Endringene gjelder internasjonale priser og rentenivå, utviklingen i petroleumsnæringen, tilbud og etterspørsel etter ulike typer arbeidskraft, produktivitetsvekst, etterspørselen etter helse- og omsorgstjenester, samt klimarelaterte omstillinger.
Frontfagsmodellen innebærer at konkurranseutsatte næringer (frontfaget) forhandler først og at lønnsveksten
i denne sektoren er normgivende over tid for lønnsoppgjørene i resten av økonomien (følgefagene). Frontfagsmodellen bidrar til å realisere den såkalte hovedkursen for lønnsutviklingen. Hovedkursen er definert som den langsiktige trenden i lønninger som sikrer eierne av virksomhetene i frontfaget en normal avkastning på kapitalen. Økonomiske forstyrrelser fører i praksis til både endring i og avvik fra hovedkursen, som kan gjøre det vanskeligere å oppnå enighet mellom partene i lønnsforhandlingene. I denne rapporten identifiserer vi flere slike avvik og endringer over en analyseperiode mot 2050.
I scenarioet med høy inflasjon og høyere rentenivå internasjonalt, reduseres reallønna, men penge- og finanspolitikken kan motvirke utslagene på norsk økonomi. Utslagene på norsk økonomi påvirkes også i stor grad av responsen i kronekursen og antakelser om valutabevegelser blir dermed sentrale. Selv om samspillet mellom den økonomiske politikken og frontfagsmodellen over tid kan bidra til stabil inflasjon og sysselsetting, kan oppslutningen om frontfagsmodellen svekkes dersom arbeidstakerne opplever reallønnsfall som følge av forbigående høyere inflasjon og renter i utlandet. I scenarioet med globalisering i revers og høyere importpriser vil lønnskostnadsandelen falle i følgefagene. En slik utvikling vil legge et press på lønnsfastsettelsen i frontfaget hvis fagforeningene i følgefagene krever en lønnsvekst som holder lønnskostnadsandelen i skjermet sektor konstant. I scenarioet med midlertidig lavere produktivitetsnivå i skjermet sektor kan det bli vanskelig å realisere en nedgang i det nominelle lønnsnivået, spesielt i en situasjon med høyt press i arbeidsmarkedet. I scenarioet med raskere utfasing av petroleumsnæringen vil arbeidsledigheten bli høyere og reallønna lavere, noe som kan være krevende å håndtere for partene i arbeidslivet. I scenarioet med høyere etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester øker presset i arbeidsmarkedet. Imidlertid fører overveltning av sterkt økende skatter til lavere reallønnsvekst og redusert lønnsomhet i frontfaget i forhold til referansebanen. I dette scenarioet analyseres også effekten av at helse- og omsorgsarbeidere får høyere relativ lønn, noe som i seg selv kan være krevende å realisere innenfor rammene av frontfagsmodellen. I scenarioet med klimarelaterte omstillinger som følge av nasjonal og internasjonal klimapolitikk øker frontfaget sin relative konkurranseevne overfor utlandet fordi den baserer seg på utslippsfri, fornybar elektrisk kraft. Dette er imidlertid ikke nok til at frontfagene kan ekspandere tilstrekkelig til å erstatte bortfallet av petroleumseksport. Reallønna i frontfagene må også falle for at konkurranseevnen skal bedres tilstrekkelig. En slik reallokering er en konsekvens av at lavere inntekter fra petroleum reduserer nasjonalinntekten og dermed forbruksmulighetene.
Rapporten presenterer også framskrivinger for utviklingen i norsk økonomi samt tilbud og etterspørsel for ulike utdanningsgrupper fram mot 2050. I framskrivingene har vi lagt til grunn at den relativt moderate produktivitetsveksten de siste årene fortsetter, og at reallønnsveksten derfor blir moderat, på vel én prosent i året i gjennomsnitt. Det samme gjelder veksten i fastlandsøkonomien. Framskrivingene viser også underskudd av personer med videregående fagutdanning rettet inn mot industri, bygg og anlegg, samt helse- og omsorgsfag. Problemene ved slike ubalanser er større jo vanskeligere det er for arbeidskraft med ulike typer utdanning å erstatte hverandre.
Modellene vi bruker i denne rapporten representerer en forenklet beskrivelse av virkeligheten og de fanger ikke opp alle relevante sammenhenger i norsk økonomi. Beregningene er heftet med usikkerhet. Scenarioene har forskjellig tidshorisont og utforming. Usikkerheten i beregningene øker typisk i takt med lengden på analyseperioden og størrelsen på de økonomiske forstyrrelsene.