Foreløpig nasjonalregnskap viser en vekst i Bruttonasjonalproduktet (BNP) er et mål på samlet økonomisk aktivitet i et land og beregnes ved å summere merverdien av alle varer og tjenester som produseres i landet. Det særnorske begrepet BNP Fastlands-Norge inkluderer merverdien av all norsk produksjon utenom næringene utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.på 1,8 prosent fra 2024 til 2025, målt i Faste priser (volum) betyr at kroneverdier er justert for effekter av prisendringer som har funnet sted over tid. BNP målt i faste priser omtales ofte som reelt BNP. Løpende priser (verdi) betyr at kroneverdier ikke er justert for effekter av prisendringer som har funnet sted over tid. BNP målt i løpende priser omtales ofte som nominelt BNP. Med mindre annet oppgis er det faste priser som omtales i artikler for månedlig og kvartalsvis nasjonalregnskap.. Aktiviteten i fastlandsøkonomien tok seg klart opp i første halvår av 2025, og noe mer dempet resten av året. I 4. kvartal var veksten på 0,4 prosent, justert for normal Sesongjustering innebærer å korrigere for sesongbetingede mønstre som påvirker den økonomiske utviklingen i en gitt tidsperiode. Eksempler er ferie (utenom påskeferie) og julehandel. Kalenderjustering innebærer å korrigere for effekter av variasjon i antall virkedager i en gitt tidsperiode, for eksempel på grunn av når påsken faller. Med mindre annet oppgis er det sesong- og kalenderjusterte tall som omtales i artikler for månedlig og kvartalsvis nasjonalregnskap.
– Etter svak vekst i 2023, har aktiviteten i fastlandsøkonomien tatt seg opp siden sommeren 2024. Sett under ett var veksten i 2025 nær det vi anser som normal veksttakt, sier Pål Sletten, seksjonssjef for nasjonalregnskapet i Statistisk Sentralbyrå.
Det var vekst i mange næringer, blant annet leverandørindustri til oljeutvinning, eksportrettet industri, reiseliv, varehandel, kraftforsyning og fiskeoppdrett.
Økt oljepengebruk har trukket opp aktiviteten i norsk økonomi de siste årene. Samtidig har styringsrenten vært høy og virket nedkjølende. I 2025 endret dette bildet seg noe. Finanspolitikken la opp til mer dempet vekst i offentlig konsum og investeringer. Sammen med reallønnsvekst, bidro to rentekutt i 2025 til å bedre husholdningenes kjøpekraft. Svak kronekurs understøttet fortsatt Konkurranseutsatte næringer er de næringene som (til forskjell fra skjermede næringer) i stor grad konkurrerer med utenlandske bedrifter. næringsliv. Dette gjenspeiles i endringer i samlet etterspørsel.
– I 2025 økte konsumetterspørselen fra husholdningene markert, samtidig som det fortsatt var sterk vekst i petroleumsinvesteringer og økt eksport. Alt dette var med på å trekke opp aktiviteten i fastlandsøkonomien, sier Sletten.
Siden rentene begynte å øke i 2022 har etterspørselen etter boliger og næringsbygg falt kraftig. Nedgangen fortsatte i 2025, men mer dempet enn årene før. Dette har ført til nedgang i bygge- og anleggsnæringen og i tilknyttede næringer som trelast- og møbelindustri.
– For tredje år på rad ser vi nedgang i boligetterspørselen. Det demper veksten i fastlandsøkonomien, sier Sletten.
Sysselsettingen økte 0,7 prosent i 2025, om lag som veksten i befolkningen. Det var nær samme veksttakt i privat og offentlig sektor. Antall utførte timeverk vokste 0,5 prosent. Dette ga vekst i arbeidsproduktiviteten i fastlandsøkonomien på 1,3 prosent.
