Den økonomiske veksten har vært moderat siden midten av 2022. Gjentatte rentehevinger, høy inflasjon og svak etterspørsel fra utlandet har dempet aktiviteten. Samtidig har arbeidsledigheten økt fra et lavt nivå og ligger nå på 4 prosent.
– Norsk økonomi er nå i oppgang. Husholdningenes konsum, som tilsvarer rundt halvparten av BNP Fastlands-Norge, har begynt å ta seg opp etter å ha utviklet seg svakt gjennom 2023, sier Thomas von Brasch, forskningsleder i Statistisk sentralbyrå (SSB).
Etter en periode med høy inflasjon, høyere renter og fall i realinntekten, har husholdningene fått økt kjøpekraft allerede i år. Denne veksten i realinntekten ventes å fortsette i årene fremover.
– God lønnsomhet i frontfaget gjør at lønnsveksten holdes oppe. I tillegg vil lavere prisvekst og rentekutt gjøre at husholdningene får bedre råd, sier Thomas von Brasch.
Prisveksten nærmer seg inflasjonsmålet
Inflasjonen, som nådde en topp på 7,5 prosent i oktober 2022, har siden blitt mer enn halvert og 12-månedersveksten var 2,4 prosent i november. I de siste månedene er det særlig prisutviklingen på importerte varer som har trukket prisveksten ned.
– Klar nominell lønnsvekst bidrar til at inflasjonen trolig blir liggende litt over inflasjonsmålet på 2 prosent i årene framover, sier Thomas von Brasch.
Ifølge prognosene faller prisveksten, målt ved konsumprisindeksen, fra 5,5 prosent i 2023 til 3,2 prosent i 2024 og videre ned til 2,4 prosent i 2027.
Fem rentekutt neste år
Siden desember 2023 har styringsrenta vært 4,5 prosent, den høyeste siden desember 2008. På de siste rentemøtene har Norges Bank uttrykt at nivået trolig vil holdes ut året, slik at første rentekutt ikke kommer før neste år.
– Fallet i inflasjonen og svakere vekstutsikter trekker i retning av litt lavere rente. Vi venter at det første kuttet i styringsrenta kommer i begynnelsen av neste år og at det blir fem rentekutt på 0,25 prosentpoeng i løpet av 2025, sier Thomas von Brasch.
Pengemarkedsrenta vil ifølge prognosene falle fra dagens nivå på 4,7 prosent til om lag 3,5 prosent i 2026 og 2027.
Fastlandsøkonomien tar seg opp i 2025
Utlånsforskriften fornyes ved nyttår med blant annet en reduksjon av egenkapitalkravet for boliglån fra 15 til 10 prosent. Etter et fall i boligbyggingen på linje med boligkrisen på 1990-tallet, vil både lavere rente og økt kjøpekraft etter hvert bidra til mer boligbygging fremover.
– En klar oppgang i husholdningenes konsum, sammen med økt boligbygging, vil løfte fastlandsøkonomien i 2025 til et mer normalt nivå enn det vi har sett de siste årene, sier Thomas von Brasch.
Verdien av oljefondet passerte 20 000 milliarder kroner i desember og handlingsrommet i finanspolitikken bidrar til at offentlig konsum og investeringer vokser markant i årene framover. Svakere vekstutsikter internasjonalt vil samtidig dempe aktiviteten i norsk økonomi.
Svakere vekst internasjonalt
Den økonomiske utviklingen er fortsatt god i både USA og Kina, men veksten i Kina har vært svakere enn forventet. Veksten i euroområdet er svært lav, på tross av en beskjeden økning den siste tiden.
– Den økonomiske utviklingen blant de fleste av våre handelspartnere ser ut til å bli litt under trendvekst i de kommende årene, sier Roger Hammersland, forsker i SSB.
BNP-veksten hos våre handelspartnere, som har vært knappe 2 prosent årlig siden 2005, ventes å bli rundt 1,5 prosent i de kommende årene, før den stiger til rundt 2 prosent i 2027.
Usikkerheten i prognosene er spesielt knyttet til geopolitiske spenninger og handelspolitikk. I boks 2.1 i konjunkturrapporten illustreres ulike scenarier for USAs tariffpolitikk og hvordan de vil kunne påvirke både norsk og internasjonal økonomi.
