Et satsningsområde i den nasjonale integreringspolitikken er å legge til rette for at innvandrere deltar i samfunnsliv, frivillige organisasjoner og valg. Deltakelse i frivillig sektor anses å bidra til såkalt «hverdagsintegrering» (PDF) (regjeringen.no). Grunntanken er at frivillige organisasjoner kan fungere som «demokratiske skoler» og er betydningsfull for sosial identitet, fellesskap og politisk engasjement (Rogstad, 2007). I boken Making democracy work (1994) fremstiller Putnam hvordan et rikt organisasjonsliv kan bidra til engasjerte innbyggere. Når man deltar i frivillige organisasjoner, kommer man sammen i et sosialt fellesskap der man må samarbeide med folk man ikke kjenner. Det å delta frivillig innebærer å bli innlemmet i sosiale felleskap, og det antas at de sosiale båndene som skapes gjennom deltakelse i frivillige organisasjoner fremmer tillit, politisk engasjement og senker terskelen for å bidra i det offentlige ordskiftet (Putnam, 2015).
I denne artikkelen brukes data fra Levekårsundersøkelsen EU-SILC 2022 til å studere innvandreres For å måle politisk deltakelse spør vi respondentene om de i løpet av de siste 12 månedene har; underskrevet offentlig opprop eller underskriftskampanje, skrevet avisinnlegg, deltatt i demonstrasjon, skrevet innlegg i avis eller tidsskrift, tatt opp en sak med en politiker eller offentlige myndigheter, deltatt aktivt i en organisasjon, aksjonsgruppe eller politisk parti og Tillit til samfunnsinstitusjoner blir i artikkelen målt ved å se på tillitsnivået til disse institusjonene: kommunestyret, det politiske systemet, politiet, nyhetsmedier og rettsvesen. Respondentene er bedt om å oppgi på en skala fra 0-10, hvor 0 betyr lav tillit, og 10 betyr full tillit i lys av deres deltakelse i frivillig sektor. Vi svarer på følgende spørsmål:
Hvilken betydning har frivillig deltakelse for politisk engasjement og tillit til samfunnsinstitusjoner blant innvandrere?
For å finne ut av dette vil vi først se på innvandrernes deltakelse: I hvilken grad yter de faktisk frivillig innsats på denne sosiale arenaen, og skiller deltakelsen seg fra den vi finner hos befolkningen ellers? Vi ser deretter på hvilke bakgrunnsfaktorer som henger sammen med frivillig deltakelse for innvandrere og øvrig befolkning. Til slutt undersøkes det om frivillig innsats er forbundet med økt politisk deltakelse og tillit til samfunnsinstitusjoner, hvor det også kontrolleres for relevante bakgrunnsfaktorer.
Analysene i denne artikkelen er basert på tverrsnittsdata, og sier dermed ikke noe om årsaksforhold. Hvorvidt frivillig deltakelse fører til samfunnsdeltagelse og tillit eller omvendt, sier dermed ikke denne analysen noe om. Det kan jo også tenkes at personer med allerede høy politisk deltakelse og tillit til samfunnsinstitusjoner er mer tilbøyelige til å delta som frivillig i organisasjonslivet, enn personer med lav grad av politisk engasjement og tillit.
I artikkelen brukes data fra Levekårsundersøkelsen EU-SILC fra 2022. Levekårsundersøkelsen er en utvalgsundersøkelse, som består av en årlig modul, en treårig og en 6-årig roterende modul. I 2022 var temaene for undersøkelsen frivillighet, politisk deltakelse og tillit, og det er disse temaene som er fokusområde i artikkelen. Andelen som svarer på undersøkelsen lavere blant innvandrere enn øvrig befolkning. En av grunnene er at det er færre innvandrere med høyere inntekt og utdannelse, som er grupper med høy svarprosent. En annen årsak kan være språkbarrierer, og kan knyttes respondentenes norskkunnskaper og til hvilke andre språk som er tilgjengelige i intervjuet. Dataene er derfor vektet blant annet innvandrerbakgrunn, men vektene klarer ikke å gjøre opp for all utvalgsskjevhet. Man bør derfor være varsom med å anta at resultatene som presenteres i denne artikkelen er representativ for innvandrere i befolkningen.
Det ble trukket ut et landsrepresentativt utvalg på 11 681 personer fra den voksne befolkningen (16 år og over), og 49 prosent av disse svarte på undersøkelsen. Svarene ble samlet inn i perioden januar til juni 2022.
