Den svake krona preger for tiden norsk økonomi. I 2022 kostet én euro mellom 9,40 og 10,60 kroner. Tidlig i juni i år var prisen 11,90 kroner for én euro. SSBs prognoser legger til grunn uendrete valutakurser framover, som innebærer en rekordstor svekkelse av krona i år.

Selv om inflasjonen målt ved konsumprisindeksen (KPI) har avtatt etter toppen i oktober i fjor, bidrar den stadig svakere krona til at det vil ta lengre tid enn tidligere lagt til grunn før inflasjonen kommer ned mot inflasjonsmålet.

– Den svake krona gjør inflasjonen mer seiglivet. Importerte varer blir dyrere, som bidrar til å holde prisveksten høy lengre, sier forsker Thomas von Brasch.

SSBs nye prognoser anslår at veksten i KPI blir 5,6 prosent som gjennomsnitt for 2023. Det er 0,6 prosentpoeng høyere enn ved forrige prognoserapport i mars. KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) anslås til 6,0 prosent.

– Vi legger til grunn en årslønnsvekst på 5,3 prosent i år. Med en forventet inflasjon på 5,6 prosent innebærer det at reallønna faller litt i år også, sier Thomas von Brasch, og minner om at det knapt har vært reallønnsvekst siden 2015.

Inflasjonen målt ved Det er flere faktorer som gir opphav til forskjeller mellom KPI og konsumdeflatoren i nasjonalregnskapet. De to indeksene vektes ulikt og de fleste konsumgruppene i nasjonalregnskapet deflateres ved bruk av relevante delindekser i KPI, men for enkelte innenlands produserte tjenester er deflatoren i konsumet knyttet opp mot prisutviklingen i produksjonen. Dette gjelder blant annet finansielle tjenester og FISIM. I tillegg inkluderer nasjonalregnskapet husholdningenes kjøp i utlandet, som ikke er inkludert med egne prisobservasjoner i KPI. For en nærmere beskrivelse av forskjeller mellom konsumdeflatoren i nasjonalregnskapet og konsumprisindeksen, se boks 3.2 i Økonomiske analyser 1/2023., som inkluderer prisveksten for nordmenns konsum i utlandet, anslås å vokse med nesten 7 prosent i 2023. Det peker dermed ytterligere i retning av en reallønnsnedgang.

Rentetopp på 3,75 prosent i høst

Kronesvekkelsens påvirkning på inflasjonen bidrar til at Norges Bank trolig vil sette opp styringsrenta ytterligere fra dagens nivå på 3,25 prosent.

– Vi anslår at sentralbanken setter opp renta med 0,25 prosentpoeng både i juni og september, slik at rentetoppen blir på 3,75 prosent i høst, sier Thomas von Brasch.

Så langt i år har veksten i norsk økonomi bremset litt opp, men BNP Fastlands-Norge er nær det SSB anser som et trend-nivå. Det ventes at utviklingen fortsetter slik i årene framover, med en årlig vekst på rundt 1,7 prosent.

Etter hvert vil både høyere renter og avtakende prisvekst i utlandet bidra til å trekke prisveksten ned i Norge. Ifølge beregningene vil inflasjonen falle til 3,0 prosent i 2024, og nærme seg inflasjonsmålet på 2 prosent i 2026.

En gradvis stigende arbeidsledighet bidrar også til at det kan være rom for å redusere styringsrenta allerede i 2024.

– Hvis det ikke skjer flere forstyrrelser i økonomien framover, vil vi omsider også få reallønnsvekst i 2024, sier Thomas von Brasch.

Økonomisk politikk på prøve

Kronesvekkelsen gjør altså at det tar lengre tid for sentralbanken å nå inflasjonsmålet.

– Den rekordsvake kronekursen setter deler av den økonomiske politikken i Norge på prøve, advarer Thomas von Brasch.

