Bedring i sikte, men situasjonen er fremdeles alvorlig

Makroøkonomiske hovedstørrelser 2010-2023. Regnskap og prognoser. Prosentvis endring fra året før der ikke annet framgår

Til tabellen

Konjunkturtendensene for Norge og utlandet (PDF)

Utbruddet av koronaviruset i Norge og den påfølgende nedstengningen av mange virksomheter medførte at BNP Fastlands-Norge var rundt 11 prosent lavere i april enn i februar, ifølge månedlig nasjonalregnskap. I mai, juni og juli har aktiviteten tatt seg markert opp og om lag halvparten av fallet fra februar til april var hentet inn i juli.

Situasjonen er likevel fremdeles alvorlig.

– Norsk økonomi vil fortsette innhentingen i tiden framover, men ettervirkningene av smitteverntiltakene og nedgangen i internasjonal økonomi vil trolig medføre at lavkonjunkturen her hjemme vedvarer i flere år, sier forsker Thomas von Brasch.

– Beregningene viser at økonomien vil være tilbake på nivået vi hadde før koronapandemien traff oss om et års tid. Videre vil det ta ytterligere noen år før vi kommer tilbake til en normal situasjon, hvor den økonomiske aktiviteten og arbeidsledigheten ikke lenger er tungt preget av krisen, sier von Brasch.

I prognosene er det tatt høyde for at lokale smitteutbrudd kan oppstå, men at slike utbrudd vil ha begrenset omfang. Det legges til grunn at det ikke vil bli behov for å stenge ned store deler av den økonomiske aktiviteten i Norge på nytt.

– Usikkerheten rundt den videre utviklingen er stor, og en ny smittebølge vil kunne legge en ytterligere demper på den økonomiske aktiviteten. Samtidig kan utsiktene bedres hvis en vaksine blir raskt tilgjengelig, sier von Brasch.

Gitt at det ikke kommer en ny smittebølge viser prognosene at styringsrenten vil heves gradvis fra midten av 2021, før den ender på 0,75 prosent i slutten av 2023.

– Siden Norge Bank satt renten ned til 0 har vi sett en kraftig boligprisvekst. Dette bidrar sannsynligvis til å framskynde første renteheving. I 2023 vil vi likevel være langt unna det sentralbanken anser som et normalt rentenivå, sier von Brasch.

Stor usikkerhet internasjonalt

Etter en nedtur som savner sidestykke i moderne tid er den økonomiske veksten hos Norges handelspartnere i ferd med å ta seg kraftig opp. I prognosene antas likevel ikke gjeninnhentingen å bli sterk nok til at aktiviteten i prognoseperioden kommer opp på det nivået vi før krisen ville ha karakterisert som et normalnivå. Usikkerheten rundt den videre utviklingen er imidlertid stor.

– En ny smittebølge og fravær av vaksine vil kunne føre til at gjeninnhentingen stopper opp og blir til en ny nedtur. På den andre siden kan flere land komme til å føre en mer ekspansiv politikk enn det vi har lagt til grunn i våre prognoser, sier forsker Roger Hammersland.

Husholdningenes konsum har tatt seg opp

Smitteverntiltakene i mars førte til et umiddelbart og kraftig fall i husholdningenes vare- og tjenestekonsum. Tjenestenæringene ble spesielt hardt rammet av smittevernstiltakene og husholdningene har siden vridd seg klart i retning av økt varekonsum. Fallet i varekonsumet i mars var hentet inn igjen allerede i mai, og i juli var varekonsumet hele 9 prosent høyere enn i februar. Selv om tjenestekonsumet også har tatt seg noe opp, var nivået fremdeles 15 prosent lavere i juli sammenliknet med februar.

– Framover ventes det ytterligere vekst i tjenestekonsumet. Det er likevel først mot slutten av 2021 at samlet konsum ventes å være tilbake på nivået før koronakrisen rammet norsk økonomi, sier Thomas von Brasch.

