørsel av kollektivtransport.

NSB har endret metode for beregning av passasjertall. Tall etter ny metode ble tatt inn i kvartalsstatistkken i forbindelse med publisering av 3. kvartal 2013. Nye tall ble da tatt inn fra og med 1. kvartal 2012. Dette innebærer et lite brudd mellom statistikkårene 2011 og 2012.

All datafangst er fra april 2016 i Altinn. For årsskjemaene gjelder det tall for 2015, og kvartalstall fra og med 1. kvartal 2016. Nye skjema og mange nye oppgavegivere gir erfaringsmessig mer usikre tall i en overgangsperiode, selv om målsettingen er det motsatte.

For buss (rutebil) er det fra 2014 til 2015 en definisjonsmessig endring. Fra å skille mellom fylkesinterne og fylkesoverskridende ruter, fokuseres det nå på om rutene kjøres på oppdrag fra fylkeskommunen eller om de er kommersielle. I praksis medfører dette så små endringer at det er valgt å fortsette med samme tabeller som før. I enkelte fylker med f.eks. fylkesinterne flybussruter, kan det påvirke sammenliknbarheten til en viss grad.

Spørreskjemaene ble i forbindelse med overgangen til Altinn grundig gjennomgått og testet, og mange uklare spørsmålsformuleringer og andre uklarheter har blitt luket vekk i denne prosessen. Det kan likevel ikke utelukkes at oppgavegiver kan misforstå ett eller flere spørsmål.

I forbindelse med overgangen til Altinn ble fylkeskommunene hovedleverandører av data for det som gjelder passasjerer og økonomi. Tidligere kom alt fra transportørene. Dette skiftet skal i prinsippet ikke gi endrede tall, men kan erfaringsmessig gi litt justeringer i overgangsfasen.

Enhetsfrafall i kollektivundersøkelsen vil være enten bedrifter vi ikke får kontakt med pga. ukjent adressat e.l., men som ikke er registrert som avgang, eller bedrifter som nekter å svare og får tvangsmulkt.

Enhetsfrafallet er på om lag 2 prosent. Alle store enheter er med. Enhetsfrafall bidrar til frafallsskjevhet, men anses her som helt ubetydelig.

Virksomhets- og foretaksregisteret (VoF) benyttes både til å definere populasjonen og til å hente inn opplysninger som for eksempel næringskode. Dette kan gi grunnlag for registerfeil som kan påvirke usikkerheten i statistikken. Det vanligste er feil som følge av etterslep i registreringene. Slike etterslep kan skyldes forsinket rapportering til registrene eller det faktum at endringer normalt registreres noe tid etter at de har inntruffet. Konsekvensen er at registrene ikke er fullstendig oppdatert til enhver tid, noe som f.eks. kan føre til at foreldede opplysninger benyttes som grunnlag i statistikken.

Passasjerkilometer er et sentralt mål i all transportstatistikk. Dataene må som regel estimeres av bedriftene, og baserer seg ofte på gjennomsnittsbetraktninger.

Skoleskyss registreres i ulik grad i billetteringssystemene rundt om i fylkene. Det har vært en tradisjon i fylkeskommunene å regne med antall som har fått godkjent rett til gratis skoleskyss multiplisert 190 skoledager, 2 reiser per dag og vanligvis også med et mindre fratrekk (10 dager, eller 10-15 %) for fravær. I områder med gode registreringer viser det seg at en slik beregningsmetode gir høyere påstigningstall enn hva som er reelt. På samme tid vil en ensidig bruk elektronisk registrert skoleskyss gi for lave tall, siden saksbehandlingen av rett til skoleskyss gjerne ikke er ferdig før 1-1,5 måned inn i skoleåret og elevene i mellomtida ikke har noen billett å registrere/validere. Det er også andre grunner til at en viss andel av påstigningene ikke alltid vil registreres. Skoleskyss med båt og bane viser seg å være ekstra vanskelig å telle/registrere.