Når lønnsomheten i deler av frontfaget blir høyere som følge av svakere kronekurs, kan det bidra til økt lønns- og prispress hvis dette raskt hentes ut i høyere lønnsvekst.

I tillegg øker handlingsrommet i finanspolitikken ved at verdien av oljefondet blir høyere målt i norske kroner.

– Av kortsiktige politiske hensyn kan det dermed bli fristende å øke oljepengebruken markert i årene framover, sier von Brasch.

Hvis krona holder seg på dagens nivå, slik SSBs prognoser legger til grunn, vil imidlertid både finanspolitikken og partene i arbeidslivet mest sannsynlig tilpasse seg svekkelsen av krona over flere år.

Se boks 2.1 i konjunkturrapporten for en nærmere analyse av disse mulige utfallene.

Gradvis stigende arbeidsledighet

For ett år siden var arbeidsledigheten målt ved Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) rundt 3,1 prosent, mens den de seneste månedene har ligget på rundt 3,5 prosent. Dette er fremdeles relativt lavt i et konjunkturelt perspektiv.

Med svakere vekstutsikter internasjonalt, økende renter og lavere etterspørsel i mange næringer, vil presset i arbeidsmarkedet dempes. Sysselsettingen ventes dermed ikke å øke like mye som veksten i befolkningen i arbeidsfør alder, og sysselsettingsandelen vil dermed falle litt.

– Det høye presset i arbeidsmarkedet ser ut til å avta litt. Ifølge våre beregninger vil arbeidsledigheten fortsette å stige gradvis i årene framover, til rundt 4 prosent i 2025, sier Thomas von Brasch.

Lavere boligprisfall enn tidligere anslått

Boligprisene har vokst mer enn ventet så langt i 2023. Eiendom Norges månedlige boligprisindeks viser at bruktboligprisene lenge har fortsatt å øke etter prisfallet i fjor høst, til tross for hyppige renteøkninger på boliglån det siste året.

– Vi venter at høyere renter og lavere disponibel realinntekt bidrar til å trekke boligprisene litt ned resten av året, slik at boligprisene som årsgjennomsnitt faller med rundt halvannen prosent, sier Thomas von Brasch.

Fra toppen i 2. kvartal 2022 og fram til bunnen mot slutten av 2023 ventes det nå et boligprisfall på mellom 6 og 7 prosent.

Svak vekst i konsumet i år

Husholdningenes konsum, som utgjør rundt halvparten av BNP Fastlands-Norge, vokste hele 6,9 prosent i fjor, til tross for høy prisvekst på en rekke varer og tjenester.  

Ifølge prognosene vil veksten i disponibel realinntekt øke fra 2024 som følge av høyere lønnsvekst og fallende inflasjon, men svak utvikling i realboligprisene demper oppgangen.

Høyere disponibel realinntekt bidrar til at konsumveksten tar seg opp fra rundt 0,5 prosent i år til rundt 3 prosent i 2026. Spareraten vil ta seg opp gjennom prognosebanen fra et lavt nivå i 2023.

Internasjonal økonomi

Den økonomiske situasjonen er for tiden krevende for mange av Norges handelspartnere.

– Selv om konjunkuturutsiktene er nær nøytrale for landene samlet sett, er det likevel stor sannsynlighet for at enkelte av dem vil havne i en lavkonjunktur i tiden som kommer, sier forsker Roger Hammersland.

Tyskland er allerede inne i en teknisk resesjon, og mye tyder på at USA om kort tid kan komme til å følge etter.

Prognosene tilsier en avmatting av den økonomiske veksten på kort sikt, men aktiviteten vil likevel holdes på et nivå nær trend hos Norges handelspartnere samlet i årene framover.

– Nedsiderisikoen er imidlertid stor, og sentralbankene står overfor en krevende oppgave med å stabilisere inflasjonen samtidig som de skal sikre finansiell stabilitet. En for kontraktiv pengepolitikk kan i den sammenheng fort vise seg å bli kimen til en ny krise, sier Roger Hammersland.