Bred oppgang i fastlandsøkonomien
Produksjon er verdien av varer og tjenester fra innenlandsk produksjonsaktivitet. Produktinnsats er verdien av innsatsvarer og -tjenester som brukes i innenlandsk produksjonsaktivitet. Bruttoprodukt er merverdien av varer og tjenester fra innenlandsk produksjonsaktivitet (produksjon fratrukket produktinnsats). Summen av bruttoproduktet fra all innenlandsk produksjonsaktivitet (pluss produktskatter minus produktsubsidier) summerer seg til bruttonasjonalproduktet (BNP). økte i de fleste næringene i fastlandsøkonomien i 2025. Det har vært et godt år for industrien, med en totalvekst på 4,2 prosent, målt i faste priser. Veksten fra 2024 til 2025 drives av industrinæringer som er rettet mot olje- og gassutvinning og eksport. Veksten var særlig høy innen produksjon av metallvarer, elektrisk utstyr og maskiner, og i verftsindustrien, herunder bygging av oljeplattformer og moduler. Oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri økte også, men det må dels sees i sammenheng med drifts- og vedlikeholdsstans i deler av 2024.
Blant tjenesteytende næringer var det spesielt sterk vekst i varehandelen. Oppgang innen tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning, samt overnattings- og serveringstjenester bidro også til veksten i BNP Fastlands-Norge.
Aktiviteten i primærnæringene og kraftproduksjon er i stor grad påvirket av naturgitte forhold, og kan svinge mye gjennom året. Elektrisitets-, gass-, og varmtvannsforsyningen vokste 2,7 prosent fra 2024 til 2025. Kraftproduksjonen i 2025 var den høyeste noensinne, hovedsakelig som følge av høy fyllingsgrad i vannmagasinene i starten av året. Det var høy vekst i akvakultur, men nedgang i tradisjonelt fiske på grunn av reduserte fiskekvoter.
Fortsatt nedgang i bygg- og anleggsnæringen
Bruttoproduktet i bygge- og anleggsvirksomhet har falt sammenhengende tre år på rad. Fra 2024 til 2025 var nedgangen på 2,1 prosent. SSBs produksjonsindeks for bygg og anlegg viser 6,1 prosent nedgang i perioden fra 2022 til 2025 samlet sett. Størstedelen av nedgangen skyldes et fall på 12,6 prosent innen oppføring av bygninger, mens anleggsvirksomheten viser tilnærmet flat utvikling i samme periode. Det var også nedgang i flere industrinæringer tilknyttet bygg og anlegg, som møbelproduksjon og trelast- og trevareindustri.
Nedgangen i bygge- og anleggsnæringen skyldes et kraftig fall i investeringer i boliger og næringsbygg, der husholdningenes boliginvesteringer har falt spesielt mye. I 2025 falt boliginvesteringene med 3,6 prosent, etter en nedgang på 12,2 prosent året før.
Boliginvesteringene i nasjonalregnskapet bygger på flere kilder, blant annet SSBs byggearealstatistikk og produksjonsindeksen for bygge- og anleggsvirksomheten. Antall igangsettingstillatelser for nye boliger har falt kraftig siden 2022. Ikke siden siden perioden 1991 til 1993 har igangsettingstallene vært på tilsvarende lave nivåer.
Stor økning i bilkjøp
Husholdningenes konsum vokste hele 2,7 prosent fra 2024 til 2025, målt i faste priser. Dette er en klart høyere vekst enn de to foregående årene. Veksten trekkes opp av rekordhøye bilkjøp, særlig mot slutten av året. Dette kan ses i sammenheng med varslet momsøkning for elbiler fra 1. januar 2026. Varekonsumet vokste 5,4 prosent i 2025 samlet sett, og utenom bilkjøp ble veksten 2,2 prosent. Tjenestekonsumet vokste 1,8 prosent i 2025.
I tillegg til økte bilkjøp, ble veksten i samlet konsum trukket opp av varer som møbler og husholdningsartikler, samt klær og skotøy. Overnattings- og serveringstjenester trakk også opp.
Utlendingers kjøp i Norge har økt kraftig siden 2021, og veksten var på 17,8 prosent i 2025. Nordmenns konsum i utlandet vokste 3,4 prosent.
Svakere vekst i offentlig forvaltning
Etterspørselen i offentlig forvaltning, altså samlet konsum og investeringer i stat og kommuner, hadde en anslått vekst på 1,2 prosent i 2025, målt i faste priser. Offentlig etterspørsel har vokst sterkt i flere år, og økte mer enn BNP Fastlands-Norge i 2023 og 2024. Veksten i 2025 er imidlertid den svakeste siden 2020.