I de største byene kan samme billett/reisebevis brukes på flere transportmiddel uten at påstigningen registreres. Dette gjelder særlig periodebilletter som ikke må registreres mer enn en gang. Dette har ført til flere ulike modeller og metoder for beregning av passasjertall. Flere fylker har tatt i bruk ata fra automatisk telleutstyr på buss, t-bane, og trikk. Overgangen til automatiske tellinger er forventet å gi bedre og mer konsistent passasjertall i kollektivstatistikken over tid, men disse tallene vil ikke alltid være direkte sammenlignbare med beregningene som er gjort for tidligere perioder.

I områder der billettene gjelder for alle mulige transportformer og der det ikke er krav om validering av billett ved påstigning, er det som regel modellberegninger i bunnen for både passasjertall og billettinntekter. Ofte gjøres det avregninger i slutten av året og for å unngå at all virkning av dette haver i siste kvartal, gjøres det tilbakefordeling for hele året. Fortrinnsvis gjøres denne fordelingen av oppgavegiver selv.

Revisjon er planlagt endring av tall som alt er publisert, for eksempel ved publisering av endelige tall der det tidligere har vært publisert foreløpige tall. Se også SSBs prinsipper for revisjon.

Hovedprinsippet er at beste kjente tall skal være tilgjengelig til enhver tid.

Kvartalstallene er foreløpige og datagrunnlaget oppdateres rutinemessig 2 år tilbake i tid ved hver publisering. Når oppdateringen bare medfører mindre endringer anmerkes ikke dette på noen særskilt måte i publisering eller statistikkbanktabell. Lignende prinsipper følges også for årsundersøkelsen.

Det er rutinemessig kontakt om kollektivtransportstatistikken med Samferdselsdepartementet, Statens vegvesen, TØI og Kollektivtrafikkforeningen, både i særskilte møter og gjennom bruk av Rådgivende utvalg for landtransportstatistikk.

For måneds- og kvartalstall er det ofte betydelige sesongvariasjoner som vanskeliggjør en direkte tolkning av utviklingen fra periode til periode. For å lette tolkningen av slike tidsserier, sesongjusteres mange tallserier ved bruk av X-12-ARIMA eller andre sesongjusteringsverktøy.

For mer generell informasjon om sesongjustering og begrepene knyttet til det, se ”Generelt om sesongjustering”.

Serier som sesongjusteres

Det beregnes sesongjusterte tall for totalt antall passasjerer fordelt på transportmåte.

På grunn av bevegelige helligdager, ferieavvikling og årstidsvariasjoner i vær varierer bruk av kollektivtransport gjennom året. Dette vanskeliggjør en direkte sammenligning fra et kvartal til det neste. For å kunne følge denne underliggende utviklingen fra kvartal til kvartal uten påvirkning fra slike faste variasjoner, sesongjusteres tallene.

Prekorrigeringsrutiner i bruk

Prekorrigering er korrigering av rådata for kalendereffekter og ekstremverdier før det blir gjennomført en sesongjustering.

Det gjennomføres en detaljert prekorrigering av rådata. Med detaljert prekorrigering menes bruk av spesialtilpassede modeller for å prekorrigere rådata, som ikke finnes som standard opsjoner i sesongjusteringsverktøyet.

Kalenderjustering

Det gjennomføres kalenderjustering på alle serier som viser signifikant og plausibel kalendereffekt innenfor en robust statistisk tilnærming, som regresjon eller RegARIMA-prosedyre (en regresjonsmodell der støyleddet er modellert ved en ARIMA-modell). Kalenderregresjonsvariable er bearbeidet i samsvar med de norske høytids- og helligdagene.

Metode for justering for virkedager

Det korrigeres ikke for virkedager.

Justering for bevegelige helligdager

Det justeres ved hjelp av estimering av varigheten for effekten av de bevegelige helligdagene, spesielt tilpasset norske forhold.

Nasjonal og EU/euroområde-kalender

Avhengig av hva som passer best, benyttes enten en kalender basert på norske høytids- og helligdager eller en kalender basert på et gjennomsnitt av antall virkedager til de forskjellige landene innen EU/EU-området.

Behandling av ekstreme verdier

Seriene kontrolleres for ekstreme verdier, og identifiserte ekstremer blir forklart/modellert med bruk av all tilgjengelig informasjon. Når det foreligger en klar tolkning av årsaken til de ekstreme verdiene (f.eks. streik eller konsekvenser forårsaket av endringer i politikken m.m.) blir de inkludert som regressorer i modellen.

