Under følger en oppsummering av hvert kapittel i publikasjonen.
Noreg, som ein liten og open økonomi, vart i året som gjekk påverka av
fleire internasjonale hendingar som tydeleg viste kor sårbar norsk økonomi
er for globale sjokk og utviklingstrekk.
Kapittel 1. Konjunkturutviklingen internasjonalt, side 5
De økonomiske utsiktene for våre handelspartnere har forverret seg siden forrige konjunkturrapport. Trump-administrasjonens politikkomlegginger har skapt usikkerhet rundt de framtidige rammebetingelsene for amerikansk økonomi og internasjonal handel.
Kapittel 2. Konjunkturutviklingen i Norge, side 13
I to og et halvt år har den økonomiske veksten i Norge vært beskjeden. Høy inflasjon og påfølgende renteøkninger har bidratt til å dempe aktiviteten. Samtidig har arbeidsledigheten økt fra et lavt nivå.
Kapittel 3. Rekordmange bor alene – mange unge menn ufrivillig, side 48
I 2024 bodde én av fem nordmenn alene, flest av dem i storbyene. Det er særlig mange yngre menn og eldre kvinner som bor alene. Én av fire enslige har kjæreste, og menn er i større grad enn kvinner «ufrivillig » enslige. De ufrivillig enslige er minst fornøyde med singeltilværelsen. Enslige er mindre fornøyde med boligsituasjonen og har oftere problemer med å få «endene til å møtes» i hverdagen enn de som bor med en partner.
Kapittel 4. Kompetansebehov i arbeidsmarkedet og tilbudet av sykepleiere, side 63
Perspektivmeldingen varsler kamp om arbeidskraften, og flere utredninger peker på knapphet på sykepleiere og andre helsearbeidere. Hva vet vi om behovet framover, og i hvilken grad vil dagens søkere til utdanninger bidra til å dekke framtidige behov?
Kapittel 5. Produktivitet – myter og fakta, side 75
I august 2024 ble Perspektivmelding 2024 (Meld. St. 31 (2023–2024) lagt fram. Den løfter fram noen hovedutfordringer som Norge står overfor, blant annet behov for arbeidskraft, for omstilling og fortsatt god fordeling. I tillegg peker meldingen på at for å opprettholde velstandsveksten i Norge, må produktiviteten i økonomien økes.
Kapittel 6. Norges klimapolitikk mot 2035, side 87
I Parisavtalen (2015) er nesten alle verdens land gått sammen om å koordinere satsingen mot å begrense klimaendringer. Det overordnede målet er å stabilisere global oppvarming til godt under 2°C innen 2100 og strebe etter 1,5°C.