Fylkesfordelt nasjonalregnskap, 2011

I Oslo lå bruttoproduktet per sysselsatt om lag 20 prosent over landsgjennomsnittet i 2011. Dette må sees i sammenheng med næringssammensetningen i fylket. Fylket er preget av en stor andel tjenesteytende næringer med høyt bruttoprodukt per sysselsatt. En tredjedel av Oslos bruttoprodukt kommer fra bank- og finansvirksomhet, IKT, teknisk tjenesteyting og eiendomsdrift, og disse tjenestenæringene bidro til et høyt bruttoprodukt per sysselsatt. En betydelig andel av disse næringene, blant annet nærmere halvparten av IKT og bank- og finansvirksomheten i landet, er lokalisert i Oslo. Ellers utgjorde varehandel rundt 15 prosent av samlet bruttoprodukt. Tallene viser at bruttoproduktet for denne næringsgruppen regnet per sysselsatt var nærmere 80 prosent høyere i Oslo enn det som var gjennomsnittet for varehandel på landsbasis.

Også Rogaland høyt over gjennomsnittet

Rogalands bruttoprodukt per sysselsatt lå om lag 6 prosent over landsgjennomsnittet. Fylket huser om lag 60 prosent av produksjonen i tjenestenæringene tilknyttet olje- og gassutvinning. I tillegg har fylket en stor del av den landbaserte virksomheten i tilknytning til utvinningsnæringen. I Rogaland utgjorde disse næringene oppunder 20 prosent av bruttoproduktet, og de er karakterisert ved å ha et høyt bruttoprodukt per sysselsatt.

Hordaland, Akershus, Vest-Agder og Møre og Romsdal lå mellom 1 og 4 prosent over landsgjennomsnittet. I Akershus og Hordaland var det mange av de samme tjenestenæringene som i Oslo som trakk opp. Kraftnæringene har jevnt over høyt bruttoprodukt per sysselsatt og trekker dermed opp i alle fylker der de er representert.

I Vest-Agder og Møre og Romsdal utgjorde industrinæringene om lag 20 prosent av bruttoproduktet. Relativt sett har industrien i disse fylkene høye bruttoprodukt per sysselsatt, noe som bidro til å trekke opp totalen i disse fylkene. I Møre og Romsdal trakk i tillegg utenriks sjøfart opp, et næringsaggregat som blant annet omfatter forsyning og andre sjøtransporttjenester offshore.

Stor andel offentlig forvaltning – lavt bruttoprodukt per sysselsatt

Lavest bruttoprodukt per sysselsatt hadde Nord-Trøndelag, etterfulgt av Oppland, Hedmark, Østfold, Finnmark, Troms og Vest Agder. Disse fylkene lå mellom 11 og 19 prosent under landsgjennomsnittet.

Alle disse fylkene har en relativt sett høy andel av offentlig tjenesteyting. Offentlig forvaltning utgjorde rundt 30 til 40 prosent av fylkenes bruttoprodukt. Til sammenligning utgjorde offentlig tjenesteyting på landsbasis en fjerdedel av bruttoproduktet.

I motsetning til det som er tilfellet ved markedsrettet produksjon, blir bruttoproduktet i offentlig forvaltning konvensjonelt beregnet uten å inkludere kapitalavkastning. Det medfører at bruttoprodukt per sysselsatt i offentlig tjenesteyting blir lavere enn for eksempel i privat tjenesteyting.

Offentlig tjenesteyting er arbeidsintensiv. De syv ovennevnte fylkene hadde sysselsettingsandeler i offentlig tjenesteyting på rundt 35 til 45 prosent. Til sammenligning er andelen på landbasis en tredjedel.

Hovedstaden har høyest disponibel inntekt per innbygger for husholdningene

I likhet med målingen av bruttoproduktet per sysselsatt hadde Oslo høyest disponibel inntekt per innbygger. Hovedstaden lå 12 prosent over landsgjennomsnittet, og den disponible inntekten per innbygger var 255 000 kroner. Rogaland hadde nest høyest disponibel inntekt per innbygger, med 5 prosent over landsgjennomsnittet. Det er lønnsinntekt som er den største komponenten i husholdningenes disponible inntekt.

Lavest disponibel inntekt per innbygger hadde Nord-Trøndelag. Dette fylket lå 10 prosent under landsgjennomsnittet, og den disponible inntekten per innbygger var i overkant av 205 000 kroner. Tallene viser at disponibel inntekt er jevnere fordelt mellom fylkene enn bruttoprodukt per sysselsatt.