Siden 2022 har Konsumet i offentlig forvaltning består for en stor del av de tjenestene det offentlig selv produserer. Utvikling i konsumet tilsvarer derfor stort sett av utviklingen innen statlig og kommunal produksjon av tjenester. og investeringer innen forsvar vokst mer enn øvrig offentlig etterspørsel. I 2025 vokste forsvarskonsum og -investeringer med henholdsvis 11,3 og 18,3 prosent.
Sivilt konsum i statsforvaltningen vokste 1,5 prosent i 2025, mens investeringer i statsforvaltningen utenom forsvar falt 1,5 prosent. Konsum i kommuneforvaltningen utviklet seg flatt, mens kommunale investeringer falt 5,2 prosent. Veksten i offentlig etterspørsel utenom forsvar var langt svakere i 2025 enn årsgjennomsnittet de siste 10 årene.
Fortsatt høy aktivitet på norsk sokkel
Bruttoproduktet i olje- og gassproduksjonen falt 0,7 prosent fra 2024 til 2025. Olje- og gassproduksjonen var lav ved inngangen til 2025, men økte utover i året. Det kan sees i sammenheng med at nye felt kom i drift.
Petroleumsinvesteringene har økt kraftig de siste årene, og veksten i petroleumsinvesteringer inkludert rørtransport kom på 8,2 prosent i 2025, målt i faste priser. Høye olje- og gassinntekter, i tillegg til gunstigere skattevilkår i forbindelse med oljeskattepakken, har bidratt til høy investeringsvilje på norsk sokkel de siste årene. Noen feltutbyggingsprosjekter fra tidligere år ble ferdigstilt i 2025, og investeringsaktivitet på felt i drift bidro mest til oppgangen i 2025.
Økte fastlandsinvesteringer
Sett under ett vokste Bruttoinvesteringer i fast realkapital er anskaffelser av ny fast realkapital pluss kjøp minus salg av eksisterende fast realkapital. Fast realkapital er produserte kapitalobjekter som kan brukes gjentatte ganger eller kontinuerlig i en produksjonsprosess (bla. bygg, transportmidler og maskiner, samt immateriell realkapital som lisenser og programvare). i næringslivet i Fastlands-Norge 1,9 prosent fra 2024 til 2025, målt i faste priser.
Investeringene innen elektrisitets-, gass- og varmtvannsforsyningen vokste hele 16,0 prosent, etter en vekst på 13,0 prosent året før. Investeringsveksten knyttet seg til produksjon og distribusjon av elektrisk kraft.
Bruttoinvesteringene innen industri og bergverk vokste 2,2 prosent i 2025, særlig drevet av oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri, samt næringsmiddelindustrien.
Foreløpige tall viser at investeringene blant tjenesteytende næringer utviklet seg om lag flatt. De foreløpige anslagene for bruttoinvesteringer i tjenestenæringene bygger på et begrenset datagrunnlag, og er usikre.
Vekst i fastlandseksporten
Samlet eksport økte 2,4 prosent i 2025, målt i faste priser. Det skyldtes i hovedsak økt eksport av Tradisjonell vareeksport inkluderer all norsk vareeksport utenom råolje, naturgass, skip, plattformer og fly.. Det ble særlig eksportert mye oppdrettsfisk og elektrisk utstyr til havvindprosjekter. I tillegg vokste reisetrafikken hele 17,8 prosent, målt i faste priser.
Importen økte med 2,6 prosent i 2025, målt i faste priser. Bilimporten økte særlig kraftig i forkant av varslet avgiftsøkning for elbiler fra januar 2026. Informasjonstjenester, samt data- og elektronikk i forbindelse med utbygging av datasentre trakk også opp importen.
I 2025 falt prisen på olje- og gasseksporten, noe som bidro til å svekke Handelsbalansen er verdien av total eksport fratrukket verdien av total import. overfor utlandet. Den anslås foreløpig til et overskudd på 645 milliarder kroner i 2025, målt i løpende priser. Det er 64 milliarder lavere enn i 2024. Til tross for svekkelsen, er handelsbalanseoverskuddet det høyeste noensinne med unntak av rekordårene 2021 til 2024. Verdien av samlet eksport i 2025 var 2 504 milliarder kroner, mens samlet import var 1 858 milliarder kroner.