Med utsikter til økte disponible realinntekter vil konsumet vokse med rundt 4 prosent som årlig gjennomsnitt i 2022 og 2023.

Nullrenta har satt fart på boligmarkedet

Tross et historisk økonomisk tilbakeslag har boligprisene steget 3,3 prosent fra mars til august. Dette må sees i sammenheng med at styringsrenten ble redusert fra 1,5 prosent i mars til 0 prosent i mai, samt sentralbankens signaler om at renten skal forbli på dette lave nivået lenge.

– Vi anslår nå at boligprisene vil stige med 3,2 prosent som årsgjennomsnitt i år. Fjerning av de midlertidige unntakene i boliglånsforskriften vil trolig bidra til å dempe veksten i boligprisene framover, sier von Brasch.

Det er utviklingen i inntekt, gjeld, befolkning, samt tilbudet av boliger og realrente, som i stor grad bestemmer boligprisutviklingen. Siden utviklingen i disse fundamentale forholdene ser ut til å trekke i ulike retninger, legges det til grunn en moderat oppgang i boligprisene gjennom årene 2021 til 2023. Det er imidlertid stor usikkerhet rundt boligprisanslaget.

Fallet i næringsinvesteringene ser ut til å være over

Svake vekstutsikter og stor usikkerhet gjør at mange virksomheter har redusert sine investeringsplaner framover. Dette gjelder i første rekke industrien, men også innenfor tjenestenæringene meldes det om reduserte investeringer det neste året.

– Vi anslår at næringsinvesteringene som årsgjennomsnitt vil falle rundt 10 prosent i år. For årene 2021 til 2023 viser beregningene at veksten gradvis tar seg opp til rundt 3 prosent i 2023, sier von Brasch.

Med denne utviklingen vil investeringsnivået være om lag 5 prosent lavere i 2023 sammenliknet med 2019.

Betydelig nedgang i petroleumsinvesteringene neste år

For inneværende år melder oljeselskapene om små nominelle endringer i investeringsplanene. Med klar vekst i investeringsprisene antar vi likevel en moderat volumnedgang i 2020. I 2021 ventes investeringene å falle med rundt 10 prosent. Det er særlig investeringsområdene feltutbygging og leting som vil vise nedgang fra 2020 til 2021. Nedgangen i feltutbygging må ses i sammenheng med at flere utbyggingsprosjekter ventes å gå over i en avsluttende fase. Mens etterspørselen fra petroleumsinvesteringene rettet mot fastlandet bidro til å løfte veksten i BNP Fastlands-Norge med 0,3 prosentpoeng i 2019, ser det ut til at petroleumsinvesteringene i gjennomsnitt vil trekke veksten i BNP Fastlands-Norge ned med 0,3 prosentpoeng i 2021. Tiltakspakken for oljenæringen, med blant annet utsatt særskatt og økt nivå på friinntekten, gjør at det trolig blir levert flere planer for utbygging og drift i 2021 og 2022. Det vil bidra til en moderat økning i investeringene i 2022 og en sterk vekst i 2023.

Den registrerte arbeidsledigheten fortsetter å falle

Fra 10. mars til 31. mars økte antall registrert arbeidsledige (helt ledige) hos NAV, som også inkluderer permitterte, fra om lag 65 000 til rundt 300 000. Antallet har deretter avtatt og 1. september var det registrert 116 800 helt ledige.

– Vi venter at bedringen i arbeidsmarkedet fortsetter i takt med at den økonomiske aktiviteten tar seg opp. Ifølge våre beregninger vil arbeidsledigheten målt ved Arbeidskraftsundersøkelsen bli 4,9 prosent i 2020, for deretter å falle gradvis til rundt 4 prosent i 2023, sier von Brasch.

