Elektrisitetsnæringens økonomiske utvikling

Oppdatert: 29. november 2024

Neste oppdatering: Foreløpig ikke fastsatt

Total pris for kraft, nettleie og avgifter for husholdninger. Fratrukket strømstøtte
Total pris for kraft, nettleie og avgifter for husholdninger. Fratrukket strømstøtte
2023
140,5
øre/kWh
 
Utvalgte økonomiske hovedtall og kraftpriser for husholdningene
Utvalgte økonomiske hovedtall og kraftpriser for husholdningene1
20222023Endring i prosent fra året før
Pris for husholdninger hele landet. Øre/kWh
Total pris for kraft, nettleie og avgifter248,3165,6-33,3
Kraftpris156,085,8-45,0
Nettleie33,935,65,0
Avgifter58,444,2-24,3
Fratrukket strømstøtte91,225,1-72,5
Total pris for kraft, nettleie og avgifter. Fratrukket strømstøtte157,1140,5-10,6
Økonomiske hovedtall. Millioner kroner
Lønnskostnader10 73911 92711,1
Produksjonsverdi200 790144 358-28,1
Produktinnsats31 37831 202-0,6
Bearbeidingsverdi169 412113 156-33,2
Bruttoinvestering22 13525 35814,6
Innkjøp av varige driftsmiddel23 05225 65211,3
Salg av varige driftsmiddel917294-67,9
1Myndighetene innførte kompensasjon for høye strømpriser for husholdninger som gjelder fra desember 2021. Strømstøttesatsen i tabellen er et vektet gjennomsnitt for landet. Støttesatsen for året beregnes ved å ta et vektet gjennomsnitt av støttesatsen per måned.
Standardtegn i tabeller