Dataene i undersøkelsen kobles til ulike registeropplysninger, slik som inntekt og utdanning. Vi ser bare på frivillig og politisk deltakelse blant innvandrere; norskfødte med innvandrerforeldre er ikke inkludert i analysen.
Innvandrerbefolkningen deltar på andre arenaer enn øvrig befolkning
En første dimensjon for å se om man lykkes med hverdagsintegrering, er å studere deltakelsen i sivilsamfunnet: i hvilken grad yter innvandrere frivillig innsats i frivillig sektor? For å gi en fortolkningsramme for innvandreres deltakelse sammenlikner vi deres deltakelsesmønstre med øvrig befolkning. Tidligere undersøkelser viser at innvandrerbefolkningen generelt er underrepresentert i de fleste organisasjonstyper, bortsett fra religions- og livssynsorganisasjoner (Eimhjellen et al., 2021; Eimhjellen & Segaard, 2010; Enjolras & Wollebæk, 2010; Hagelund & Loga, 2009).
Ulike frivillige organisasjoner kan ha ulike effekter på tillit. Organisasjoner som rekrutterer innenfor gitte sosiale grupper antas å ha mindre påvirkning på tillit enn organisasjoner som rekrutterer på tvers av sosiale grupper. Grunnen er at tillit bygges når man omgås og samarbeider med mennesker som er ulik en selv (Putnam, 2015). Det er derfor viktig å se på deltakelsen i ulike typer organisasjoner.
I alt ser vi at andelen som har ytt frivillig innsats totalt er lavere blant innvandrere enn blant øvrig befolkning (53 prosent mot 43 prosent), og andelen frivillige er noe mindre blant innvandrere fra Afrika, Asia etc. enn innvandrere fra EU/EØS etc. Samtidig, når vi ser på antall timer frivillig innsats som legges ned over en tolv-månedersperiode, er deltakelsen høyere blant innvandre fra EU, EØS etc. enn andre innvandre, og på nivå med det vi ser i øvrig befolking. En annen stor forskjell er at mens øvrig befolkning yter mest frivillig innsats i kultur- og fritidsorganisasjoner, er innvandrere fra Asia, Afrika etc. langt mer aktiv i religion- og livssynsorganisasjoner. Dette resultatet støtter funn fra tidligere undersøkelser (Eimhjellen et al., 2021; Eimhjellen & Segaard, 2010; Enjolras & Wollebæk, 2010; Hagelund & Loga, 2009).
Ellers er det to viktige ting å merke seg fra tabell 1. For det første er andelen som yter frivillig innsats for religions- og livssynsorganisasjoner større blant innvandrere enn øvrig befolkningen. For det andre ser vi at innvandrere er underrepresentert i den største organisasjonsformen: kultur- og fritidssektoren.
Årsakene til den lavere rekrutteringen av innvandrere til kultur- og fritidsorganisasjoner er sammensatt, men sosioøkonomisk klassetilhørighet er sannsynligvis en sentral faktor. Den mest populære frivillige organisasjonsformen under kultur- og fritidsparaplyen er organisert idrett. Svært mange barn deltar i organisert idrett på et eller annet tidspunkt i løpet av oppveksten (Østhus, 2023), og vi vet at mange voksne deltar frivillig i kraft av å ha barn som er Med aktivt medlem menes det at man er betalende for å bli medlem av en organisasjon og ha rett til å ta del i aktivitetene organisasjonen tilbyr. Til sammenlikning defineres frivillig innsats som å yte ulike former for innsats med det formål å legge hjelpe organisasjoners drift og å legge til rette for aktiviteten som aktive medlemmer gjør nytte av. i idrett. Mange voksne blir altså sosialisert inn i organisasjonslivet gjennom barna sine. Det er naturlig å anta at en større andel personer i øvrig befolkning enn blant innvandrere selv har vært aktive medlemmer som barn, og at dette kan bidra til at de også nå har barn som deltar i idretten. Å ha personlig erfaring med organisasjonslivet som aktivt betalende medlem kombinert med at man har barn der som er aktive medlemmer kan tenkes å senke terskelen for å yte frivillig innsats. Vi vet også at idrettsorganisasjoner har en viss overrepresentasjon av barn av foreldre med høyere sosioøkonomisk status (Strandbu, Gulløy, Lie Andersen, Seippel & Bergesen Dalen, 2017) (idunn.no). Selv om innvandrere har opplevd inntektsvekst de siste årene og det er store inntektsforskjeller mellom personer med innvandrerbakgrunn, har mange innvandrere fortsatt lavere inntekt enn øvrig befolkning, og er dermed underrepresentert i gruppen med høyere sosioøkonomisk status. Den lave andelen av innvandrere i organisasjoner i kultur- og fritidssektoren viser at disse organisasjonene har noen rekrutteringsutfordringer å løse for å kunne legitimere sin status som viktig arena for integrering.
