Fylkesfordelt nasjonalregnskap, 2014

Tallene for bruttoprodukt per sysselsatt for 2014 viser samme bilde som tidligere år. Om et fylke ligger over eller under landsgjennomsnittet, bestemmes i hovedsak av næringsstrukturen i fylket. 

Næringsgrupper som kjennetegnes ved høyt bruttoprodukt per sysselsatt, er sterkt representert i hovedstaden. Dette gjelder blant annet finansielle tjenester, der omtrent halvparten av virksomhetene ligger i Oslo. Andre næringer med høyt bruttoprodukt per sysselsatt er for eksempel eiendomsdrift, IKT-virksomhet og teknisk tjenesteyting. Om lag en tredel av disse gruppene er lokalisert i Oslo, og de utgjorde til sammen over en tredel av hovedstadens bruttoprodukt. 

Oljen trekker opp tallene for Rogaland

Rogaland lå 7 prosent over landsgjennomsnittet målt som bruttoprodukt per sysselsatt. Næringsstrukturen i det sørligste vestlandsfylket er spesielt preget av tjenester tilknyttet utvinning av olje og gass og den landbaserte delen av petroleumsnæringen. Til sammen utgjorde disse omtrent en femtedel av Rogalands bruttoprodukt. Begge næringene kjennetegnes ved et høyt bruttoprodukt per sysselsatt, uavhengig av hvilket fylke de ligger i. Rogaland er vertsfylke for om lag 60 prosent av de landbaserte virksomhetene i disse to næringene. Videre har oljefylket viktige bidrag fra samme tjenesteytende næringer som Oslo. 

Akershus og Hordaland lå 3 prosent over landsgjennomsnittet. Næringsstrukturen i i disse to folkerike fylkene ligner på næringsstrukturen i hovedstaden. Hordaland og Akershus har allikevel større andel andre næringer som har lavere bruttoprodukt per sysselsatt enn tjenestenæringene i Oslo. Hordaland har for eksempel noe større andel industri, mens Akershus har større innslag av varehandel. 

Industri viktig i nordvest og sør

Møre og Romsdal lå 1 prosent over landsgjennomsnittet. Et kjennetegn ved næringsstrukturen i det nordligste vestlandsfylket er at det har relativt stort innslag av industri. I 2014 utgjorde bidraget fra industrien 17 prosent av fylkets BNP. De klart største industrinæringene var verftsindustri og produksjon av metallvarer, maskiner og utstyr, i tillegg til næringsmiddelindustri. Næringsmiddelindustrien har nær tilknytning til fiske og aquakultur, og nærmere 20 prosent av bruttoproduktet for denne primærnæringen kommer fra fylket. 

Vest-Agder lå like under landsgjennomsnittet og har mange fellestrekk med Møre og Romsdal ved at industrien sto for over 20 prosent av bruttoproduktet i fylket. 

Stor andel offentlig forvaltning gir lavt bruttoprodukt per sysselsatt

Lavest bruttoprodukt per sysselsatt var det i Oppland, Nord-Trøndelag og Hedmark. Bruttoproduktet per sysselsatt i disse fylkene lå mellom 17 og 20 prosent under gjennomsnittet for fastlandet. 

Kjennetegnet ved mange fylker som har lavt bruttoprodukt per sysselsatt, er at de har stor andel av offentlig forvaltning. Offentlig tjenesteyting, som er arbeidsintensiv, utgjorde rundt 30 til 40 prosent av fylkenes bruttoprodukt, mens forvaltningen på landbasis utgjorde en fjerdedel av bruttoproduktet. 

I motsetning til det som er tilfellet ved markedsrettet produksjon, blir bruttoproduktet i offentlig forvaltning beregnet basert på kostander. Det betyr at kapitalavkastning ikke inkluderes, og medfører at bruttoprodukt per sysselsatt blir lavere enn i markedsrettet virksomhet. 

Jevnt fordelt disponibel husholdningsinntekt

Husholdningenes disponible inntekt per innbygger fordelte seg i grove trekk som ved tidligere årganger. Østfold, Hedmark og Nord-Trøndelag lå 8-9 prosent under landsgjennomsnittet. På den andre siden stakk de mest folkerike fylkene, Oslo, Akershus, Hordaland og Rogaland, seg ut med disponibel inntekt per innbygger mellom 2 og 9 prosent over landsgjennomsnittet. I Oslo var disponibel inntekt nærmere 266 000 kroner per innbygger. Dette var høyest i landet, og til sammenlikning var landsgjennomsnittet på 243 000 kroner. Lønnsinntektene per innbygger var noe høyere i Rogaland enn i Oslo, mens netto formuesinntekter og driftsresultatet, som omfatter næringsinntekter, var høyest i hovedstaden.