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

  • Priser på kraft og nettleie uten avgifter, etter forbrukargruppe. Øre/kWh
    Priser på kraft og nettleie uten avgifter, etter forbrukargruppe. Øre/kWh
    2023
    Kraftpris og nettleie uten avgifterKraftprisNettleige, vegd gjennomsnitt
    ALLE FORBRUKERGRUPPER94,272,521,7
    KRAFTINTENSIV INDUSTRI44,342,12,2
    Produksjon av papirmasse, papir og papp73,871,62,2
    Kjemiske råvarer76,470,16,3
    Jern, stål og ferrolegeringer47,946,31,6
    Ikke-jernholdige metall33,732,21,5
    BERGVERKSDRIFT OG UTVINNING78,575,03,5
    Bergverksdrift86,967,019,9
    Utvinning av råolje og naturgass samt tjenester tilknyttet denne virksomheten93,090,22,8
    INDUSTRI UTENOM KRAFTINTENSIV INDUSTRI84,566,817,7
    Næringsmiddelindustri90,069,220,8
    Annen industri81,865,816,0
    DIVERSE FORSYNINGS- OG RENOVASJONSVIRKSOMHET95,276,019,2
    Produksjon og distribusjon av elektrisitet og av gass gjennom ledningsnett97,675,022,6
    Fjernvarme88,773,715,0
    Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet112,888,524,3
    TRANSPORT OG LAGRING95,173,621,5
    Jernbane, sporveis- og forstadsbane108,693,615,0
    Annen transport og lagring95,973,222,7
    Post og distribusjonsvirksomhet112,987,925,0
    BYGG- OG ANLEGGSVIRKSOMHET OG ANNEN TJENESTEYTING106,981,025,9
    Bygge- og anleggsvirksomhet118,288,829,4
    Varehandel, reparasjon og motorvogner107,481,426,0
    Overnattings- og serveringsvirksomhet108,383,025,3
    Informasjon og kommunikasjon68,654,114,5
    Finans, tjenesteyting, forsikring og pensjonskasser118,392,425,9
    Omsetning og drift av fast eiendom114,487,427,0
    Faglig, vitskapelig og teknisk tjenesteyting114,187,626,5
    Forretningsmessig tjenesteyting110,183,626,5
    Offentlig administrasjon og forsvar98,771,926,8
    Gate- og veilys110,677,633,0
    Undervisning102,777,525,2
    Helse- og sosialtjenester118,695,722,9
    Kunstnerisk virksomhet, bibliotek mv, sport og fritid119,990,229,7
    Aktiviteter i medlemsorganisasjoner122,390,032,3
    Tjenesteyting ellers122,890,432,4
    HUSHOLDNINGER OG JORDBRUK121,084,936,1
    Jordbruk, skogbruk og fiske90,467,522,9
    Drivhus/veksthus102,784,218,5
    Husholdninger121,485,835,6
    Hytter og fritidshus145,488,357,1
    Standardtegn i tabeller
  • Kraftpris, nettleie og avgifter for husholdninger, etter fylke. Øre/kWh
    Kraftpris, nettleie og avgifter for husholdninger, etter fylke. Øre/kWh1
    2023
    Total pris for kraft, nettleie og avgifter. Fratrukket strømstøtteKraftprisNettleieAvgifterStrømstøtte
    Heile landet140,585,835,644,225,1
    Viken (2020-2023)147,696,633,150,832,9
    Oslo152,2101,132,251,832,9
    Innlandet144,493,432,649,931,5
    Vestfold og Telemark (2020-2023)159,4103,436,353,333,6
    Agder158,7103,136,053,233,6
    Rogaland166,7101,943,654,833,6
    Vestland154,188,742,451,328,3
    Møre og Romsdal130,158,335,741,95,8
    Trøndelag - Trööndelage127,362,629,541,46,2
    Nordland - Nordlánnda98,447,140,214,73,6
    Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku (2020-2023)87,647,634,69,03,6
    1Myndighetene innførte kompensasjon for høye strømpriser for husholdninger som gjelder fra desember 2021. Strømstøttesatsen beregnes basert på den månedlige strømprisen i det elspotområdet husholdningene tilhører. Et fylke kan tilhøre ett eller flere elspotområder. Den gjennomsnittlige strømstøtten per fylke beregnes ved å vekte sammen de relevante strømstøttesatsene basert på strømforbruket husholdningene i fylket har i disse elspotområdene. Støttesatsen for året beregnes ved å ta et vektet gjennomsnitt av støttesatsen per måned.
    Standardtegn i tabeller
  • Priser på kraft i engrosmarkedet og konsesjonskraft. Øre/kWh
    Priser på kraft i engrosmarkedet og konsesjonskraft. Øre/kWh
    2008200920102011201220132014201520162017201820192020202120222023
    A. Bilaterale kontrakter i alt31,428,132,728,221,224,023,319,824,526,433,531,718,539,765,343,4
    A.1 Kontakter som varer inntil 1 år33,930,042,435,023,729,224,119,524,226,940,538,013,856,7102,457,7
    A.2 Kontrakter som varer 1-5 år37,831,639,834,424,228,624,524,124,728,733,132,623,344,283,743,1
    A.3 Kontrakter som varer over 5 år20,025,126,423,619,421,322,719,024,725,622,821,720,427,133,633,4
    B. Markedskraft i alt40,132,545,637,424,230,624,719,525,227,641,638,812,864,3131,969,1
    B.1 Elspotmarknaden40,132,545,937,424,330,524,619,425,227,641,638,713,064,5130,368,5
    B.2 Regulerkraftmarknaden36,230,243,138,523,830,625,220,025,127,641,739,611,462,9143,573,6
    C. Konsesjonskraft9,69,310,311,110,610,911,911,511,411,812,712,212,213,013,814,3
    Standardtegn i tabeller
  • Økonomiske hovedtall for elektrisitetsnæringen. Millioner kroner
    Økonomiske hovedtall for elektrisitetsnæringen. Millioner kroner1
    2014201520162017201820192020202120222023
    Lønnskostnader7 0057 9428 5998 6788 7588 4479 0599 93510 73911 927
    Produksjonsverdi58 39157 75467 96968 65687 82979 85670 520122 447200 790144 358