Det er også verdt å merke seg at innvandrere fra Innvandrere fra Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania utenom Australia og New Zealand, i tillegg til land i Europa utenom EU/EØS-området. skiller seg ut ved at dette er gruppen som yter mest frivillig innsats for internasjonale organisasjoner: 10 prosent, mot 7 prosent blant innvandrere fra er innvandrere fra Norden, EU/EØS-området utenfor Norden og USA, Canada, Australia og New Zealand, Australia og 6 prosent i øvrig befolkning. Dette kan være et uttrykk for transnasjonal mobilisering, altså at innvandrere ønsker å delta altruistisk for å bedre sosiale og økonomiske levekår i områdene man har innvandret fra.
At innvandrere, og særlig innvandrere fra Afrika, Asia etc., er mer aktive som frivillige i religions- og livssynsorganisasjoner og mindre som frivillige for kultur- og fritidsorganisasjoner sammenlignet med øvrig befolkning, kan være viktig når vi diskuterer den integrerende effekten av å delta frivillig. Det er blitt argumentert for at frivillige organisasjoner fra ulike felt kan ha ulike effekter på tillit og medborgerskap (Putnam, 2015). Dette forklares ved at tillit skapes når man omgås og samarbeider med mennesker som er ulik en selv. Dermed kan det være at organisasjoner som rekrutterer innenfor homogene sosiale grupper antas å ha mindre påvirkning på tillit, enn organisasjoner som rekrutterer på tvers av sosiale grupper.
Det er ikke rom i denne artikkelen til å undersøke hvordan alle deltakelsesmønstrene som vises i tabell 1 henger sammen med politisk deltakelse og tillit. Videre i artikkelen fokuserer vi derfor på organisasjonsfeltet hvor det er størst deltakelse, stort mangfold i hvem som deltar og hvor det er størst forskjeller i deltakelse mellom innvandrere og øvrig befolkning: i kultur- og fritidssektoren. Frivillig innsats for politiske organisasjoner er naturligvis også utelatt, siden det vil være overlapp mellom å yte frivillig innsats for politiske organisasjoner og grad av politisk deltakelse.
Hvordan henger den frivillige deltakelsen sammen med bakgrunnsfaktorer?
Tidligere forskning viser at det ikke er tilfeldig hvem som deltar i frivillig sektor. Forhold som alder, utdannelse og inntekt har betydning for deltakelse i frivillig sektor (Enjolras & Wollebæk, 2010). I denne delen skal vi derfor se nærmere på hva som kjennetegner personer som bidratt som frivillig for kultur og fritidsorganisasjon i løpet av de siste 12 månedene, blant innvandrere og i øvrig befolkning.
Det første vi kan lese av tabell 2 er at kjønnsforskjellene er størst blant den øvrige befolkningen. Menn i den øvrige befolkningen deltar i høyere grad enn kvinner (30 prosent mot 21 prosent). Kjønnsbalansen mer lik blant innvandrerbefolkningen. Dette ser først og fremst ut til å komme av at langt færre menn med innvandrerbakgrunn (18 prosent) deltar i frivillig sektor sammenlignet med den øvrige befolkningen. Kvinneandelen er derimot relativt lik på tvers av befolkningsgruppene.
Videre ser vi at innvandrere har mindre frivillig innsats enn den øvrige befolkningen i alle aldersgrupper. Her er det mange forklarende forhold. Det kan være at eldre innvandrere som kommer til Norge i voksen alder aldri har hatt noen direkte kontakt med frivillig sektor, verken selv eller gjennom barn. Man kan også se for seg at en større andel av innvandrere fratrer fra frivillige verv når barna slutter, mens flere i majoritetsbefolkningen har vokst opp og selv vært sosialisert inn i frivillig sektor fra tidlig alder, og dermed fortsetter som frivillig også når de blir eldre.
