Kommunale boliger

En bolig er ett eller flere rom som er bygd eller ombygd til helårs privatbolig for en eller flere personer. Det må være adkomst til rommet/rommene uten at en må gå gjennom en annen bolig. En bolig er da for eksempel en enebolig, rekkehusleilighet, leilighet i tomannsbolig, leilighet i leiegård, blokkleilighet eller hybelleilighet. En hybel i privathus er en bolig såfremt den har egen inngang. I hybelhus eller lignende med flere hybler/soverom, regnes som regel hver(t) hybel/soverom som egen bolig, selv om kjøkken og bad er felles. Det avgjørende for om hybelhus, bofellesskap/bokollektiv og lignende skal telles som en eller flere boliger, vil være hvorvidt det er knyttet husleiekontrakt til hvert beboer-rom eller om det gjelder en leiekontrakt for hele huset. Har hver beboer i hybelhus, bofellesskap med videre, inngått husleiekontrakt, regnes hver hybel/soverom som en kommunal bolig.

Med kommunalt disponert bolig menes boliger kommunen disponerer for utleie gjennom inngåelse av en leiekontrakt, f.eks. omsorgsboliger, boliger til flyktninger, økonomisk vanskeligstilte med mer. Sykehjemsplasser og lignende der det ikke inngås leiekontrakt, er ikke med her.

Med omsorgsbolig menes boliger bygget med Husbankens oppstartingstilskudd (gjeldende fra 1994).

Med disposisjonsform menes hvilket eierforhold kommunen har til boligene. Disposisjonsform er delt opp i 3 undergrupper:

Kommunalt eid til utleie
definert som at kommunen er eier og utleier. Eksempel: når kommunen eier og leier ut en enebolig eller en bolig i et borettslag. Boliger eid av kommunale foretak, skal føres under "eid til utleie". For interkommunale boligselskap, skal kommunen føre sin andel av disponible boliger under "eid til utleie". Boliger eid av aksjeselskap eller stiftelser opprettet av kommunen, regnes som boliger kommunen leier inn til videre fremleie.

Innleid til utleie
definert som boliger der kommunen er framleier. Her er kommunen selv hovedleier og framleier til dem som blir tildelt bolig. Dette omfatter som nevnt også boliger eid av aksjeselskap eller stiftelser opprettet av kommunen, i tillegg til boliger innleid fra private.

Privat eid med kommunal disposisjonsrett
definert som bolig det er knyttet klausul/avtale til om at boligen skal disponeres av kommunen, men at eieren skal stå som utleier. Kommunen bestemmer vanligvis hvem som skal leie boligen. Boliger eid av private boligstiftelser eller foretak, og som kommunen disponerer, skal telles med. At kommunen disponerer boligen vil ofte bety at kommunen gjør vedtak om og tildeler boligen. Vi vet imidlertid at noen kommuner for tiden gjør en del endringer i organiseringen av eierform, drift og tildelings-/vedtaksmyndighet for boliger kommunen disponerer, for eksempel at private stiftelser også tildeler boliger, men da i samråd med kommunen og innenfor rammene i Boligpolitisk handlingsplan. Dersom kommunen har boliger den disponerer i slik vid forstand, men som ikke lar seg kategorisere i de tre eierformene som er i skjemaet, skal boligene telles med. Når det gjelder boliger der brukeren selv eier boligen, men kommunen bestemmer hvem som får kjøpe (dette gjelder særlig omsorgsboliger), skal disse også telles med blant privat eid med kommunal disposisjonsrett.

Boliger som er tilgjengelige for rullestolbrukere
At boligen er tilgjengelig for rullestolbrukere innebærer at rullestolbrukeren på egen hånd kan komme seg fram til boligen, inn i boligen og ha tilgang til nødvendige rom inne i boligen.

Antall utleide boliger er totalt antall leiekontrakter per 31.12 i kommunalt disponerte boliger.

Begrepet "nye" søknader brukes om søknader om kommunal bolig fra husstander som ikke allerede bor i en kommunal bolig på søknadstidspunktet. Dette til forskjell fra søknader om bytte av kommunal bolig eller søknad om forlengelse av husleiekontrakt i nåværende kommunal bolig.

Med husstand menes personer som bor i samme bolig. En husstand kan bestå av en eller flere personer. Vedtak/tildeling av kommunal bolig gis som regel til den i husstanden som anses å være hovedsøker, selv om hele husstandens situasjon også tas med i tildelingsvurderingen.

Med tildeling av bolig menes at husstanden har inngått husleiekontrakt eller er flyttet inn i boligen.

Nyinnflyttede husstander er husstander som er tildelt kommunal bolig og som ikke bodde i en kommunal bolig på søknadstidspunktet. Dette til forskjell fra husstander som har byttet til en annen kommunal bolig eller som har fått forlenget husleiekontrakten i nåværende kommunal bolig.

Med antall husstander på venteliste menes antall husstander som har fått positivt vedtak om tildeling av bolig, men som ennå venter på ledig bolig ved utgangen av året. Husstandene på venteliste omfatter kun "nye" husstander, det vil si husstander som ikke bodde i en kommunal bolig på søknadstidspunktet.

Korttidskontrakter
Tidsbestemte husleiekontrakter på ett år eller kortere.

Midlertidige botilbud og natthjem
Dette er botilbud der det ikke inngås husleiekontrakt. Midlertidige botilbud omfatter botilbud der man kan oppholde seg hele døgnet (for eksempel pensjonater, hospits eller campinghytter), i motsetning til natthjem der man som regel ikke kan oppholde seg på dagtid. Botilbud med korttidskontrakt og korttidsopphold på institusjon, regnes ikke som midlertidige botilbud.

Nærmere om de ulike brukergruppene:

Flyktning:
En person regnes som flyktning så lenge kommunen mottar integreringstilskudd for vedkommende. Integreringstilskuddet mottas i 5 år etter første bosetting i kommunen.

Personer med behov for tilrettelagt bolig:
For eksempel eldre, utviklingshemmede og fysisk funksjonshemmede.

Personer med psykiske lidelser
Personer med langvarig psykisk lidelse, dvs. personer med diagnose fra lege eller som har vært i kontakt med behandlingsapparatet i to år eller mer.

Rusmiddelmisbruker
Personer som har vært i kontakt med behandlingsapparatet for sitt rusproblem eller har et erkjent rusproblem, som gjør det vanskelig å etablere/opprettholde et stabilt forhold på det ordinære boligmarkedet.

Personer som både er rusmiddelmisbrukere og som har psykiske lidelser
Gruppen omfatter personer som både er rusmiddelmisbrukere, og psykiatriske langtidspasienter.

Personer med andre problemer
Personer med andre problemer som kvalifiserer for å få en behovsprøvd bolig.

Personer uten behovsprøving
Personer som bor i en kommunalt disponert bolig, og der tildelingen ikke har vært gjenstand for behovsprøving. Eksempelvis kommunalt ansatte som har fått tjenestebolig.

De 429 kommunene er gruppert i 16 grupper, etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser. Grupperingen er basert på Langørgen, A., R. Aaberge og E.R. Åserud (2001): Gruppering av kommuner etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser 1998. Rapporter 2001/35, Statistisk sentralbyrå.

https://www.ssb.no/offentlig-sektor/kommunekatalog/endringer-i-de-regionale-inndelingene