Bankinnskuddene fortsetter å øke

Koronasituasjonen har de siste kvartalene satt sitt preg på husholdningssektoren. Det har først og fremst vært en reduksjon i utgiftene til konsum. Samtidig har lønns- og utbytteinntektene gått ned, men dette har til en viss grad blitt motvirket av økte overføringer fra staten. Nettoeffekten av dette på husholdningenes finansregnskap har vært en sterk vekst i bankinnskuddene, som også har bidratt til økte nettofinansinvesteringer, viser nye tall fra statistikken Finansielle sektorregnskaper.

Sterk vekst i bankinnskudd

Veksten i husholdningenes bankinnskudd over de siste fire kvartalene var på hele 119 milliarder kroner, noe som er ny rekord. En reduksjon i lønnsinntekter og utbytteinntektene vil isolert sett trekke bankinnskuddene ned, men i dagens situasjon har dette blitt mer enn kompensert av reduksjonen i konsumet og de økte overføringene fra staten. Ved utgangen av 3. kvartal hadde husholdningene 1 447 milliarder kroner innestående på bankinnskudd.

Låneveksten øker

Ved utgangen av 4. kvartal 2017 var låneveksten på topp med 202 milliarder kroner over de fire siste kvartalene. Etter dette har det vært en synkende trend med et bunnpunkt ved utgangen av 2. kvartal 2020 på 165 milliarder kroner. I siste kvartal har veksten tatt seg noe opp igjen og endte på 177 milliarder kroner.

Nettofinansinvesteringene øker

På tross av økt låneopptak øker husholdningens nettofinansinvesteringer. I tillegg til den sterke veksten i bankinnskudd har det også vært en sterk investeringsvekst i verdipapirfondsandeler de siste kvartalene. Husholdningenes nettofinansinvesteringer endte på 70 milliarder kroner de siste fire kvartalene.

Revisjoner i finansregnskapet

Det er enkelte større revisjoner i finansregnskapet denne gangen:

Husholdninger og ikke-finansielle foretaks skattegjeld til offentlig forvaltning er revidert helt tilbake til 2012. Revisjonen slår ut i både beholdninger og transaksjoner.

Arbeidsgivers reserver er revidert ned fordi kursreguleringsfondet på gjeldssiden av balansene til pensjonskasser og livsforsikringsselskapers er tatt ut av beregningene. Dette har nedjusterer kommuneforvaltningen og ikke-finansielle foretaks fordringer. Samtidig nedjusteres forsikringsselskapenes og pensjonskassenes gjeld, som er motpostene til disse fordringene. Transaksjonene i arbeidsgivers reserver er upåvirket av denne revisjonen.

En årlig kilde (2018) for beregning av husholdningenes unoterte aksjer er innarbeidet. Samtidig er en ny metode for framskriving tatt i bruk. Dette har medført en nokså kraftig oppjustering av beholdningen av unoterte aksjer i enkelte av de siste kvartalene. Transaksjonene er mindre påvirket av denne revisjonen.