Det er også en sterk sammenheng mellom sosioøkonomisk status og frivillig innsats. På samme måte som i den øvrige befolkningen yter en større andel av innvandrere med høyere utdanning frivillig innsats. Dette gjelder spesielt for innvandrere fra EU/EØS etc. hvor det skiller 30 prosentpoeng mellom det laveste utdanningsnivået sammenlignet med det høyeste utdanningsnivået (4 prosent mot 34 prosent). Innvandrere fra Afrika, Asia etc. med grunnskoleutdanning har en høyere andel som er aktive (11) prosent), og en lavere andel for blant de med lang utdanning (25 prosent) sammenlignet med de andre befolkningsgruppene. Innvandrere i nesten alle utdanningsnivåer har lavere frivillig innsats sammenliknet med personer i tilsvarende utdanningsnivåer i øvrig befolkning. Et viktig poeng er at deltakelsen også er lavere blant personer med lavere utdannelse i øvrig befolkning. Samlet sett for befolkningen under ett er det derfor grunnlag for å konkludere at deltakelse i frivillig sektor betinget av klasse, og at denne klasseeffekten er sterkere, i negativ forstand, for innvandrere enn for den øvrige befolkningen.
Høyere inntekt er forbundet med høyere frivillig deltakelse for den øvrige befolkningen og innvandrere fra EU/EØS etc. For innvandrere fra Afrika, Asia etc. er forskjellene mellom frivillig innsats i innvandringsgruppene mindre, og uten en klar tendens. I tillegg er verdt å legge merke til at frivillig innsats synker fra tredje- til øverste inntekstkvartil for begge innvandringsgruppene, mens for øvrig befolkning ligger andelen konstant.
Til slutt kan man se at blant alle befolkningsgruppene er personer med barn i større grad aktive enn de som ikke har. Likevel er det store forskjeller mellom aktivitet i fritids- og kulturorganisasjoner blant befolkningsgruppene. Andelen med barn i alderen 0-17 år som er aktive er 48 prosent blant den øvrige befolkningen, men den er 25 prosent blant innvandrere fra Afrika, Asia etc. Det kan tenkes at personer fra den øvrige befolkning i større grad tar på seg verv i idrettslag og kulturorganisasjoner for barn. Grunnen til dette kan være at denne befolkningsgruppen har bedre kjennskap til den norske frivillighets- og organisasjonskulturen. I snitt har innvandrere også noe lavere inntekts- og utdannelsesnivå, som kan innebære en nedprioritering og/eller at man i mindre grad har tid til å delta.
Samlet kan vi på bakgrunn av disse karakteristikkene danne noen fremstillinger av typiske frivillige deltakere. Blant innvandrere er dette kvinner eller menn med høyere utdanning og med relativt god inntekt, og omtrent hver fjerde person har barn. For personer i øvrig befolkning er de mest typiske frivillige menn i alderen 25-44 år med høyere utdannelse og inntekt, hvor halvparten har barn.
Ulik betydning av botid mellom innvandringsgruppene
I tillegg til de overnevnte faktorene har botid blitt trukket frem som et forhold som kan være av betydning for innvandrernes deltakelse i frivillig sektor (Enjolras & Wollebæk, 2010). Lengre botid kan blant annet ha påvirkning på språkferdigheter, som kan gjøre det enklere å delta i organisasjoner. Figur 1 viser sammenhengen mellom botid og andelen som har ytt frivillig innsats i kultur- og fritidsorganisasjoner.
Ikke uventet gir lengre botid gir økt sannsynlighet for å yte frivillig innsats. Den største endringen skjer de første årene: Den frivillige innsatsen øker betydelig ved overgangen fra 2-4 år til 5-14 år. Det er noen forskjeller mellom innvandringsgruppene i betydningen av botid. Innvandrere fra Afrika, Asia etc. har lavere deltakelse umiddelbart etter å ha bosatt seg i Norge, men «tar igjen» innvandrere fra EU/EØS når botiden øker til 5-14 år. Videre ser vi at mens deltakelsen fra innvandrere fra Afrika, Asia etc. når en topp etter at de har bodd i Norge i 5-14 år, fortsetter deltakelsen etter dette punktet å øke for innvandrere fra EU/EØS etc.
Vi har nå etablert at deltakelsesmønstrene i frivillig sektor fortoner seg annerledes for ulike grupper, både når vi sammenlikner innvandrergrupper med hverandre og når vi sammenlikner innvandrere med øvrig befolking. Det neste steget er å beskrive innvandreres politiske deltakelse og grad av tillit til samfunnsinstitusjoner, før vi i siste fase ser disse i lys av hverandre: hvordan den politiske deltakelsen og tillit til samfunnsinstitusjoner fortoner seg i lys av frivillig deltakelse.