Reallønnen ser ut til å bli lavere til neste år

I det utsatte inntektsoppgjøret har NHO i forståelse med LO anslått en årslønnsvekst for industrien samlet i NHO-området til 1,7 prosent i 2020. Den økonomiske krisen har rammet skjevt. Mange av dem som har mistet jobben eller har blitt permittert kommer fra lavtlønnsyrker, og dette bidrar til å trekke den beregnede årslønnen noe opp i år. Beregningene viser at veksten i gjennomsnittlig årslønn blir rundt 2 prosent i år og neste år. Ettersom inflasjonen ser ut til å tilta neste år vil reallønnen trolig falle. I 2022 og 2023 ventes reallønnsveksten å ligge i overkant av 1 prosent.

Fortsatt svak krone

Krona har styrket seg de siste månedene, men er fremdeles på et svakt nivå. Styrkingen kan ha sammenheng med at den økonomiske situasjonen i Norge ser lysere ut enn for noen måneder siden og at oljeprisen har økt. I begynnelsen av september svekket krona seg litt og 8. september kostet en euro 10,7 kroner, mens dollaren var priset til 9,1 kroner. I prognosene legges det til grunn uendrete valutakurser gjennom hele prognoseperioden.

Gradvis renteheving fra midten av 2021

Fra mars til mai reduserte Norges Bank styringsrenta fra 1,5 prosent til 0 prosent. I tillegg til lavere rente, ble det vedtatt flere tiltak for å redusere lånekostnadene. Dette har bidratt til å opprettholde aktivitet gjennom nye utlån til virksomheter. Den kraftige boligprisveksten som fulgte etter rentenedsettelsene bidrar trolig til å framskynde tidspunktet for når første renteheving kommer. Ifølge våre beregninger vil styringsrenta heves gradvis fra midten av 2021 og ende på 0,75 prosent i 2023.

Inflasjonen stabil på 2 prosent etter hvert

I inneværende år ventes inflasjonen målt ved KPI å bli 1,5 prosent. Det er lave energipriser og forventninger om at de fortsatt holder seg lave gjennom høsten som bidrar til den relativt lave inflasjonen. Den underliggende inflasjonen ventes å bli 3,1 prosent i 2020. Det er ekstra stor usikkerhet knyttet til prisutviklingen i år som følge av at en rekke tjenester har blitt lite omsatt. Energiprisene ser ut til å øke markert til neste år. Ifølge beregningene bidrar økningen til å løfte inflasjonen målt ved KPI til 2,9 prosent i 2021. Lønnsveksten tar seg opp, men økt produktivitetsvekst og lav importert prisvekst bidrar til at både inflasjonen målt ved KPI og den underliggende inflasjonen målt ved KPI-JAE ventes å bli i overkant av 2 prosent i 2022 og 2023.

Finanspolitikken på vei ut av krisen

Finanspolitikken har bidratt til å gjøre deler av det økonomiske tilbakeslaget kortvarig. Siden juni har myndighetene innført en rekke økonomiske tiltak, utover det som var foreslått i revidert nasjonalbudsjett (RNB). Det gjelder blant annet en grønn omstillingspakke, endrete permitteringsregler, samt støtte til gründere, studieplasser og inkludering i arbeidslivet. Disse tiltakene trekker i retning av at det strukturelle oljekorrigerte underskuddet blir større enn anslaget i RNB, som da var anslått til 4,2 prosent av oljefondets verdi ved inngangen til året.

Samtidig har kostnadene ved de eksisterende pakkene vist seg å bli lavere enn tidligere antatt. Ifølge handlingsregelen skal bruken av oljeinntekter over tid utgjøre 3 prosent av oljefondet, men det skal også legges stor vekt på å jevne ut svingninger i økonomien for å sikre god kapasitetsutnyttelse og lav arbeidsledighet. Den ekspansive politikken i 2020 er derfor i tråd med handlingsregelen. Vi legger til grunn at handlingsregelen følges og at oljepengebruken, målt ved det strukturelle oljekorrigerte underskuddet som andel av oljefondet, gradvis reduseres mot 3 prosent fram mot 2023, i takt med at aktiviteten i norsk økonomi normaliseres.