Lavere prisvekst
Prisveksten har avtatt noe de siste årene, men er fortsatt høy. Bruttoproduktdeflatoren måler prisveksten på bruttoproduktet (produksjon fratrukket produktinnsats). Noe av produksjonen i Norge går til eksport, og bruttoproduktdeflatoren omfatter således også prisvekst som faller på utenlandske kjøpere av norsk produksjon. er det bredeste målet på prisveksten i innenlandsk produksjon. I 2025 steg denne med 3,2 prosent for Fastlands-Norge, ned fra 3,6 prosent i 2024. Prisveksten på import var noe lavere, på 1,4 prosent, mot 3,5 prosent i 2024.
Reallønnsvekst i 2025
Prisveksten var samlet sett uendret fra året før, målt ved konsumprisindeksen (SSB-artikkel). Den påløpte årslønnsveksten er foreløpig beregnet til 5,0 prosent i 2025. Dette er noe høyere enn veksten i konsumprisindeksen, som er beregnet til 3,1 prosent. Det var dermed reallønnsvekst i 2025, men mindre enn i 2024.
Bruttoproduktet i industrien anslås å ha økt med 4,2 prosent i faste priser fra 2024 til 2025. Oppgang i produsentpriser bidrar til at veksten i bruttoproduktet øker med hele 8,7 prosent, målt i løpende priser. Dette medfører at driftsresultatet vokser raskere enn lønnskostnadene, og gjør at lønnskostnadsandelen i industrien (SSB-artikkel) minker fra 76,6 prosent i 2024 til 74,7 prosent i 2025. Lønnskostnadsandelen i industrien ligger dermed under gjennomsnittet på 81,0 prosent for perioden 1970 til 2023. Det understrekes at anslag for driftsresultat i foreløpig nasjonalregnskap er usikre, og vil bli revidert ved senere publiseringer.
Revisjoner i perioden 2001-2023
SSB publiserte i november 2025 en hovedrevisjon av nasjonalregnskapet. Nye kildedata og beregningsmetoder ga nye nivåer i 2022. For å sikre konsistente tidsserier ble tallene for årene 2021 og tidligere tilbakeregnet, altså tilpasset de nye nivåene. Det har i ettertid blitt identifisert avvik som tilsier at enkelte størrelser ikke skulle vært tilbakeregnet. Dette gjelder bruttoinvesteringer i industrien og innen olje- og gassutvinning som ble oppjustert til hovedrevisjonen. Begge størrelsene, og medførende kapitalslit, har blitt nedjustert, og er nå nærmere nivåene før hovedrevisjonen.
Revisjoner 2024-2025
SSB har i tillegg innarbeidet nytt informasjonsgrunnlag for perioden 2024-2025 siden forrige publisering 26. November. Dette innebærer i hovedsak:
-
Nye tall for utenrikshandelen for 2024 og 2025 gir en oppjustering i import av tradisjonelle varer, mens tjenestene er noe lavere enn tidligere beregnet. Eksport av utenriks sjøfart er revidert ned.
-
Innarbeiding av ny informasjon om offentlige finanser har ført til en nedjustering av veksten i offentlige bruttoinvesteringer i fast realkapital på 2,2 prosentpoeng i 2024, og oppjusteringer på mellom 2,4 og 2,8 prosentpoeng i 1. til 3. kvartal 2025, sesongjustert.
-
Næringslivets investeringer i bygg og anlegg og husholdningenes boliginvesteringer er noe oppjustert i 2024 og 2025. Flere kilder er innarbeidet i anslagene, blant annet produksjonsindeksen for bygg og anlegg.
Andre hovedstørrelser er mindre revidert, og årsveksten i BNP Fastlands-Norge er samlet sett oppjustert 0,1 prosentpoeng i 2024, målt i faste priser. Lavere anslag for bruttoproduktet i utenriks sjøfart medfører at årsveksten i samlet BNP er nedjustert med 0,1 prosentpoeng.
Veksten i fastlandsøkonomien i 1. - 3. kvartal 2025, sesongjustert, er uendret fra forrige publisering.