10251_not-searchable
/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/statistikker/fnr/arkiv
10251
Oslo, Rogaland og Hordaland på BNP-toppen
statistikk
2004-09-30T10:00:00.000Z
Nasjonalregnskap og konjunkturer;Svalbard
no
fnr, Fylkesfordelt nasjonalregnskap, bruttonasjonalprodukt, BNP, verdiskaping, BNP per innbygger, bruttoinvesteringer, konsum i husholdningene, inntekter i husholdningene, disponibel inntekt, bruttoprodukt etter næring, lønnskostnader, sysselsatteNasjonalregnskap, Nasjonalregnskap og konjunkturer, Nasjonalregnskap og konjunkturer, Svalbard
false

Fylkesfordelt nasjonalregnskap, 2001

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Oslo, Rogaland og Hordaland på BNP-toppen

Kun Oslo, Rogaland og Hordaland hadde et bruttoregionalprodukt (BNPR) per innbygger over landsgjennomsnittet i 2001. BNPR per sysselsatt var langt jevnere fordelt. Forskjeller i bosettingsmønster og næringsstruktur vises i det fylkesfordelte nasjonalregnskapet.

I Oslo er bruttoregionalproduktet per innbygger om lag dobbelt så høyt som landsgjennomsnittet, dersom vi holder olje- og gassvirksomheten utenfor. En stor del av verdiskapingen i Oslo kommer fra personer som er bosatt i andre fylker, hovedsakelig i Akershus. Statistisk sentralbyrå har beregnet tall for Oslo og Akershus som én region for å se disse fylkene samlet. I Oslo er BNPR per sysselsatt 17 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. Til sammenligning ligger Finnmark 29 prosent under landsgjennomsnittet for BNPR per innbygger og 20 prosent under for BNPR per sysselsatt. Figuren viser den fylkesfordelte verdiskapingen per innbygger og sysselsatt som indeks i forhold til landsgjennomsnittet, der landsgjennomsnittet settes lik 100.

Bruttoprodukt per innbygger og per sysselsatt, etter fylke. 2001. Hele landet eksklusiv ekstrafylket=100

Sammenlignet med 2000 økte bruttoregionalproduktet mest i Vestfold. Dette skyldes imidlertid vesentlig nytt datagrunnlag for sjøfartsnæringene, der ny strukturstatistikk nå ligger til grunn for fylkesfordelingen. Ekstrafylket var det eneste fylket der BNPR sank. ( Virksomhet som ikke kan knyttes til noe bestemt fylke , legges til et konstruert " ekstra " fylke . Ekstrafylket omfatter virksomheten på kontinentalsokkelen , Svalbard , militære baser i utlandet , ambassader o . l .) Veksten i Finnmark var imidlertid svært svak.

Forskjellig næringsstruktur

Fylkesvise forskjeller i BNPR per sysselsatt skyldes i hovedsak ulik næringsstruktur. Forskjellene er belyst ved å beregne en indeks for BNPR per sysselsatt der hele landet er satt lik 100. Fylker med kapitalintensive næringer har en tendens til å få høyere indeks enn fylker med mindre kapitalintensive næringer. Høy andel av primærnæringene trekker indeksen ned. Innenfor tjenesteyting vil finansnæringen og spesielt kompetansekrevende virksomhet trekke indeksen opp. Finnmark, som sysselsetter relativt mange i offentlig forvaltning, har en lavere indeks enn Rogaland med et stort antall oljerelaterte næringer. Høyest bruttoprodukt per sysselsatt finner vi i sekundærnæringene med nær 540 000 kroner i gjennomsnitt, der olje- og gassvirksomheten står for halvparten av verdiskapingen. I primærnæringene var bruttoproduktet per sysselsatt på 280 000 kroner i gjennomsnitt, mens det i tjenesteytende næringer var på 460 000 kroner. Bruttoregionalprodukt per sysselsatt er høyest i Oslo, Hordaland og Rogaland. I motsatt ende av skalaen finner vi de nordligste fylkene, Nord-Trøndelag og Oppland.

Hovedtall fylkesfordelt nasjonalregnskap, per innbygger og per sysselsatt. 2001. Hele landet ekskl. ekstrafylket=100
  Bruttonasjonalprodukt (BNPR)(mill. kr) Sysselsatte personer (1 000) Bruttoinvestering i fast realkapital (mill. kr) Antall innbyggere BNPR per innbygger BNPR per sysselsatt Konsum i husholdningene (mill. kr)
Uten ekstrafylket 1 180 824 2 293  222 687 4 513 751  261 606  514 947  
Hele landet 1 526 233 2 310  278 937 4 513 751  100  100  624 448
               
østfold 50 399  109 9 219  251 889 76 90 33 880
Akershus  108 634  223 22 545  474 657 87 95 70 349
Oslo/Akershus  378 265  671 65 786  985 314  147  109  153 463
Oslo  269 630  448 43 241  510 658  202  117 83 114
Hedmark 38 387 81 6 590  187 982 78 92 25 000
Oppland 35 406 80 6 617  183 327 74 86 23 851
Buskerud 54 474  110 10 004  239 313 87 96 33 621
Vestfold 47 457 95 10 897  215 743 84 97 29 587
Telemark 36 345 70 6 694  165 653 84  100 22 242
Aust-Agder 21 417 43 4 729  102 830 80 97 13 329
Vest-Agder 34 609 67 7 290  157 365 84  100 20 406
Rogaland  101 135  189 18 439  378 300  102  104 51 051
Hordaland  115 293  215 23 616  438 283  101  104 59 471
Sogn og Fjordane 24 923 51 4 980  107 435 89 96 13 909
Møre og Romsdal 59 352  113 12 288  243 833 93  102 32 373
Sør-Trøndelag 64 614  130 11 366  265 594 93 97 35 682
Nord-Trøndelag 24 810 55 5 046  127 359 74 88 15 656
Nordland 48 065  106 9 441  237 899 77 88 30 755
Troms 32 159 75 6 849  151 725 81 84 20 114
Finnmark Finnmárku 13 715 33 2 836 73 910 71 80 10 058
Ekstrafylket  345 409 17 56 250  261 690 - - -

Høyest investeringer per sysselsatt i Vestfold

Investeringene per sysselsatt varierer mellom fylkene, noe som skyldes ulik næringsstruktur og kapitalintensitet. Hvis vi holder oljevirksomheten utenfor, var investeringene i gjennomsnitt på 97 000 kroner per sysselsatt. Investeringene var høyest i Vestfold med 115 000 kroner per sysselsatt. Det var store investeringer i godstransporten innenfor utenriks sjøfart som trakk investeringene opp. Lavest var investeringene i Hedmark med 81 000 kroner per sysselsatt.

Husholdningene i Oslo/Akershus hadde høyest konsum per innbygger

Husholdningene som er bosatt i Oslo og Akershus, hadde 13,0 prosent høyere konsum per innbygger enn gjennomsnittet for hele landet. Innbyggerne i denne landsdelen hadde også de høyeste disponible inntektene per innbygger, 12,5 prosent over landsgjennomsnittet. De primære inntektene (produksjons- og formuesinntekter) som tilfalt husholdningene er mer ujevnt fordelt over regionene, med Oslo/Akershus på topp, 26 prosent over landsgjennomsnittet regnet per innbygger.

Tabeller: