Vi brukte 205 milliarder på utdanning

I Norge er det for det meste staten og kommunene som står for utdanningstilbudet. Om lag 80 prosent av utdanningsutgiftene var i 2017 knyttet til offentlige utdanningsinstitusjoner, viser tall fra statistikken Utdanningsregnskap. Kommunene og fylkene har ansvaret for de fleste grunnskoler, videregående skoler samt voksenopplæring og stod for over halvparten av utdanningsutgiftene. Høyere utdanning, som universiteter og høgskoler, er hovedsakelig drevet av statsforvaltningen, som dekket 24 prosent av de totale kostnadene. Ideelle utdanningsinstitusjoner er for det meste knyttet til grunn- og videregående skoler, og kostnadene relatert til de ideelle skolene utgjorde 4 prosent. Bare 5 prosent av kostnadene til utdanning gikk til markedsrettede utdanningsinstitusjoner. Disse sto særlig for ulike former ikke-formell utdanning, som musikkskoler, språkkurs og kjøreskoler.

Arbeidsgivere tilbyr kurs og trening for egne ansatte. 10 prosent av de totale utgiftene til utdanning var knyttet til slik jobbrelatert opplæring i 2017.

I tillegg til de løpende driftskostnadene på 205 milliarder kroner, ble det investert i utdanningsformål for om lag 42 milliarder kroner i 2017. Dette gikk særlig til skolebygg

Det offentlige betaler mest

I Norge er utdanning på offentlige skoler gratis og en betydelig del av utdanningen finansieres dermed over stats- og kommunebudsjettene. Finanseringen består delvis av bevilgninger til offentlige skoler, høyskoler og universiteter, delvis av bevilgninger til ideelle organisasjoner, og delvis av overføringer til husholdninger i form av f.eks. studielån og stipender. Samlet sett finansierte det offentlige 87 prosent av de løpende kostnadene til utdanning, og det er kommunene som bærer de største kostnadene med 58 prosent.  

De fleste studenter som tar høyere utdanning har rett til støtte fra Lånekassen, som dekker både semesteravgift og studiemateriell. Nordmenn betaler dermed ikke egen høyere utdanning, men betaler derimot for annen utdanning, slik som voksenopplæring og kjøreskole. Utdanningsregnskapet viser at husholdningene samlet finansierte 4 prosent av utdanningsutgiftene i 2017.

Hvilken type utdanning koster mest?

I 2017 ble det brukt mest penger, rett under 40 prosent, på obligatorisk grunnskole. 23 prosent gikk med til høyere utdanning, etterfulgt av videregående opplæring med 18 prosent. Voksenopplæring og annen utdanning, slik som språkskole og musikkskole, stod for like stor andel av kostnadene.

Figur 1 viser totale utgifter til utdanning fordelt på type utdanning.

Utdanningsutgiftene per elev/student i grunn- og videregående skole og høyere utdanning utgjorde i snitt i underkant av 149 000 kroner i Norge i 2017. En elev i grunnskolen kostet nær 128 000 kroner, mens det ble brukt rett over 184 000 kroner på en elev i videregående skole. Tallet for en student i høyere utdanning utgjorde om lag 170 400 kroner.

Revisjoner

Nasjonalregnskapets tallserier er revidert, som følge av at det er innarbeidet ny informasjon. Tallene i Utdanningsregnskapet er i liten grad påvirket, men enkelte endringer foreligger. Se https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/artikler-og-publikasjoner/revisjon-av-nasjonalregnskapets-tallserier for utfyllende informasjon om hovedrevisjonen.