Slik har koronapandemien påvirket norsk økonomi

Professor Steinar Holden og ansatte i Statistisk sentralbyrå (SSB) har på oppdrag fra Koronakommisjonen utarbeidet rapporten COVID-19, tapt verdiskaping og finanspolitikkens rolle. I rapporten beregnes den delen av kostnadene ved pandemi og smitteverntiltak som har kommet i form av tapt verdiskaping i fastlandsøkonomien, slik det måles i SSBs nasjonalregnskap.

− Koronapandemien har medført store kostnader for norsk økonomi og samfunn. De makroøkonomiske virkningene av pandemien og den politiske responsen har på mange måter vært vesensforskjellig fra tidligere nedgangskonjunkturer, sier leder av ekspertgruppen og professor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo.

I tillegg til å gjøre beregninger har forskerne også vurdert finanspolitikkens bidrag og krisens effekter på Statens pensjonsfond utland.

Virkninger på økonomien vil avta mot slutten av 2021

Ifølge beregninger førte koronapandemien til en reduksjon i BNP for Fastlands-Norge i 2020 på 145 milliarder kroner. Samlet for perioden 2020–2023 anslås tapet til en reduksjon på rundt 330 milliarder kroner. Anslaget er usikkert.

Metoden som er brukt er å sammenligne to utviklingsbaner for norsk økonomi: Den ene er en hypotetisk bane uten korona, gitt ved SSBs prognoser for norsk økonomi fra utgangen av 2019.

− I banen med korona er det derfor lagt til grunn at aktiviteten øker markant først fra sommeren, etter at smittetrykket har avtatt. Dette medfører at veksten i BNP Fastlands−Norge tar seg opp til 2,8 prosent i 2021 og videre til 3,5 prosent i 2022, for så å avta til 3 prosent i 2023, sier forsker og medforfatter Thomas von Brasch i SSB.

Samlet for perioden 2020–2023 anslås det neddiskonterte tapet til rundt 330 milliarder kroner, tilsvarende 11 prosent av årlig BNP for Fastlands−Norge. For 2021 og årene framover er det uvanlig stor usikkerhet om hvordan den økonomiske utviklingen vil bli.

− Vår prognose legger til grunn at tilgang på effektive vaksiner vil føre til at pandemiens virkning på økonomien avtar gjennom første halvdel av 2021, og at økonomien i stor grad vil normaliseres til høsten. Det vil imidlertid også være mer langvarige negative virkninger, sier von Brasch.

Finanspolitikk og fall i økonomisk aktivitet

I rapportens kapittel tre viser beregninger at diskresjonære finanspolitiske tiltak kan ha dempet fallet i fastlands-BNP i 2020 med 0,7 prosentpoeng. Anslaget er gjort under strenge antagelser og kan tenkes å undervurdere effekten noe. Anslaget inkluderer virkningen av petroleumsskattepakken, det klart dyreste enkelttiltaket for staten i 2020, men inkluderer ikke virkningen av automatiske stabilisatorer, som økte dagpengeutbetalinger og reduserte skatteinnbetalinger.

− Den økonomiske politikken i 2020 har i stor grad vært motivert av mål om å dempe inntektstap for dem som rammes, og forhindre langvarige negative virkninger på økonomien, sier Steinar Holden.

Forventer lavere avkastning fra oljefondet

Kapitalgevinster er hovedårsaken til at oljefondet har steget med over 800 milliarder kroner i 2020, til tross for store uttak. Kapitalgevinstene skyldes trolig i stor grad lavere markedsrenter og lavere avkastningskrav, og ikke bedre utsikter for framtidig kontantstrøm.

Isolert sett vil det innebære at vi må regne med en lavere framtidig prosentvis avkastning fra fondet enn vi gjorde før pandemien. For en langsiktig investor som Norge, er framtidig avkastning og kontantstrømmen fra fondet mer relevant enn markedsverdien av det.

 

Professor Steinar Holden ved UiO er kontaktperson ved pressehenvendelser.