Fylkeskommuneregnskap

Arbeidskapital

Fylkeskommuneregnskapet er arbeidskapitalorientert ved at bevilgningsregnskapet skal vise all tilgang og anvendelse av midler. Arbeidskapitalen er lik differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Det innebærer at fylkeskommuneregnskapet sier noe om fylkeskommunens evne til å dekke sine betalingsforpliktelser på kort og lang sikt.

Anordningsprinsipp

Et grunnleggende regnskapsprinsipp i fylkeskommuneregnskapet er at regnskapet skal føres etter anordningsprinsippet. Dette prinsippet innebærer at alle kjente utgifter og inntekter i året skal tas med i bevilgningsregnskapet for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når regnskapene avsluttes. At transaksjonen er kjent innebærer at varer og tjenester må være levert/utført eller mottatt i regnskapsperioden. Det er dermed ikke betalingstidspunktet som er avgjørende for regnskapsføringen, men som hovedregel anskaffelses- og anvendelsestidspunktet.

Årsregnskap

Årsregnskapet som ligger til grunn for statistikken består av driftsregnskap, investeringsregnskap og balanseregnskap.

Bevilgningsregnskap

Bevilgningsregnskapet omfatter summen av drifts- og investeringsregnskapet. Bevilgningsregnskapet spesifiseres i henhold til kontoklasse, funksjon og art.

Driftsregnskap

Driftsregnskapet omfatter løpende inntekter og utgifter medregnet avdrag på lån mv.

Investeringsregnskap

Investeringsregnskapet omfatter investeringsutgifter og finansiering av disse gjennom bruk av lån og andre kilder.

Balanseregnskap

Balanseregnskapet omfatter eiendeler (omløpsmidler og anleggsmidler), egenkapital, gjeld (kort og langsiktig gjeld) og memoriakonti.

Kontoklasse

Kontoklassene viser om tallet er hentet fra driftsregnskapet, investeringsregnskapet eller balanseregnskapet. Kontoklasse 1 og 3 gjelder driftsregnskap, kontoklasse 0 og 4 gjelder investeringsregnskap og kontoklasse 2 og 5 gjelder balanseregnskap.

Funksjon

Funksjon angir hvilke formål inntektene og utgiftene knytter seg til, som for eksempel administrasjon, videregående opplæring, samferdsel og tannhelsetjeneste. Oversikt over funksjonene finnes i Kodeliste for KOSTRA regnskapsfunksjoner . Nærmere definisjon av funksjonene finnes i Veileder til kontoplanen i KOSTRA

Arter

Artsinndelingen beskriver hva slags utgift eller inntekt det gjelder. Den omfatter følgende hovedgrupper:

UTGIFTER:

Lønn og sosiale utgifter
Kjøp av varer og tjenester som inngår i fylkeskommunal tjenesteproduksjon
Kjøp av tjenester som erstatter fylkeskommunal tjenesteproduksjon
Overføringer
Finansieringsutgifter/finansieringstransaksjoner

INNTEKTER:

Salgsinntekter
Overføringer med krav til motytelse
Overføringer uten krav til motytelse
Finansieringsutgifter/finansieringstransaksjoner

Artsinndelingen omfatter også arter som skal spesifisere transaksjoner mellom fylkeskommuner og fylkeskommunale foretak (FKF), interfylkeskommunale samarbeid og interfylkeskommunale selskaper (IKS). Formålet med disse artene er å få "nullet ut" interne transaksjoner (kjøp og salg og overføringer) mellom fylkeskommunen og særbedriftene i konsernregnskapet så det ikke blåser opp regnskapet.

Oversikt over artene finnes i Kodeliste for KOSTRA regnskapsbegrep arter og kapitler samlet . Nærmere definisjon av artene finnes i Veileder til kontoplanen i KOSTRA

Regnskapsbegrep

Funksjonene grupperes innenfor hvert tjenesteområde, og artene aggregeres til forskjellige utgifts- og inntektsbegrep. Eksempel på et regnskapsbegrep er "Brutto driftsutgifter til videregående opplæring".

Fylkeskommunekasseregnskap

Begrepet brukes om fylkeskommunenes regnskap eksklusive regnskap for særbedrifter (se definisjon nedenfor).

Fylkeskommunale foretak

Begrepet brukes om fylkeskommunale foretak etter kommuneloven kapittel 9 (FKF).

Interfylkeskommunale samarbeid

Begrepet brukes som en samlebetegnelse for kommunale oppgavefellesskap (KO) etter kommuneloven kapittel 19 og interkommunale politiske råd (IPR) etter kommuneloven kapittel 18, bestående av fylkeskommuner. Begrepet omfatter også og interfylkeskommunale styrer etter gammel kommunelov § 27 som ennå ikke er omdannet i tråd med kommuneloven § 31-2, også omtalt som § 27-samarbeid.

Interfylkeskommunale selskap

Begrepet brukes om interkommunale selskap (IKS) etter Lov om interkommunale selskaper (IKS-loven), der fylkeskommuner er deleiere.

Særbedrifter

Begrepet brukes som en samlebetegnelse for fylkeskommunale foretak (FKF), interfylkeskommunale samarbeid og interfylkeskommunale selskap (IKS).

Lånefond

Begrepet brukes om regnskapet til lånefondet og gjelder for fylkeskommuner som har etablert et lånefond til sin låneforvaltning. Fra og med 2020 skal det for lånefond rapporteres både bevilgningsregnskap og balanseregnskap. Det er ingen fylkeskommuner som har lånefond.

Konsolidert regnskap

Begrepet brukes om fylkeskommunens regnskap som juridisk enhet, og består av fylkeskommunekasseregnskapet, regnskapet for fylkeskommunale foretak (FKF), lånefond og regnskapet for interfylkeskommunale samarbeid som ikke er egne rettssubjekt, som interkommunale politiske råd (IPR), kommunale oppgavefellesskap (KO) og § 27-samarbeid.

Konsernregnskap

Begrepet brukes om fylkeskommunens konsoliderte regnskap komplettert med regnskap fra interfylkeskommunale selskap (IKS) og interfylkeskommunale samarbeid (IPR, KO, § 27-samarbeid) som er egne rettssubjekt.

Kodeliste for KOSTRA-fylkeskommuner med tilhørende regiongrupperinger

Kodeliste for KOSTRA regnskapsfunksjoner

Kodeliste for KOSTRA regnskapsbegrep arter og kapitler samlet

Kodeliste for KOSTRA kontoklasser