Under følger en oppsummering av hvert kapittel i publikasjonen.
Året 2023 vil verte hugsa som eit år prega av internasjonale konfliktar og økonomisk uvisse, og som året der me alle for alvor vart kjent med kunstig intelligens. Me har vore vitne til krig i Ukraina og Gaza og dei humanitære krisene det fører med seg.
Kapittel 1. Konjunkturutviklingen internasjonalt, side 6
Så langt har verden unngått et større økonomisk tilbakeslag, men det er store forskjeller mellom de ulike landområdene. Mens veksten i USA var sterkere enn ventet, var den makroøkonomiske utviklingen i Europa svakere enn ventet.
Kapittel 2. Konjunkturutviklingen i Norge, side 13
Renteøkninger, stagnasjon i aktivitetsutviklingen og avtakende inflasjon preget norsk økonomi i fjor. 2023 ble også året med nær bråstopp i boligbyggingen. Det høye presset i arbeidsmarkedet avtok noe gjennom fjoråret og arbeidsledigheten har nå kommet opp på et nivå som er på linje med gjennomsnittet på 2010-tallet
Kapittel 3. Foreløpig nasjonalregnskap for 2023, side 51
Foreløpig nasjonalregnskap viser at bruttonasjonalprodukt (BNP) for Fastlands-Norge vokste
0,7 prosent fra 2022 til 2023, målt i faste priser. Den økonomiske utviklingen gjennom året var tilnærmet flat, og preget av høy innenlandsk prisstigning, økte renter og redusert etterspørsel fra husholdningene. Fall i prisene på petroleumsprodukter førte til at samlet BNP gikk ned 10,2 prosent, målt i løpende priser.
Kapittel 4. Befolkning, side 69
Høy innvandring fra Ukraina bidro til sterk befolkningsvekst i 2023. Nord-Norge opplevde den største økningen i antall innbyggere siden 1955. Vi ser tendenser til at innvandringen bremser sentraliseringen på kort sikt. Fødselsoverskuddet gikk opp i 2023, et økt antall fødsler, samt et redusert antall dødsfall var begge medvirkende faktorer til den positive utviklingen.
Kapittel 5. Fra oljeprissjokk til kraftkrise: Økonomisk turbulens og statistikk, side 80
Etter en pandemi, deretter krig i Ukraina og skyhøye energipriser er det nærliggende å stille spørsmål ved om slike store og uventede hendelser påvirker de løpende statistikkene som utarbeides. Vil eventuelle misvisende statistikker påvirke den økonomiske politikken som føres?
Kapittel 6. Pensjonssystemet – hvor skal vi?, side 92
Alle land som står overfor en aldrende befolkning og økt press på offentlige finanser vurderer tiltak for å dempe veksten i framtidige pensjonsutgifter. Typiske tiltak er å øke aldersgrensene, justere ytelsene eller styrke arbeidsinsentivene i pensjonssystemet. Samtidig ønsker man å ivareta fordelingshensyn som å sikre at de laveste ytelsene er tilstrekkelig gode og at ordningene er rimelig rettferdige.
Kapittel 7. Konfliktfylte mål og virkemidler i klimapolitikken, side 104
Klimapolitikken har mange mål og virkemidler, og noen kan stå i konflikt med hverandre og andre samfunnsmål. I dette kapittelet ser vi nærmere på noen slike konflikter, spesielt knyttet til klimatiltak og arealbruk.