Valg av modell

For å prekorrigere er det nødvendig å velge en ARIMA-modell, samt avgjøre om data bør log-transformeres eller ikke.

Modell velges automatisk, men i spesielle tilfeller gjøres manuelle modellvalg.

Dekomponeringsrutiner

Dekomponeringsrutinen spesifiserer hvordan trend-, sesong og irregulær komponent blir dekomponert. De mest vanligste dekomponeringene er additiv, multiplikativ og log additiv.

Manuelt valg av dekomponeringsrutine etter grafisk inspeksjon av tidsseriene.

Valg av sesongjusteringsmetode

X13-ARIMA

Konsistens mellom rådata og sesongjusterte tall

I enkelte serier er det ønskelig at f.eks. sum (gjennomsnitt) kvartalsvise sesongjusterte tall for et år skal være identisk med sum (gjennomsnitt) kvartalsvise tall i den opprinnelige råserien.

Ingen konsistensbetingelser pålegges.

Konsistens mellom aggregat/definisjoner for sesongjusterte tall

I enkelte serier pålegges det konsistens mellom sesongjusterte totaler og underaggregater. I tillegg er det for enkelte tidsserier et forhold mellom de ulike seriene, for eksempel bruttoprodukt som er lik produksjon minus produktinnsats.

Ingen konsistensbetingelser pålegges.

Direkte eller indirekte metode

En direkte metode er anvendt dersom tidsserier for en total og tilhørende underaggregater alle er sesongjustert hver for seg. En indirekte metode er anvendt for total dersom tidsserier for de tilhørende underaggregater er sesongjustert direkte og det deretter er foretatt en aggregering til totalnivå.

Direkte metode anvendes, der rådata aggregeres, og komponentene og aggregatene sesongjusteres direkte med samme tilnærming og programvare. Uoverensstemmelser på tvers av aggregeringsstrukturen fjernes ikke.

Tidshorisont for estimering av modell og beregning av korrigeringsfaktorer

Når sesongjusteringen skal gjennomføres er det mulig å velge hvilken periode som skal brukes i estimeringen og beregningen av korrigeringsfaktorene. Med korrigeringsfaktorer menes faktorer for å prekorrigere og sesongjustere tidsserien.

Hele tidsserien brukes for å beregne modell og korrigeringsfaktorer.

Revisjonsrutiner i bruk

Sesongjusteringen kan bli endret ved at det kommer til nye observasjoner eller rådata endres. Dette kalles revisjon, og det finnes flere måter å håndtere revisjonen på i offentliggjøringen av statistikken.

Sesongjustert tidsserie blir justert ved tilførsel av nytt publisert kvartal.

Løpende eller faste valg i sesongjusteringen

Modell, sesongfiltre, ekstremverdier og regresjonsparametere reidentifiseres og estimeres løpende hver gang nye eller reviderte rådata er tilgjengelige.

Tidshorisont for publisering av reviderte tall

Hele serien revideres ved hovedrevisjoner av rådata. Perioden for revisjon av sesongjusterte tall begrenses til 3 – 4 år (helst 4 år) før eldste reviderte råtall (eller nye tall), mens tidligere sesongjusterte tall fryses.

Evaluering av sesongjusterte tall

Evaluering av kvalitet på sesongjusteringsrutiner baseres kun på grafiske fremstilling og enkelte statistiske størrelser (nivå, vekstrater, avvik…).

Kvalitetsindikatorer

Det brukes ikke noen spesifikke kvalitative indikatorer når det gjelder evaluering av sesongjusterte tall.

Sesongjustering av korte tidsserie

Alle seriene er lange nok for å gjennomføre sesongkorrigeringsrutiner på en optimal måte.

Behandling av vanskelig tidsserier

Ingen av de publiserte serier blir oppfattet som problematiske.

Tilgjengelighet

Både rådata og sesongjusterte serier er tilgjengelige.

Formidling

I tillegg til rådata formidles sesongjusterte tall.

”Generelt om sesongjustering”