    Produktinnsats17 06717 18518 29218 62122 28920 61820 50924 16331 37831 202
    Bearbeidingsverdi41 32440 56949 67750 03565 54059 23850 01198 284169 412113 156
    Bruttoinvestering19 23420 70824 75627 58833 28234 01735 48329 35622 13525 358
    Innkjøp av varige driftsmiddel20 31522 23525 83629 80636 92736 93236 31229 80523 05225 652
    Salg av varige driftsmiddel1 0811 5271 0802 2183 6452 915829449917294
    1Bruttoinvestering = innkjøp - sal av varige driftsmiddel
    Standardtegn i tabeller
  • Resultatregnskap for foretak i elektrisitetsnæringen, etter eiergruppe. Milllioner kroner
    Resultatregnskap for foretak i elektrisitetsnæringen, etter eiergruppe. Milllioner kroner
    2023
    I altStatFylke/kommune...Fylkeskommunalt...Felleskommunalt...KommunaltPrivat
    Driftsinntekter i alt278 00164 629135 4533 794110 03621 62377 920
    Energisalg222 93949 204102 1243 65580 18818 28171 611
    Salg av overføringstjenester40 04012 56525 900023 8902 0101 575
    Andre driftsinntekter15 0222 8597 4291395 9581 3324 734
    Driftskostnader i alt189 92936 87583 0052 75972 0418 20470 049
    Energikjøp114 77311 13646 5982 17640 2404 18357 039
    Kjøp av overføringstjenester12 1354 3967 134126 443679606
    Lønnskostnader11 9273 7245 821424 7051 0742 382
    Avskrivinger15 1735 2777 1511646 3506372 745
    Andre driftskostnader35 92012 34316 30136614 3031 6327 277
    Driftsresultat88 07227 75352 4481 03437 99513 4197 871
    Finansinntekter i alt14 4294 5577 2375173 9522 7672 635
    Finanskostnader i alt15 9623 4516 4801964 8601 4246 031
    Resultat av finansposter-1 5341 106757322-9081 343-3 397
    Resultat før skattekostnad86 53928 85953 2051 35637 08714 7624 474
    Skattekostnad48 49217 78627 54374719 5577 2393 163
    Resultat etter skattekostnad38 04711 07325 66260917 5307 5241 311
    Årsresultat38 04711 07325 66260917 5307 5241 311
    Avsatt til utbytte14 2513 4569 84937 0272 819946
    Standardtegn i tabeller
  • Resultatregnskap for foretak i elektrisitetsnæringen, etter næring. Millioner kroner
    Resultatregnskap for foretak i elektrisitetsnæringen, etter næring. Millioner kroner
    2023
    35.1 Produksjon, overføring og distribusjon av elektrisitet35.111 Produksjon av elektrisitet fra vannkraft35.112 Produksjon av elektrisitet fra vindkraft35.119 Produksjon av elektrisitet ellers35.120 Overføring av elektrisitet35.130 Distribusjon av elektrisitet35.140 Handel med elektrisitet
    Driftsinntekter i alt278 001137 1275 95619111 25231 42692 049
    Energisalg222 939129 0245 433140086087 483
    Salg av overføringstjenester40 0401505010 46529 165253
    Andre driftsinntekter15 0227 953518517871 4004 313
    Driftskostnader i alt189 92962 0904 79120812 94422 31387 583
    Energikjøp114 77334 179540075679 784
    Kjøp av overføringstjenester12 1352 06129702 9646 72786
    Lønnskostnader11 9275 05419341 4903 4591 871
    Avskrivinger15 1734 5022 140503 1914 480810
    Andre driftskostnader35 92016 2942 2801245 2996 8915 032
    Driftsresultat88 07275 0371 166-17-1 6929 1124 466
    Finansinntekter i alt14 42910 668448116834092 211
    Finanskostnader i alt15 9625 2252 430202 3652 5223 400
    Resultat av finansposter-1 5345 443-1 983-9-1 683-2 113-1 189
    Resultat før skattekostnad86 53980 480-817-26-3 3746 9993 277
    Skattekostnad48 49246 5835590-7441 573522
    Resultat etter skattekostnad38 04733 897-1 376-27-2 6305 4262 755
    Årsresultat38 04733 897-1 376-27-2 6305 4262 755
    Avsatt til utbytte14 25110 59437602961 2431 742
    Standardtegn i tabeller
  • Innkjøp og salg av varige driftsmidler, etter art. Millioner kroner
    Innkjøp og salg av varige driftsmidler, etter art. Millioner kroner
    InnkjøpSalg
    2023
    Driftsmidler i alt25 652294
    Vannkraftanlegg1 6113
    ¬ Fallretter450
    ¬ Reguleringsanlegg1 5663
    Vannkraftstasjoner4 38244
    ¬ Bygningsmessig, vannkraftstasjoner1 48914
    ¬ Permanent mekanisk og elektrisk utstyr, vannkraftstasjoner2 89330
    Varmekraftanlegg350
    ¬ Bygningsmessig, varmekraftanlegg50
    ¬ Permanent mekanisk og elektrisk utstyr, varmekraftanlegg300
    Vindkraftverk1902
    ¬ Bygningsmessig, vindkraftverk1640
    ¬ Permanent mekanisk og elektrisk utstyr, vindkraftverk252
    Solkraftanlegg871
    ¬ Bygningsmessig, solkraftanlegg781
    ¬ Permanent mekanisk og elektrisk utstyr, solkraftanlegg90
    Overføringsanlegg14 859115
    ¬ Sentralnett3 6540
    ¬ Regionalnett4 42185
    ¬ Distribusjonsnett6 78430
    Fjernvarme260
    ¬ Produksjonsanlegg50
    ¬ Distribusjonsanlegg130
    ¬ Annet, fjernvarme80
    Andre driftsmiddel i alt4 463129
    ¬ Driftsentraler1101
    ¬ Gate- og veilys20
    ¬ Biler og andre transportmiddel41838
    ¬ Anleggsmaskiner861
    ¬ Kontormaskiner og utstyr ellers6585
    ¬ Administrasjonsbygg38816
    ¬ Tjenestebolig40
    ¬ Grunn5352
    ¬ Andre faste eiendommer54915
    ¬ Veianlegg1920
    ¬ Tele30615
    ¬ Driftsmidler, annet1 21536
    Standardtegn i tabeller