Små forskjeller i politisk deltakelse
Figur 2 viser politisk deltakelse. Det overordnede bildet er tydelig: om lag 4 av 10 personer deltar i det politiske samfunnslivet i den øvrige befolkningen og blant innvandrer fra EU/EØS etc. Det er litt færre av innvandrere fra Afrika, Asia etc. – omtrent 3 av 10 – som er aktiv i politiske kanaler. Selv om den overordnede politiske deltakelsen er relativt lik i omfang er det noe variasjon i hvordan personer i de ulike gruppene foretrekker å delta politisk.
Også høy tillit blant innvandrere
Den norske velferdsstaten er tuftet på høy tillit. Brochmann II-utvalget (NOU 2017:2) trekker blant annet frem at lav deltakelse på fellesarenaer kan være en barriere for integrering, og dermed også virke svekkende for tilliten til samfunnsinstitusjoner.
Tillit til samfunnsinstitusjoner blir målt ved følgende spørsmål: Tilliten blir oppgitt på en skala fra 0-10, hvor 0 viser til at man ikke har tillit i det hele tatt, mens 10 betyr viser til at man har full tillit. Disse spørsmålene blir først presentert hver for seg.
I tillegg har vi laget en skala av disse spørsmålene, som er et samlemål på tillit til samfunnsinstitusjoner. Det har blitt gjennomført en korrelasjonsanalyse som viser at disse variablene kan indekseres.
Figur 3 viser fordelingen av tillit til samfunnsinstitusjoner etter innvandringsbakgrunn. I alt er det flere fra innvandringsgruppene som oppgir høy tillit sammenlignet med øvrig befolkning. For innvandrere fra EU/EØS etc. oppgir 82 prosent høy tillit, og dette er 10 prosentpoeng høyere enn for den øvrige befolkning. For innvandrere fra Afrika, Asia etc. er andelen med høy tillit 80 prosent. Når det gjelder den gjennomsnittlige tilliten, er den på omtrent 7 og relativt lik for innvandrere og øvrig befolkning. Det er grunn til å anta at Gjennomsnittlig tillit er målt ved å summere de fem tillitsvariablene inkludert i analysen, for så å dele den summerte summen på fem. Dette gir en skala fra 0-10, som vi regner ut gjennomsnittet fra. påvirkes av at det er en viss frafallsskjevhet i hvem som svarer på Levekårsundersøkelsen, hvor det er flere med høy inntekt og utdannelse som svarer. Dette gjelder både for innvandrere og øvrig befolking. Dermed er gjennomsnittlig tillit i befolkningen sannsynligvis noe lavere enn hva som her er rapportert. I tillegg er det viktig å påpeke at innvandrere fra ulike land er ulikt representert i undersøkelsen. For eksempel er det flere innvandrere fra nordiske land som svarer.
Et annet viktig moment er at personer som har svart vet ikke/vil ikke svare er utelatt fra beregningen av gjennomsnittlig tillit. Andelen som svarte dette, er langt høyere blant innvandrere enn blant øvrig befolkning. Dette kan ha stor betydning for resultatene. Det å delta i undersøkelsen og det å ha høy tillit er sannsynligvis høyt korrelert, både blant innvandrere og i den øvrige befolkningen, siden å gi ut personlige opplysninger til SSB kan være et uttrykk for tillit til offentlige institusjoner. Det å svare vet ikke/vil ikke svare kan tilsvarende være et uttrykk for lav tillit til SSB som samfunnsinstitusjon. Når det er flere som svarer vet ikke/vil ikke svare blant innvandrere kan det innebære at gjennomsnittlig tillit i innvandrerpopulasjonen i Norge er noe lavere enn hva tallene viser.
Aktive i kultur- og fritidsorganisasjoner er i større grad politisk engasjert og har høyere tillit til samfunnsinstitusjoner
Den politiske deltakelsen er høyere blant innvandrere som yter frivillig innsats i kultur- og fritidsorganisasjoner enn blant dem som ikke gjør det. Det samme ser vi blant øvrig befolkning.
For tillit ser vi mye av de samme: innvandrere som yter frivillig innsats har større tillit til samfunnsinstitusjoner enn innvandrere som ikke gjør det. Styrken på sammenhengene mellom frivillig deltakelse og tillit ser derimot ut til å være svakere enn for forholdet mellom frivillig innsats og politisk deltakelse.
