Statistisk sentralbyrås kulturstatistikk presenterer det overordnede bildet av ulike kulturområder Norge. I 2024 er overgangen til ny publiseringsløsning for kulturstatistikk fullført og publikasjonen har dermed gått fra å være en PDF til å bli en heldigital nettside. For en detaljert beskrivelse se artikkelen Ny publiseringsløsning for Kulturstatistikk.
I 2023 var de statlige utgiftene til kultur over Kultur- og likestillingsdepartementets budsjett på 24 milliarder kroner, en økning på ca. 270 millioner kroner sammenlignet med 2022. Dette er omtrent på samme nivå som de siste fire årene, med unntak av 2021. De netto fylkeskommunale utgiftene til kultur var på 2,1 milliarder kroner og de netto kommunale utgiftene var på 16 milliarder kroner i 2023.
Flest kvinner innenfor oversettelses- og tolkevirksomhet
Totalt var det 93 600 Omfatter både lønnstakere og selvstendig næringsdrivende. Der en person er registrert med flere jobber er hovedjobben valgt. innenfor kulturell og kreativ næring i 2023, noe som utgjorde tre prosent av alle sysselsatte i Norge. Sammenlignet med 2022 er dette en økning på 600 sysselsatte. Andelen sysselsatte innenfor kulturell og kreativ næring har ligget stabilt på omtrent tre prosent de siste syv årene. Den største næringen i 2023, målt i antall sysselsatte, var trykte og digitale medier, etterfulgt av drift av bibliotek, museum og annen kulturvirksomhet. Tilsvarende var det dataspill som hadde færrest sysselsatte.
Til tross for en høy grad av stabilitet de siste årene hadde kulturell og kreativ næring en sysselsettingsvekst på 0,6 prosent fra 2022 til 2023. Det var likevel en del variasjon mellom de ulike næringene. Den største veksten ble observert innenfor oversettelse- og tolkevirksomhet, med 10 prosent. Den største reduksjonen i andel sysselsatte var innenfor trykte og digitale medier, med en nedgang på omtrent fire prosent.
Halvparten av de sysselsatte i 2023 var kvinner, en andel som har vært stabil siden 2008. Samtidig er det forskjeller innad i de ulike kulturnæringene. Den høyeste andelen kvinner var innenfor oversettelse- og tolkevirksomhet, etterfulgt av bibliotek og litteratur. Tilsvarende hadde næringene dataspill, musikk og film den største andelen menn.
Fortsatt økende besøk ved norske bibliotek, museum og kinoer
I 2023 ble det igjen observert en økning i fysiske besøk på norske folkebibliotek, fra 23 millioner besøk i 2022 til 26 millioner i 2023. Sammenlignet med tidligere år er dette det høyeste antall besøkende siden 2015 og dermed over nivået før pandemien. Økningen i antall besøk reflekteres i antall utlån av bøker, som økte fra 4,9 millioner bøker for voksne i 2022 til 5,4 millioner i 2023. Geografisk er det en viss variasjon i utlån av bøker per innbygger. Personer i Rogaland lånte flest bøker og de i Nordland lånte færrest, henholdsvis 2,8 og 1,8 bøker per innbygger.
Det var også en økning i museumsbesøk. Totalt var det 11 millioner besøk ved norske museer i 2023, som er det høyeste siden 2018 og 600 000 flere besøk enn i 2022.
Tilsvarende resultater observeres også for norske kinoer. I 2023 var det 9,3 millioner kinobesøk, en økning på 600 000 besøk sammenlignet med 2022. Til tross for denne økningen er ikke kinobesøk tilbake til det samme nivået som før pandemien, hvor gjennomsnittlig besøk lå på 12 millioner årlig i perioden 2015 – 2019. Årsakene til at folk ikke går mer på kino er sammensatte, og ifølge tall fra Norsk kulturbarometer 2023 oppgir 39 prosent at de ikke har tid og 30 prosent oppgir privatøkonomi som viktigste årsak til at de ikke går på kino oftere.
En av fire leste papirbok
En av fire i den norske befolkningen oppga å ha lest papirbok i løpet av en gjennomsnittsdag i 2023. Andelen boklesere gikk noe ned på slutten av 1990-tallet, men har stabilisert seg på rundt en fjerdedel de siste årene. I gjennomsnitt bruker befolkningen 17 minutter på å lese papirbøker hver dag. Blant personer leser hver dag brukes det i gjennomsnitt 69 minutter til lesing av papirbøker.
Det er variasjoner mellom de eldste og yngste i befolkningen. De som leser mest er i aldersgruppen 67-79 år, med 39 prosent. Videre leser kvinner generelt mer papirbøker enn menn. 32 prosent av kvinnene leser papirbøker, sammenlignet med 18 prosent av mennene. Blant de yngste oppgir 24 prosent av guttene og 32 prosent av jentene å ha lest en papirbok.
I motsetning til stabiliteten som ble observert for papirboklesing faller fortsatt andelen av den norske befolkningen som leser papiraviser og er på det laveste nivået siden målingen startet. I 1994 leste 85 prosent av befolkningen papiraviser, men siden den gang har andelen sunket. I 2023 leste 17 prosent av den norske befolkningen papiraviser, en reduksjon på 4 prosentpoeng siden 2022. I alle aldersgrupper har det vært en nedgang og det er de eldste som leser mest. Blant personer over 80 år leser 61 prosent papiravis hver dag, for personer mellom 25 og 44 er denne andelen på 8 prosent.
Samtidig leser et flertall av den norske befolkningen nettaviser hver dag, 59 prosent i 2023. Dette er en reduksjon på 5 prosentpoeng sammenlignet med 2022. I motsetning til papiraviser er det de mellom 25 og 66 år som leser nettaviser hver dag, omtrent 69 prosent. Nettavisenes posisjon reflekteres opplaget for rene nettaviser i Norge, som har økt fra 42 000 i 2020 til 86 000 i 2023.
¹ Tall rettet fra 90 000 til 94 000 den 11. desember 2024 kl 09.45