Om statistikken

Statistikken viser økonomiske hovedtall for elektrisitetsnæringen, samt kraftpriser og nettleie.

Informasjonen under «Om statistikken» ble sist oppdatert 26. november 2024.

Kraftpris

Kraftprisen er prisen strømleverandørene tar for selve elektrisiteten. Dette er den delen av kraftmarkedet hvor det er fri konkurranse etter dereguleringen av kraftmarkedet i 1991. Kostnader knyttet til elsertifikater, en ordning med tilskudd for ny fornybar kraft, er inkludert i kraftprisen.

Nettleie

Nettleie er betaling for å få strømmen overført gjennom ledningsnettet. Mens kraftprisen er konkurranseutsatt, er nettleien regulert.

Avgifter

Avgifter består av elavgift, merverdiavgift og tilskudd til Enova. Mens deler av Troms og hele Finnmark har fritak for elavgift, har alle andre fylker lik sats. Merverdiavgiften legges til etter at kraftpris, nettleie og de andre avgiftene har blitt summert. Nordland, Troms og Finnmark har fritak for merverdiavgift.

Strømstøtte

Myndighetene innførte en kompensasjonsordning for høye strømpriser for husholdninger som gjelder fra desember 2021. Ordningen innebærer at husholdninger får deler av sine strømutgifter tilbakebetalt gjennom nettleien. Strømstøttesatsen i statistikken er et vektet gjennomsnitt for landet der støttesatsene i hvert elspotområde er vektet sammen. Som vekter brukes husholdningsforbruket i hvert elspotområde per time. Støttesatsen for kvartalet beregnes ved å ta et vektet gjennomsnitt av støttesatsen per time. Vektene for hvert elspotområde per time i kvartalet hentes fra Elhub og støttesatsene per time hentes fra NVE.