Alt i alt indikerer disse resultatene at det er en positiv sammenheng—både for innvandrere og i øvrig befolkning—mellom frivillig innsats og politiske deltakelse og frivillig innsats og tillit.
Hvor mye av forskjellene skyldes andre forhold?
Til nå har vi sett at innvandrere som yter frivillig innsats har høyere politisk deltakelse og noe høyere tillit enn personer som ikke yter frivillig innsats. I de neste avsnittene undersøker vi om de positive sammenhengene vi finner mellom frivillig innsats og hhv. politisk deltakelse og tillit til samfunnsinstitusjoner består når vi kontrollerer for andre forhold som kan være av betydning for både frivillig deltakelse, politisk deltakelse og tillit, som inntekt, utdannelse, familiesituasjon, botid, og jobbsituasjon.
For dette formålet har vi brukt logistiske regresjonsmodeller for å beregne sannsynligheten for å være politisk aktiv og å ha tillit til samfunnsinstitusjoner. Vi antar at begge sannsynlighetene kan modelleres som funksjoner av frivillig innsats og bakgrunnsvariablene kjønn, utdanning, alder, inntekt, botid og om man har barn i husholdningen (i alderen 0-17 år). Når vi har estimert disse modellene kan vi undersøke om personer som yter frivillig innsats er mer tilbøyelige til å delta politisk (eller har høyere tillit til samfunnsinstitusjoner) enn personer som ikke deltar frivillig, når vi kontrollerer for forskjeller i bakgrunnsvariabler mellom de to gruppene («alt annet likt»).
Resultatene rapporteres som oddsrater. Odds er sannsynligheten for at en hendelse inntreffer i forhold til sannsynligheten for at den ikke inntreffer - f.eks. sannsynligheten for å være politisk aktiv delt på sannsynligheten for å ikke være politisk aktiv. Oddsraten er definert som forholdet mellom oddsene for to ulike verdier på en utvalgt forklaringsvariabel. I figurene 4 og 5 vises oddsrater for sammenhengen mellom forklaringsvariabelen frivillig deltakelse og hhv. politisk deltakelse og tillit til samfunnsinstitusjoner. Disse viser forskjeller i odds mellom de som deltar frivillig og de som ikke gjør det, når alle bakgrunnsvariablene holdes fast.
I figurene er det en vertikal linje ved verdien 1 og horisontale linjer som angir konfidensintervaller for hver av oddsratene. Hvis konfidensintervallene krysser den vertikale linjen, er oddsraten ikke statistisk signifikant, som betyr det ikke kan utelukkes at den estimerte sammenhengen mellom frivillig innsats og politisk deltakelse/tillit til samfunnsinstitusjoner skyldes statistiske tilfeldigheter.
Logistisk regresjon er en metode som er egnet til å studere fenomener der avhengig variabel er dikotom, slik som den er i denne analysen. (Altså at den tar verdiene 0 eller 1.) I vår analyse bruker vi to logistiske regresjonsmodeller: Én modell for sannsynligheten for å delta politisk, og én modell for sannsynligheten for å ha høy tillit til samfunnsinstitusjoner. I begge modellene kontrollerer vi for bakgrunnsvariablene kjønn, utdanning, alder, inntekt, botid, og om man har barn i husholdningen (i alderen 0-17 år). Den avhengige variabelen politisk deltakelse tar verdien 1 for de som deltar i én eller flere politiske aktiviteter og 0 ellers. Den avhengige variabelen tillit til samfunnsinstitusjoner tar verdien 1 for personer som har høy tillit (verdi 7-10) til samfunnsinstitusjoner og 0 ellers. Den sentrale forklaringsvariabelen er frivillig innsats i kultur- og fritidsorganisasjoner. Her deles utvalget inn i to grupper: Den første gruppen utgjøres av personer som ikke har ytt noen form for frivillig innsats i løpet av de siste 12 månedene (verdi 0), mens den andre gruppen utgjøres av personer som har ytt frivillig innsats i løpet av de siste 12 månedene (verdi 1). Referansegruppen i presentasjonene av resultatene er ikke-aktive. Regresjonsmodellene estimeres separat for de fire ulike befolkningsgruppene vi har fokusert på i denne artikkelen: øvrig befolkning, innvandrere totalt, innvandrere fra EU/EØS etc. og innvandrere fra Afrika/Asia etc. Dermed sammenlikner vi frivillige med ikke-frivillige internt i hver av gruppene, altså at for eksempel innvandrere fra EU/EØS etc. som er aktive sammenlignes med innvandrere fra EU/ØST etc. som ikke yter frivillig innsats.
