Videre gjeninnhenting i fastlandsøkonomien i oktober

Etter den første nedstengingen i mars falt bruttonasjonalproduktet (BNP) for Fastlands-Norge kraftig, og var rundt 11 prosent lavere i april enn i februar. Aktiviteten tok seg markert opp fram mot sommeren, men veksttakten var noe lavere gjennom 3. kvartal og svingte rundt 1 prosent månedlig vekst. Nye tall fra nasjonalregnskapet viser at gjeninnhentingen fortsatte i oktober.

− Utviklingen i fastlandsøkonomien i oktober var nokså lik september, sier seksjonssjef for nasjonalregnskapet Pål Sletten. Holder man tradisjonelt fiske utenom, er bildet at gjeninnhentingen fortsatte om lag i samme takt.

− Mot slutten av oktober økte antallet smittede i Norge, og smitteverntiltakene ble trappet opp. Det skjedde imidlertid så sent i måneden at vi ikke ser effekt av det i oktober-tallene, sier Sletten.

Oljeproduksjonen i oktober ble påvirket av streik og vedlikeholdsstans på noen felt. Justert for normale sesongsvingninger falt bruttoproduktet i petroleumsutvinning.

− Utslagene i oljevirksomheten var så store at samlet norsk BNP, altså inkludert olje og utenriks sjøfart, falt med 0,7 prosent i oktober, opplyser Sletten.

Blandet utvikling i tjenestenæringene

Overnattings- og serveringsvirksomhet, kultur, underholdning og annen tjenesteyting, samt transport utenom utenriks sjøfart opplevde størst prosentvis nedgang i starten av koronakrisen. Næringsområdene opplevde sterk vekst i mai og juni som et resultat av lettede smittevernstiltak.

I juli avtok veksten, mens utviklingen i august og september var mer blandet. I første halvdel av oktober ble det gjennomført lettelser av smitteverntiltakene. Under visse forutsetninger ble det blant annet åpnet for utendørsarrangementer med inntil 600 personer, skjenkestopp ved midnatt ble opphevet på nasjonalt nivå.

Det var derfor økt aktivitet innen servering- og overnattingsvirksomhet, samt kultur og underholdning. Aktiviteten er likevel lavere i oktober enn i februar. Det var også god vekst innen forretningsmessig tjenesteyting. Næringsområdet hadde stor og langvarig nedgang etter pandemien inntraff. Til tross for sterk vekst siden august var aktiviteten fortsatt langt under nivået i februar.

Varehandelen har hatt en positiv utvikling i aktiviteten siden april og vokste videre i oktober. Varehandelen er blant tjenestenæringene som har hentet inn fallet i aktivitet som følge av koronapandemien, og nivået i oktober var i underkant av 4 prosent over nivået i februar.

Annen vareproduksjon vokste med 3,4 prosent i oktober. Det var særlig fiskeri og akvakultur som trakk opp. Det var sterk vekst i akvakultur i september, og aktiviteten var fortsatt høy i oktober. I tillegg var det en svært sterk økning i tradisjonelt fiske i oktober, justert for normal sesongvariasjon. Det skyldes særlig at makrellfisket i år kom noe senere enn tidligere år. I tillegg til fiske og fangst, bidro økt elektrisitetsproduksjon.

Bruttoproduktet i industri og bergverk økte med 2 prosent i oktober. De største bidragene kom fra produksjon av elektrisk utstyr, farmasøytiske produkter og kjemiske råvarer.

Aktiviteten i offentlig forvaltning steg 0,2 prosent. Veksten trekkes dog ned av noe lavere aktivitet enn normalt i helseforetakene.

Oljenæringene trekker ned totalt BNP

Utvinning av råolje og naturgass har steget siden juli, men veksten avtok noe i september. Justert for normale sesongsvingninger falt aktiviteten i næringen med i underkant av 10 prosent i oktober og gir dermed et kraftig negativt bidrag til samlet BNP. Oljedirektoratet peker på at streik og vedlikeholdsstans på enkelte felt reduserte produksjonen. Tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning vokste derimot med i underkant av 2 prosent.

Konsum

Husholdningenes konsum falt 0,1 prosent i oktober, og var om lag 6 prosent lavere enn i februar. Varekonsumet trakk veksten ned, og tjenestekonsumet trakk opp.

I oktober falt varekonsumet med 1,1 prosent, hvilket i hovedsak skyldes en nedgang i transportmidler, elektrisitet, samt klær og sko. Fallet i konsum av transportmidler må sees i lys av den høye veksten i nybilsalg i september. Likevel var varekonsumet i oktober i overkant av 9 prosent høyere enn før pandemien brøt ut. Konsumet av matvarer og alkoholholdige drikkevarer bidro mest til å trekke veksten opp i oktober. Disse konsumgruppene har generelt hatt høy vekst de siste månedene, og ligger på et høyere nivå enn før utbruddet.

Tjenestekonsumet hadde en vekst på 1,6 prosent i oktober. Til tross for at tjenestekonsumet har vokst seks måneder på rad, var nivået likevel om lag 10 prosent lavere enn før koronautbruddet. Det var i hovedsak fritidstjenester som bidro til veksten.