Produksjonsverdi

Med produksjonsverdi menes omsetning korrigert for endringer i beholdning av ferdige varer, varer i arbeid og varer og tjenester kjøpt for videresalg.

Erapp-oppgavepost

Energisalg – sluttbrukere, eks. avgifter

310

(+) Energisalg – engros, eks. avgifter

320

(+) Sal av overføringstjenester/leieinntekter

340

(+) Inntekter ved abonnement, måling, avregning

345

(+) Årets mer (-) / mindreinntekt (+)

349

(+) Energisalg – fjernvarme, eks. avgifter

360

(+) Inntekter ved veilys

370

(+) Leieinntekter fast eiendom

386

(+) Arbeid for andre

387

(+) Inntekter ved installasjon

389

(+) Andre varer og tjenester

389,5

(+) Internprisede tjenester

390

(+) Andre driftsinntekter

391

(-) Energikjøp

410

(-) Nettap

411

(-) Kjøp av overføringstjenester

430

(=) Produksjonsverdi

Produktinnsats

Med produktinnsats menes verdien av anvendte innsatsvarer og tjenester, unntatt kapitalslit.

Erapp-oppgavepost

Systemtjenester

431

(+) Varekostnader

440

(+) Andre driftskostnader

600

(=) Produktinnsats

Bearbeidingsverdi

Med bearbeidingsverdi menes summen av produksjonsverdi fratrukket kjøp av varer og tjenester (for andre varer og tjenester enn de som er kjøpt direkte for videresalg) og spesielle offentlige avgifter, samt korrigert for endringer i beholdningen av råvarer og konsumvarer.

Produksjonsverdi

(-) Produktinnsats

(=) Bearbeidingsverdi

Næringsgruppering blir benyttet som grunnlag for å bestemme populasjonsgrunnlaget.

Næringsgrupperingen bygger på revidert norsk Standard for næringsgruppering (SN2007), som bygger på EUs næringsstandard NACE Rev. 2.

Navn: Elektrisitetsnæringens økonomiske utvikling

Emne: Virksomhet, foretak og regnskap, Energi og industri

Foreløpig ikke fastsatt

Seksjon for næringslivets strukturer

Tabell 2 har data på fylkesnivå. Andre tabeller er på nasjonalt nivå.

Årlig. Statistikken publiseres med et etterslep på ca. 11 måneder.

Tall fra statistikken inngår i rapportering til EUs statistikkontor (Eurostat).

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.

Formålet er å gi en oversikt over økonomiske hovedtall for elektrisitetsnæringen. I tillegg skal statistikken tjene som grunnlag for analyser og utredninger.

Statistisk sentralbyrå (SSB) har fra og med 1937 hentet inn årlige oppgaver fra e-verkene over maskininstallasjon, produksjon, leveranser av elektrisk kraft, sysselsetting, lønnskostnader m.m. Fra og med 1946 er det også hentet inn årlige oppgaver over investering. Fra og med 1973 ble statistikken utvidet med flere tekniske kjennemerker.

Fra og med 1993 ble statistikken lagt vesentlig om. Fullstendige regnskapsoppgaver med omfattende tilleggsspesifikasjoner blir nå hentet inn fra alle e-verk i et samarbeid mellom Statistisk sentralbyrå og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Statistikken er en sentral kilde for bl.a. NVE, Enova, Finansdepartementet og Olje- og energidepartementet. Internt i SSB benytter bl.a. Nasjonalregnskapet og Seksjon for næringslivets konjunkturer statistikken. Primærmaterialet benyttes også til analyse og forskning i SSB.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.

Både den kvartalsvise kraftprisstatistikken og den årlige elektrisitetsstatistikken har tabeller med kraftpriser i engrosmarkedet og kraftpriser for ulike forbruksgrupper i sluttbrukermarkedet. Den kvartalsvise kraftprisstatistikken er en utvalgsundersøkelse (se datakilder og utvalg) som publiseres rundt to måneder etter kvartalets utløp, mens denne statistikken er en fulltellingsundersøkelse som publiseres om lag et år etter referanseåret.