Vi ser av figur 4 at alle oddsratene (de orange sirklene i figuren) er større enn 1. Det betyr at de som deltar i kultur- og fritidsorganisasjoner er mer tilbøyelige til å delta politisk enn personer som ikke deltar frivillig, også når vi kontrollerer for forskjeller i bakgrunnsvariabler mellom de som deltar frivillig og de som ikke gjør det. For innvandrere fra EU/EØS etc. er oddsen for å delta politisk over tre ganger så høy blant de som yter frivillig innsats, sammenlignet med innvandrere fra EU/EØS etc. som ikke yter frivillig innsats. For innvandrere fra Afrika/Asia etc. er vi oddsraten lik 1,4, men den er ikke signifikant forskjellig fra 1. Sammenhengen mellom frivillig deltakelse og politisk aktivitet er altså ikke statistisk signifikant for denne gruppen når vi kontrollerer for bakgrunnsvariabler. Figur 4 viser sammenhengen mellom deltakelse innen kultur- og fritidsorganisasjoner og politisk deltakelse fordelt etter innvandrergrupper. Oddsrate med 95% konfidensintervaller, referansegruppen er ingen frivillige aktiviteter.
Figur 4. viser sammenhengen mellom frivillig innsats for kultur- og fritidsorganisasjoner og politiske deltakelse fordelt etter innvandrergrupper. Sammenhengen er positiv, og signifikant for innvandrere totalt, men ikke for innvandrere fra Afrika, Asia etc.
- 1Kontrollert for kjønn, alder, om man har barn i husholdningen alderen 0-17 år, jobbsituasjon, utdanning, inntekt og botid.
Odds er sannsynligheten for at en hendelse inntreffer i forhold til sannsynligheten for at den ikke inntreffer. Oddsraten er forholdet mellom to odds.
Oddsraten regnes ut ved at oddsen for at en hendelse inntreffer i en gruppe deles på oddsen for at det inntreffer i en annen gruppe (referansegruppen). Oddsraten er alltid positiv og verdien 1 betyr at oddsen for at hendelsen inntreffer er lik i begge gruppene. Jo sterkere sammenhengen mellom de to hendelsene er, desto større er forskjellene mellom de to oddsene, og desto høyere er oddsraten. En oddsrate over 1 betyr at sannsynligheten for å være politisk aktiv (eller ha høy tillit til samfunnsinstitusjoner) er høyere for de som deltar frivillig enn for de som ikke deltar frivillig. Oddsrater under 1 betyr at sannsynligheten er lavere for de som deltar frivillig enn for de som ikke deltar frivillig.
Sammenhengen mellom frivillig deltakelse og tillit blant innvandrere
Figur 5 viser estimerte oddsrater for sammenhengen mellom frivillig deltakelse i kultur- og fritidsorganisasjoner og tillit til samfunnsinstitusjoner. Her kan vi se at koeffisientintervallene krysser den vertikale linja ved verdien 1 for alle befolkningsgruppene unntatt øvrig befolkning. Dette betyr at forskjellen i tillit til samfunnsinstitusjoner mellom de som deltar og de som ikke deltar frivillig er statistisk signifikant bare blant personer i den øvrige befolkningen. For den øvrige befolkningen er sannsynligheten for å ha høy tillit 1,3 ganger høyere for de som deltar frivillig enn for de som ikke deltar frivillig.
Oddsraten for å ha høy tillit til samfunnsinstitusjoner er høyest blant innvandrere fra EU/EØS etc., på 2,0. Den estimerte oddsraten er imidlertid ikke signifikant forskjellig fra 1, og dermed kan det ikke utelukkes at sammenhengen skyldes statistiske tilfeldigheter.
Figur 5. viser sammenhengen mellom frivillig innsats for kultur- og fritidsorganisasjoner og tillit til samfunnsinstitusjoner fordelt etter innvandrergrupper. Sammenhengen er positiv, men den er kun signifikant for øvrig befolkning.
- 1Kontrollert for kjønn, alder, om man har barn i husholdningen alderen 0-17 år, jobbsituasjon, utdanning, inntekt og botid.