Konsum i offentlig forvaltning steg 0,9 prosent i oktober. Utviklingen i offentlig konsum bygger på ulike indikatorer, men vil revideres når regnskap for stats- og kommuneforvaltningen for 4. kvartal foreligger. De må derfor betraktes som foreløpige. Gitt de uvanlige forholdene, er usikkerheten stor.

Investeringer

Etter en beregnet oppgang på 5,2 prosent i september, var månedsveksten avtakende for bruttoinvesteringer i fast realkapital i oktober, med en beskjeden oppgang på 0,6 prosent. Variasjonen var noe større på detaljert nivå, med nedgang på 1,5 prosent i bruttoinvesteringene i Fastlands-Norge. Investeringer relatert til oljeutvinning og utenriks sjøfart hadde en samlet månedsvekst på 10,2 prosent.

For investeringer i fast realkapital er det generelt svak tilgang på god månedsinformasjon. For petroleumsinvesteringer, investeringer i industri, bergverk og kraftforsyning er det benyttet informasjon om planlagte investeringer slik de er rapportert av selskapene.

Eksport og import

Både eksport og import av tradisjonelle varer falt i begynnelsen av koronakrisen, men var etter sommeren tilbake på samme nivåer som i februar, målt i faste priser. I oktober økte eksporten av tradisjonelle varer med 0,7 prosent. Eksporten av elektrisk kraft og fisk bidro til veksten, mens industriprodukter trakk ned. Importen av tradisjonelle varer økte med 2,3 prosent i oktober, særlig trukket opp av import av raffinerte oljeprodukter.

Utenrikshandelen med skip, plattformer og fly er mer volatil. Importen av slike varer falt kraftig i oktober. Det skyldes at nivået i september var svært høyt, da forsvaret mottok tre nye kampfly.

Tjenestehandelen falt kraftig tidlig i koronakrisen, og har i motsetning til varehandelen ikke tatt seg opp igjen. Til tross for god anslått vekst i oktober, var tjenesteimporten likevel over 30 prosent lavere enn i februar, målt i faste priser. Nedgangen i tjenesteimporten siden mars skyldes særlig lavere import av reisetrafikk, som følge av at nordmenn i liten grad har kunnet reise til utlandet. Også tjenesteeksporten har vært betydelig lavere siden mars, siden utlendinger ikke kan reise til Norge. Dermed falt vår eksport av reisetrafikk. Reisetrafikken utgjør imidlertid en mindre del av tjenesteeksporten enn -importen. Tjenesteeksporten anslås å være i overkant av 14 prosent lavere i oktober enn i februar, målt i faste priser. SSB har færre opplysninger om tjenestehandel på månedsbasis, og månedstallene er derfor mer usikre.

Oljeeksporten har gått forholdsvis godt siden februar. Med unntak av april og august har det vært månedlig oppgang, og nivået har vært høyt. Det ble rapportert god vekst i eksporten av råolje i oktober, på tross av at produksjonen falt. Det kan skyldes at det er noe tidsforskyving mellom produksjon og registrert eksport. Eksporten av naturgass falt imidlertid noe, og samlet petroleumseksport økte med 0,6 prosent i oktober.

Målt i faste priser steg eksport av varer og tjenester med 1,5 prosent i oktober, mens samlet import steg med 1,6 prosent. Nivået for total eksport var fortsatt om lag 2 prosent lavere enn i februar, mens nivået for total import var 9 prosent under nivået i februar. Vare- og tjenestebalansen mot utlandet er dermed betraktelig styrket, målt i faste priser. Samtidig har prisene på flere viktige eksportvarer falt. Oljeprisen er særlig viktig, men også prisen på elektrisk kraft har vært lav. Det har i noen grad blitt motvirket av at kronen har svekket seg, men dette har samtidig bidratt til at prisen på importen har økt, målt i kroner. Konsekvensen er at vare- og tjenestebalansen er betydelig svekket, målt i løpende priser. I 3. kvartal fikk vi det største kvartalsvise underskuddet i utenrikshandelen med varer og tjenester siden kvartalsregnskapet startet i 1981.

Revisjoner

I forbindelse med nye månedstall vil det bli tilbakegående revisjoner. Statistikkunderlaget som benyttes til beregningene, vil normalt ikke endres bakover, men sesongjusterte serier kan likevel revideres. Det skyldes at grunnlaget for sesongjusteringen endres når nye perioder tilføyes. Nasjonalregnskapet har nylig utgitt en artikkel om revisjonene i det månedlige nasjonalregnskapet.

I 2020 er usikkerheten større enn normalt. En må derfor være forberedt på større revisjoner, også fordi en kan få endringer i underlagsmaterialet for beregningene.

På noen områder er det innarbeidet ny grunnlagsstatistikk for tidligere måneder. Ved publiseringen av tall for oktober 2020 er månedsveksten i BNP Fastlands-Norge i september revidert opp fra 0,6 til 0,7 prosent.