Kraftpriser fra den kvartalsvise kraftprisstatistikken bør benyttes når det er behov for nyere tall enn det som er publisert i denne statistikken, eller hvis man ønsker kraftpriser fordelt etter kraftpriskontrakter (fastpris, spotpris, variabelpris og ikke-markedsbestemt). Det er i den kvartalsvise statistikken man finner de mest oppdaterte tallene, og det er kun den statistikken som har tall for kraftpris fordelt etter kontraktstype. Hvis tall for denne statistikken (Elektrisitetsnæringens økonomiske utvikling) er tilgjengelige, bør disse benyttes siden denne statistikken er mest detaljert og baserer seg på alle enhetene i populasjonen.

Europaparlament- og rådsforordning (EU) 2019/2152 av 27. november 2019 om europeisk næringslivsstatistikk (EBS). I tillegg har Norge, gjennom EØS-avtalen, forpliktet seg til å følge EUs Rådsforordning (EF) nr. 1893/2006 av 20. desember 2006 om NACE Rev.2.

Foretaket (den minste juridiske enheten) er rapporterings-, observasjons- og analyseenhet.

Tabellene 1-3 omfatter alle foretak som har omsetningskonsesjon for produksjon, overføring, distribusjon eller handel med elektrisitet.

Tabellene 4-7 omfatter alle foretak som har omsetningskonsesjon for produksjon, overføring, distribusjon eller handel med elektrisitet og ligger i næringshovedområde 35.1.

Felles datainnsamling med Norges vassdrags- og energidirektorat.

Totaltelling

Data er hentet inn gjennom det web-baserte elektroniske skjema eRapp i samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Etter innsending av data har SSB og NVE hver sin database. SSB editerer data og bruker disse til statistikkproduksjon og analyser. Oppgavene tjener både administrative (NVE) og statistiske formål.

Med editering mener vi kontroll, gransking og endring av data.

Det elektroniske skjemaet inneholder et kontrollbilde der oppgavegiverne får en oversikt av sentrale totaltall som de har rapportert. Regnskapsdelen av skjema skal være godkjent av revisor. Kontrollbilde blir gjennomgått også i SSB under editeringen. I tillegg er det kontroller for rapporterte variable som er spesielt høye eller lave, samt en kontroll mot tidligere årsdata for de enkelte oppgavegiverne. Årsrapportene er også til god hjelp under editeringen.

Maksimum og minimum verdier blir regnet ut samt prosentvise endringer m.m..

Ikke relevant

Ansatte i SSB har taushetsplikt.

SSB offentliggjør ikke tall dersom det er fare for at oppgavegivers bidrag kan avsløres. Dette medfører at tall som hovedregel ikke blir publisert dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, eller hvis en eller to oppgavegiveres bidrag utgjør en svært stor del av celletotalen.

SSB kan gjøre unntak fra hovedregelen dersom det følger av krav til statistikk i EØS-avtalen, oppgavegiver er offentlig myndighet, oppgavegiver har samtykket, eller når opplysningene som avsløres er åpent tilgjengelig i samfunnet.

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

De viktigste endringene ved publisering av årlig elektrisitetsstatistikk fra 2008 er:

  • For første gang beregnes det nettleie for kraftintensiv industri. Siden kraftintensiv industri har en svært lav nettleie i forhold til andre forbruksgrupper, er veid gjennomsnittlig nettleie for alle grupper ikke sammenlignbar med tidligere årganger. Dette gjelder også samlet gjennomsnittpris uten avgifter.
  • Vi publiserer ikke lenger brutto produksjonsverdi, vareinnsats og bearbeidingsverdi til faktorpris. Istedenfor disse variablene beregner vi produksjonsverdi, produktinnsats og bearbeidingsverdi. I punkt 4.1 er variablene definert.