Avslutning
I denne artikkelen har vi sett nærmere på frivillig sektor som en arena for «hverdagsintegrering». Frivillig deltakelse er tilegnet stor samfunnsmessig verdi. Verdiene som skapes kan for eksempel være tillit, opplæring i samfunnets normer og verdier, og som en demokratisk læringsarena. Disse forestillingene gjør at frivillig sektor blir sett på som en viktig integreringsarena av innvandrere. Det sentrale spørsmålet vi har adressert i denne artikkelen er om vi finner denne tilsiktede effekten av å delta frivillig i befolkningen. For å finne ut av dette har vi først sett på innvandrernes deltakelse: I hvilken grad yter de faktisk frivillig innsats på denne sosiale arenaen, og hvordan deltakelsen skiller seg fra befolkningen ellers? Deretter har vi studert den politiske deltakelsen og institusjonelle tilliten til innvandrere som yter frivillig innsats og blant de som ikke gjør det. Hovedkonklusjonen fra analysene er at bildet er relativt sammensatt. Innvandrere yter mye frivillig innsats, dog noe mindre i mengde sammenlignet med øvrig befolkning. Dette gjelder også den største frivillighetssektoren: kultur- og fritid. Når vi ser på sammenhengene med politisk deltakelse og tillit til samfunnsinstitusjoner er det særlig for politisk deltakelse vi finner en positiv samvariasjon med frivillig innsats i kultur- og fritidsorganisasjoner; de som deltar frivillig deltar også politisk. Vi finner ikke en tilsvarende sammenheng for tillit. Dette handler nok i stor grad om at selv om å være frivillig godt kan utløse sosiale mekanismer som er tillitsskapende, er tilliten generelt høy i den norske befolkningen, også blant innvandrere og andre som ikke bidrar med frivillig innsats.
Referanser
Eimhjellen, I., & Segaard, S. B. (2010). Etniske minoriteter og frivillige organisasjoner (2010:8). Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. https://samfunnsforskning.brage.unit.no/samfunnsforskning-xmlui/handle/11250/177662
Eimhjellen, I., & Uber Nærland, T. (2021). Sivilsamfunn og integrering (2021:3). Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. https://samfunnsforskning.brage.unit.no/samfunnsforskning-xmlui/handle/11250/2737651
Enjolras, B., & Wollebæk, D. (2010). Frivillige organisasjoner, sosial utjevning og inkludering (2010:2). Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. https://samfunnsforskning.brage.unit.no/samfunnsforskning-xmlui/handle/11250/177670
Hagelund, A., & Loga, J. (2009). Frivillighet, innvandring, integrasjon: En kunnskapsoversikt (2009:1). Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. https://samfunnsforskning.brage.unit.no/samfunnsforskning-xmlui/handle/11250/177672
NOU 2017: 2. (2017). Integrasjon og tillit. Langsiktige konsekvenser av høy innvandring [NOU]. Regjeringen. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2017-2/id2536701/
Omholt, E. L. (2023). Sterkere inntektsvekst blant innvandrere og deres barn. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/inntekt-og-formue/artikler/sterkere-inntektsvekst-blant-innvandrere-og-deres-barn
Putnam, R. D. (1994). Making Democracy Work—Civic Traditions in Modern Italy. Princeton University Press.
Putnam, R. D. (2015). Our kids: The American dream in crisis. Simon & Schuster.
Regjeringen. (2021). Hverdagsintegrering—Strategi for å styrke sivilsamfunnets rolle på integreringsfeltet 2021-2024 [Plan]. Regjeringen. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/hverdagsintegrering/id2860925/
Rogstad, J. (2007). Demokratisk fellesskap: Politisk inkludering og etnisk mobilisering. Universitetsforlaget.
Statistisk sentralbyrå. (2022, november 13). Statistikktabell 13847: Politisk deltakelse, etter aktivitet, statistikkvariabel, år og landbakgrunn. Statistikkbanken. SSB. https://www.ssb.no/statbank/table/13847/tableViewLayout1/?loadedQueryId=10088658&timeType=from&timeValue=2022
Strandbu, Å., Gulløy, E., Andersen, P. L., Seippel, Ø. N., & Dalen, H. B. (2017). Ungdom, idrett og klasse: Fortid, samtid og framtid. https://www.idunn.no/doi/10.18261/issn.2535-2512-2017-02-03
Østhus, A. (2023). 3 av 4 barn deltar i organisert idrett på fritiden. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/kultur/statistikk/norsk-kulturbarometer/artikler/3%20av%204%20barn%20deltar%20i%20organisert%20idrett%20p%C3%A5%20fritiden
Oppdragsgiver: Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID)