Fra og med 1993 ble fullstendige regnskapsoppgaver med omfattende tilleggsspesifikasjoner hentet inn fra alle e-verkene i et samarbeid mellom Statistisk sentralbyrå og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Pga. omleggingen av statistikken i 1993, med tilpassing til energiloven, er en del kjennemerker nye eller endret og kan ikke direkte sammenlignes med tidligere år. Dette er de viktigste endringene:

Foretaket (den minste juridiske enheten) er rapporteringsenheten. Tidligere var virksomhet rapporteringsenhet. Virksomhet var definert som alle avdelinger i foretaket innenfor samme elområde. Endringene gjelder derfor bare e-verk med virksomheter i flere elområder. I statistikken er det bare tallet på e-verk som ble påvirket av denne endringen.

Rapportene fra e-verkene er baserte på fullstendige regnskapsoppgaver for foretaket. Regnskapsoppgavene er fordelte på de ulike virksomhetsområdene (omsetning, produksjon, nett). De ulike virksomhetsområdene er i samsvar med innholdet i energiloven. Etter omleggingen ble det skilt mellom prioritert og uprioritert kraft for levering til sluttbruker, mens det tidligere ble benyttet begrepene fastkraft og tilfeldig kraft. For sammenligning med årene før 1993 er prioritert kraft gruppert som fastkraft og uprioritert kraft som tilfeldig kraft.

Samlet pris til sluttbrukere er nå splittet opp i pris på kraft og pris på leie av kapasitet i fordelingsnettet for kraft (nettleie). Etter omleggingen ble det publisert særskilte priser på kraft og nettleie for ulike brukergrupper. Definisjonen av bruttoproduksjonsverdi og vareinnsats er endra fra og med 1994.

Energiverkene er i statistikken delt inn i grupper etter type aktivitet/næringskode. Flere kraftselskap har rettet seg etter føringer i energiloven og innført fullt selskapsmessig skille mellom produksjon/omsetning og overføring/distribusjon av kraft. Dette gjør at foretak, også store, har kommet inn under en ny type aktivitet/virksomhet. Strukturendringer gjør det vanskelig å sammenligne over tid.

Resultatregnskap

Tabell 13428 og 13429 er revidert våren 2023. Ekstraordinære poster vil ikke lenger bli publisert fra og med referanseåret 2022. Det har også vært navneendring på to variabler (resultat før og etter skattekostnad).

Resultatene fra en statistisk undersøkelse vil som regel inneholde visse innsamlings- og bearbeidingsfeil. Innsamlingsfeil oppstår ved at oppgavegiver på grunn av glemsel, misforståelse av spørsmål og lignende gir feil opplysninger. Bearbeidingsfeil er for eksempel feil som oppstår ved feilvurderinger ved revisjon av utvalget.

Til tross for at det har blitt gjennomført en rekke kontroller i dataene, så kan det likevel forekomme feil i datagrunnlaget, for eksempel feil som ikke har vært mulig å fange opp med de kontrollrutinene som ble benyttet, eller feil som skyldes feilvurderinger fra saksbehandlere i Statistisk sentralbyrå.

Statistikken er en totaltelling og har derfor ingen utvalgsfeil.

Revisjon er planlagt endring av tall som alt er publisert, for eksempel ved publisering av endelige tall der det tidligere har vært publisert foreløpige tall. Se også SSBs prinsipper for revisjon.

Revisjon i tidligere publiserte sesongjusterte tall kan forekomme når nye observasjoner (eller reviderte tidligere observasjoner) inkluderes i beregningsgrunnlaget. Revisjonsomfanget er som regel størst i den mest aktuelle delen (siste 1-2 år) av sesongjustert tidsserie. Tilsvarende revisjon i trend er også normalt, særlig på slutten av tidsserien. Omfanget av revisjon i trend og sesongjusterte tall er påvirket av revisjonspolicy, jamfør kapittel 4 i retningslinjene for sesongjustering for det europeiske statistikksystemet (ESS) på Eurostats nettsted (kun på engelsk).

Faktasider

Kontakt

Tom Jonas Billit

tom.billit@ssb.no

40 81 13 45

Ingvild Røstøen Ruen

ingvild.ruen@ssb.no

40 81 13 97